Hopp til innhold

Athanasius Schneider

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Athanasius Schneider
Født7. apr. 1961Rediger på Wikidata (63 år)
Tokmok
BeskjeftigelseTeolog, katolsk prest (1990–), katolsk biskop (2006–) Rediger på Wikidata
Embete
NasjonalitetTyskland
Våpenskjold
Athanasius Schneiders våpenskjold
Athanasius Schneider på Commons

Athanasius Schneider (opprinnelig fornavn Anton; født 1961) er en tysk romersk-katolsk biskop. Han har siden 2011 vært hjelpebiskop i erkebispedømmet Astana i Kasakhstan.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Schneiders foreldre var etniske tyskere (svartehavstyskere) fra Odessa i Ukraina. Foreldrene var Josef Schneider og Maria (født Trautmann).

Etter andre verdenskrig ble de deportert fra Berlin til en Gulag-leir i Krasnokamsk i Uralfjellene. Der ble familien involvert i den underjordiske katolske kirke. Schneiders mor Maria var en av dem som skjulte den ukrainske presten Oleksa Zaryckyj, som senere ble drept for sin tros skyld. Familien Schneider ble senere løslatt fra leiren og flyttet til Kirgisistan.[1] I 1969 flyttet de fra Sentral-Asia til Valga i Estland der Anton gikk på en russiskspråklig skole. I 1973 emigrerte de til Vest-Tyskland og slo seg ned i Rottweil.

Prest

[rediger | rediger kilde]

I 1982 ble Schneider medlem av regularklerikerne av Det Hellige Kors og tok i samband med dette ordensnavnet Athanasius. Fra 1984 til 1990 studerte han filosofi og teologi ved ordenens egne høyskole i Anápolis i Brasil. Han ble presteviet 25. mars 1990 av biskopen av Anápolis, Dom Manuel Pestana Filho. Deretter var han i sjelesorgen ved valfartskirken Vår Frue av Aparecida, og samtidig spiritual ved ordenens kloster der i byen.

Schneider studerte patristikk fra 1991 til 1993 i Roma, tok lisensiatgrad ved dominikaneruniversitetet Angelicum og gav deretter forelesninger i Anápolis om kirkefedrene. Doktortittelen fikk han i 1997 med en avhandling ved det pavelige institutt Augustinianum i Roma under professorene Prosper Grech og Vittorino Grossi over Hermas hyrde. Fra 1993 til 2001 var han tilknyttet sin ordens generalat i Roma. Fra 1999 gav han teologiske gjesteforelesninger ved presteseminaret i Karaganda, og i 2001 flyttet han dit. Der ble han spiritual og studierektor.

Hjelpebiskop i Karaganda

[rediger | rediger kilde]

Pave Benedikt XVI utnevnte ham til hjelpebiskop av Karaganda i Kasakhstan og titulærbiskop av Celerina den 4. april 2006. Den 2. juni 2006 ble Schneider viet til biskop i Peterskirken av kardinal Angelo Sodano; medkonsekrerende var den apostoliske nuntius Józef Wesołowski, og erkebiskop Jan Paweł Lenga, M.I.C., biskop av Karaganda.

Han virket som hjelpebiskop av Karaganda i fem år.

Hjelpebiskop i Astana

[rediger | rediger kilde]

Fem år senere, i 2011, ble han overflyttet til erkebispedømmet i Kasakhstans hovedstad Astana.

Schneider ble også generalsekretær for Kasakhstans bispekonferanse.

Den 10. juni 2019 publiserte biskop Schneider sammen med kardinalene Janis Pujats og Raymond Leo Burke og de biskopene Jan Paweł Lenga og Tomasz Peta dokumentet Declaration of Truths, med førti punkter som utlegger og forklarer den katolske tro og lære. Dokumentet var foranlediget av «den universelle læremessige forvirring og desorientering», som udertegnerne anser å råde innen den katolske kirke. Undertegnerne vender seg særskilt mot pave Frans erklæring Document on Human Fraternity for World Peace and Living Together, også kjent som Abu Dhabi-erklæringen[2] (publisert den 4. februar 2019), som blant annet hevder at mangfoldet av religioner er Guds vilje. De to kardinalene og de tre biskopene mener at den religion som ble født ut av troen på Jesus Kristus er den eneste religion som er blitt skapt ved Guds direkte vilje.[3][4][5]

Dominus est

[rediger | rediger kilde]

Biskop Schneider forfekter den tