Auf der Suche nach einer besseren Welt

Auf der Suche nach einer besseren Welt. Vorträge und Aufsätze aus 30 Jahren («På leting etter en bedre verden. Foredrag og essayer fra 30 år») er en bok av den østerriksk-britiske filosofen Karl Popper. Boka kom ut på forlaget Piper (München) i 1984 og inneholder 16 av hans artikler og foredrag fra tidsrommet 1954 til 1983. Tre av kapitlene var oversatt fra engelsk (resten var opprinnelig tysk). Boka er (per 2015) oversatt til tolv språk.

Boka viser fremfor alt Popper som sosial- og politisk filosof. Et av hans hovedanliggender er å erstatte «den gamle etikken, [... som] forbyr det å begå feil», med en «ny yrkesetikk» for både vitenskapsfolk og politikere.^[1] Den «gamle etikken» er bygd på «idealet [... om] å være i besittelse av sannhet og sikkerhet», og fører til at autoriteter eller makthavere gjør alt for å skjule sine feil. Istedenfor bør man være åpen om og lære av sine egne og andres feil. En slik holdning krever åpenhet om feil og usikkerhet, dvs. selvkritikk, oppriktighet, toleranse, og dermed et åpent samfunn.

En sentral artikkel som gjengis i boka (kap. 5), er «samfunnsvitenskapenes logikk» fra 1962,^[2] som var utgangspunktet for positivismestriden (selv om hans kritikere i denne striden ikke ser ut til å ha lest artikkelen, som Popper påpeker i kap. 6). I dette essayet argumenterer Popper bl.a. at vitenskapsfolk verken kan eller bør være fullstendig objektive og verdifrie; at vitenskapens objektivitet ikke kan oppnås gjennom forskerens objektivitet, men gjennom et mangfold av oppriktige og kritiske forskere; at oppfatninga av naturvitenskapen som mer objektiv og verdifri enn samfunnsvitenskapen beror på en misforståelse av naturvitenskapen; og at samfunns- og naturvitenskapene derfor er likere i sin metode enn mange gir inntrykk av.

Bokas tittel er henta fra et foredrag som er gjengitt som kapittel 1.^[3] Dette er mer erkjennelses- og vitenskapsteoretisk enn resten av boka, og argumenterer at samtlige livsformer bestandig søker etter bedre livsbetingelser. Dette gjør organismer til aktive deltagere i den darwinistiske evolusjonen. Mennesket har utover dette evolvert muligheten til en kritisk diskusjon av måter å forbedre verden på før disse settes ut i livet.

Referanser

^ Sitatene i dette avsnittet er fra kap. 14, s. 227f; opprinnelig publisert som: K.R. Popper (1983). «Duldsamkeit und intellektuelle Verantwortlichkeit». I F. Kreuzer. Offene Gesellschaft – offenes Universum (3 utg.). Wien: Deuticke. s. 103–117.
^ K.R. Popper (1962). «Die Logik der Sozialwissenschaften». Kölner Zeitschrift für Soziologie und Sozialpsychologie. 14: 233–248.
^ K.R. Popper (1982). «Erkenntnis und Gestaltung der Wirklichkeit». I O. Molden. Erkenntnis und Gestaltung der Wirklichkeit. Wien: Österreichisches College. s. 15–54.

Eksterne lenker

Tilgjengeligheten av boka ved ulike bibliotek og bokhandlere,
- tyske utgaver:
  - ISBN 3492106994
  - ISBN 3492206999
- engelske utgaver:
  - ISBN 0415087740
  - ISBN 9780203535486

Autoritetsdata

[1] Sitatene i dette avsnittet er fra kap. 14, s. 227f; opprinnelig publisert som: K.R. Popper (1983). «Duldsamkeit und intellektuelle Verantwortlichkeit». I F. Kreuzer. Offene Gesellschaft – offenes Universum (3 utg.). Wien: Deuticke. s. 103–117.

[2] K.R. Popper (1962). «Die Logik der Sozialwissenschaften». Kölner Zeitschrift für Soziologie und Sozialpsychologie. 14: 233–248.

[3] K.R. Popper (1982). «Erkenntnis und Gestaltung der Wirklichkeit». I O. Molden. Erkenntnis und Gestaltung der Wirklichkeit. Wien: Österreichisches College. s. 15–54.

[1]

[2]

[3]