Atlant

Atlant (fra gresk atlas; etter mytologiske Atlas)^[1] er en kunsthistorisk betegnelse for en søyle og pilaster i form av en kraftig mannskikkelse som i bærende stilling. Betegnelsen har navn etter en figur fra gresk mytologi; Atlas, som var dømt til bære himmelhvelving på sine skuldre i all evighet.^[2] Begrepet atlantes er det greske flertall av navnet Atlas. Det alternative begrepet, telamones, er også avledet fra en senere mytologisk helt, Telamon, en av argonautene, som var faren til helten Ajax.^[3] Den romerske betegnelsen for en slik skulpturell støtte er telamon (flertall telamones eller telamons).^[4] Den skulpturelle figuren ble benyttet både som søyler eller pilastere i gresk og romersk byggekunst, og ble gjenopplivet i barokkens arkitektur og maleri.^[4]

Karyatider

Karyatiden er den kvinnelige forløperen til denne arkitektoniske formen i Hellas, en kvinne som står i stedet for hver søyle eller søyle. Det greske begrepet karyatides betyr bokstavelig talt «jomfruer/ugifte kvinner fra byen Karyai»,^[5] en gammel by på Peloponnes. Karyai hadde et tempel dedikert til gudinnen Artemis i hennes aspekt av Artemis Karyatis. Disse skulpturfigurene finnes i Delfi og ved Erekhtheion på Akropolis i Athen for Athene. De er vanligvis i en jonisk kontekst og representerte en rituell assosiasjon med gudinnene som ble tilbedt innenfor.^[6]

Atlanter

Atlanten er vanligvis i naturlig størrelse eller større. Kroppen til mange atlanter blir til en rektangulær søyle eller et annet arkitektonisk trekk rundt midjenivået, en funksjon lånt fra begrepet. Posisjonen og uttrykket til atlanter viser veldig ofte deres anstrengende innsats i å bære den tunge belastningen av bygningen, noe som sjelden er tilfelle med karyatider.

Atlanter uttrykker ekstrem innsats i deres funksjon: hodene bøyd forover for å støtte vekten av strukturen over dem på skuldrene, underarmene løftes ofte for å gi ekstra støtte, og gir et arkitektonisk motiv. Atlanter og karyatider ble bemerket og omtalt av den romerske arkitekten Vitruvius, hvis beskrivelse av strukturene,^[7] snarere enn overlevende eksempler, overførte ideen om atlanter til renessansens arkitektoniske vokabular.

Bakgrunn og opprinnelse

Ikke bare gikk karyatidene foran atlantene, men lignende arkitektoniske figurer hadde allerede blitt laget i oldtidens Egypt av menneskeskapte monolitter. Det var også lignende figurer i et sumeriske tempelet i Uruk fra rundt 1413 f.Kr., samt ved det mektige og uferdige gravstedet som ble hogd ut av fjellet nær Persepolis for Dareios III av Persia (død 330 f.Kr.).^[8]

Atlanter oppsto på gresk Sicilia og i Magna Graecia, tilsvarende sørlige Italia. |De eldste bevarte atlanterne er sammenfalne skulpturer fra Olympeion, det greske tempelet til Zevs, i Agrigento på Sicilia. Disse 8 meter statuene har vært liggende utstrakt og horisontalt i flere århundrer etter at de falt overende, men har på 2020-tallet blitt restaurert på en omdiskutert måte ved skulpturene er blitt reist og støttet av en moderne 12 meter stålstruktur.^[9]^[10]

I løpet av 1700- og 1800-tallet ble atlantere benyttet som en del av utformingen av flere bygninger som lignet mye på greske originaler. Deres inkludering i den endelige utformingen av portikoen til museet Eremitasjen i St. Petersburg, som ble bygget for tsar Nikolaj I av Russland på 1840-tallet, gjorde bruken av atlanter spesielt fasjonabel. Hermitage-portikoen inneholder ti enorme atlanter, omtrent tre ganger i naturlig størrelse, skåret ut av sortavala granitt, som ble designet av Johann Halbig og utført av billedhuggeren Alexander Terebenev (og rundt 150 steinhoggere). ^[11]

Mesoamerika

Lignende utskårne steinsøyler eller søyler i form av kraftige menn på noen steder i det førkolumbiske Mesoamerika kalles typisk sett for atlantiske figurer, men de står fritt uten arkitektonisk funksjon og holder ikke oppe noe. Disse figurene anses å være «massive statuer av toltlekiske krigere».^[12]

Eksempler

Basilica di Santa Croce, Lecce, Italia
Casa degli Omenoni, Milano, Italia
Kirken til Sankt Georg og Lange Reihe 71, Geburtshaus von Hans Albers, Hamburg, Tyskland
Dům U Čtyř mamlasů, Brno, Tsjekkia
Eremitasjen, St. Petersburg, Russland
Hus i Kanałowa Str. 17, Poznań, Polen
Palazzo Davia Bargellini, Bologna, Italia
Pavilion Vendôme, Aix-en-Provence, Frankrike
Porta Nuova, Palermo, Italia
Sanssouci, Potsdam, Tyskland
Sunshine Marketplace, Victoria, Australia
Olympeion, Valle dei Templi, Agrigento på Sicilia, Italia
Palasset Tyszkiewicz, Warszawa, Polen
Palasset Zwinger, Tyskland
Wayne County Courthouse, Wooster, Ohio, USA

Galleri

Sumerisk fasade tempelet for Inanna til Karaindasj (Kara-indaš), Uruk, ca. 1413 f.Kr.,høyde: 211 cm, Vorderasiatisches Museum Berlin, Tyskland
Første søylehall, med åtte Osiris-statuer av Ramses II, Abu Simbel, Egypt, 1200-tallet f.Kr.
Modell av det antikke greske tempelet til Zevs i Agrigento, Sicilia, 400-tallet f.Kr., Agrigento-museet
Antikk gresk atlant fra tempelet til Zevs i Agrigento, 400-tallet f.Kr., Agrigento-museet
Store, frittstående toltekiske krigere, Tula, Hidalgo, Mexico, ca. 900–1100 e.Kr., omtrentlig høyde: 4.88 m^[13]
Maya: knelende atlantlignende figur, 900-1250, kalkstein, Musée du quai Branly, Paris
Romansk kapitél klosteret Abbaye de Mozac i Mozac, Frakrike, ca. 1000-tallet
Restene av Triton-formede atlanter fra Odeon til Agrippa, Athen, Hellas
Romanske atlanter i lenker ved Notre-Dame de Laon, Frankrike, 1100-tallet
Gotiske atlanter på Notre-Dame de Laon, Frankrike, 1100-1200-tallet
Renessanse-atlanter på gårdsplassen til Palazzo del Te, i forstedene til Mantova, Italia, utformet av Giulio Romano, 1524–1534
Renessanse-atlanter på gårdsplassen til Maison Maillard, Dijon, Frankrike, tilskrevet Hugues Sambin, 1561
Renessansepeis med atlanter i ballsalen til Fontainebleau slott, Frankrike, ukjent arkitekt, ukjent dato
Manieristiske atlanter fra Santuario della Beata Vergine dei Miracoli, Saronno, Italia, utformet av Pellegrino Tibaldi, 1596-1613
barokkatlanter ved døråpningen til Hôtel de Ville, Toulon, Frankrike, av Pierre Puget, 1656
Barokkdesign av karyatider (venstre) og atlanter (høyre), som hver symboliserer en sesong av året, av Jean Le Pautre, ca. 1670–1680, etsning på papir
Barokkatlanter av en lenestol, av Andrea Brustolon, ca 1700-1715, tre og møbeltrekk, Ca' Rezzonico, Venezia
Rokokkoatlanter i Schleissheim-palasset, München, Tyskland, sannsynligvis av Joseph Effner, tidlig på 1700-tallet
Chinoiserie-atlanter for Japanisches Palais, Dresden, Tyskland, 1715-1731
Rokokko-atlanter fra Zwinger, Dresden, Tyskland, utformet av Matthäus Daniel Pöppelmann, 1719^[14]
Rokokkoatlanter ved Sanssouci, Potsdam, Tyskland, av Georg Wenzeslaus von Knobelsdorff, 1748^[15]
Rokokkoatlanter i Cuvilliés-Theater, München, Tyskland, av François de Cuvilliés, 1751–1753^[16]
Louis-seize-stil altanter på en kommode, av Jean-Henri Riesener, 1775, forgylt brone, marmorplate og forskjellige tresorter, Musée Condé, Chantilly, Frankrike^[17]
Klassisistiske atlanter til den nye Eremitasjen, St. Petersburg, Russland, utformet av Leo von Klenze og skulpturert av Alexandre Terebeniov, 1842—1851
Nyrokokko-atlanter på fasaden til Belosselski-Beloserski--palasset, St. Petersburg, utformet av Andrej Stakenschneider, 1847-1848
Nybarokke atlanter ved Palais de la Bourse, Lyon, Frankrike, 1854-1860
Klassisistiske atlanter av Merkur og en karyatid av Minerva ved Rue Édouard-Herriot nr. 39, Lyon, skulpturert av Joseph-Hugues Fabisch, 1863
Klassisistiske atlanter ved Place d'Estienne-d'Orves no. 2, Paris, skulpturert av Joseph Caillé og arkitekt Ch. Forest, 1866
Atlanter i Napoleon III-stil ved Wayne County Courthouse, Wooster, Ohio, USA, ca 1887-89.
Nybarokke atlanter på Catargiu-huset, dagens Union Museum, Iași, Romania, ca. 1880
Nygotiske engler som atlanter på Petrópolis-katedralen, Petrópolis, Brasil, utformet av Francisco Caminhoá, 1884–1925
Beaux-Arts atlanter ved en monumental inngang i Paris, ukjent arkitekt og skulptør, ca. 1900
Nyrokokko-atlanter ved Siebensterngasse no. 4-6, Wien, Østerrike, ca. 1900
Beaux-Arts atlanter i Café Bibent Place du Capitole no. 5, Toulouse, Frankrike, 1900-1910^[18]
Beaux-Arts atlanter ved Rue de Rivoli no. 45, Paris, 1905
Nygotiske atlanter ved Kniazia Romana-gate no. 6, Lviv, Ukraina, utformet av Adolf Piller og Roman Volpel, 1913
Art deco-atlanter ved graven til Străjescu-familien Bellu-kirkegården, București, Romania, av George Cristinel, 1934^[19]
Postmodernisterne atlanter ved kunstgalleriet Florence de Voldère (Avenue Matignon no. 34), Paris, Jean-Jacques Fernier, 1998^[20]

Referanser

^ atlant, NAOB
^ Broby-Johansen, R. (1977): Kunstordbog, Thaning og Appel, s. 16.
^ Hersey, George (1998): The Lost Meaning of Classical Architecture. Cambridge, MA: MIT Press. s. 125, 126.
^ ^a ^b «atlant, atlantid, or atlas», Artlex. Arkivert fra originalen 4. mai 1999.
^ Broby-Johansen, R. (1977): Kunstordbog, Thaning og Appel, s. 104.
^ Harris, Cyril M., red. (1983): Illustrated Dictionary of Historic Architecture, Dover Publications, New York.
^ Vitruvius: De Architectura, 6.7.6.
^ Huyghe, Guy, red. (1981): Larousse Encyclopedia of Prehistoric and Ancient Art, London: Hamlyn, s. 299
^ «Colossal Atlas statue to be raised upright in Sicily’s Valley of the Temples», Archaeology, 16. juli 2020.
^ Carvajal, Guillermo: «Colossal Telamon from the Temple of Zeus at Agrigento», La Brújula Verde, 29. februar 2024
^ «Atlantes of the Hermitage», Public art around the world
^ Evans, Susan (2008): Ancient Mexico and Central America: Archaeology and Culture History. London: Thames & Hudson Ltd. s. 42.
^ Robertson, Jean; Hutton, Deborah (2022): The History of Art: A Global View: Prehistory to the Present. Thames & Hudson. ISBN 978-0-500-02236-8; s. 505.
^ all, William (2019): Stone. Phaidon. ISBN 978-0-7148-7925-3; s. 185.
^ Irving, Mark (2019): 1001 Buildings You Must See Before You Die. Cassel Illustrated. ISBN 978-1-78840-176-0; s. 215.
^ Irving, Mark (2019): 1001 Buildings You Must See Before You Die. Cassel Illustrated. ISBN 978-1-78840-176-0; s. 217.
^ Droth, Martina; Sheriff, Mary D.; Scott, Katie; Hellman, Mimi; Bremer-David, Charissa (2009): Taking Shape - finding sculpture in the decorative arts. The Henry Moore Foundation. ISBN 978-1-905462-21-6; s. 192.
^ Café Bibent, Pop.culture.gouv.fr.
^ Criticos, Mihaela (2009): Art Deco sau Modernismul Bine Temperat - Art Deco or Well-Tempered Modernism (på rumensk og engelsk). SIMETRIA. ISBN 978-973-1872-03-2; s. 79.
^ «34, avenue Matignon», Pss-archi.eu.

Eksterne lenker

(en) Atlantes – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

[1] tlant, NAOB

[2] Broby-Johansen, R. (1977): Kunstordbog, Thaning og Appel, s. 16.

[3] Hersey, George (1998): The Lost Meaning of Classical Architecture. Cambridge, MA: MIT Press. s. 125, 126.

[Artlex-4] «atlant, atlantid, or atlas», Artlex. Arkivert fra originalen 4. mai 1999.

[5] Broby-Johansen, R. (1977): Kunstordbog, Thaning og Appel, s. 104.

[6] Harris, Cyril M., red. (1983): Illustrated Dictionary of Historic Architecture, Dover Publications, New York.

[7] Vitruvius: De Architectura, 6.7.6.

[8] Huyghe, Guy, red. (1981): Larousse Encyclopedia of Prehistoric and Ancient Art, London: Hamlyn, s. 299

[9] «Colossal Atlas statue to be raised upright in Sicily’s Valley of the Temples», Archaeology, 16. juli 2020.

[10] Carvajal, Guillermo: «Colossal Telamon from the Temple of Zeus at Agrigento», La Brújula Verde, 29. februar 2024

[11] «Atlantes of the Hermitage», Public art around the world

[12] Evans, Susan (2008): Ancient Mexico and Central America: Archaeology and Culture History. London: Thames & Hudson Ltd. s. 42.

[13] Robertson, Jean; Hutton, Deborah (2022): The History of Art: A Global View: Prehistory to the Present. Thames & Hudson. ISBN 978-0-500-02236-8; s. 505.

[14] , William (2019): Stone. Phaidon. ISBN 978-0-7148-7925-3; s. 185.

[15] Irving, Mark (2019): 1001 Buildings You Must See Before You Die. Cassel Illustrated. ISBN 978-1-78840-176-0; s. 215.

[16] Irving, Mark (2019): 1001 Buildings You Must See Before You Die. Cassel Illustrated. ISBN 978-1-78840-176-0; s. 217.

[17] Droth, Martina; Sheriff, Mary D.; Scott, Katie; Hellman, Mimi; Bremer-David, Charissa (2009): Taking Shape - finding sculpture in the decorative arts. The Henry Moore Foundation. ISBN 978-1-905462-21-6; s. 192.

[18] Café Bibent, Pop.culture.gouv.fr.

[19] Criticos, Mihaela (2009): Art Deco sau Modernismul Bine Temperat - Art Deco or Well-Tempered Modernism (på rumensk og engelsk). SIMETRIA. ISBN 978-973-1872-03-2; s. 79.

[20] «34, avenue Matignon», Pss-archi.eu.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]

[15]

[16]

[17]

[18]

[19]

[20]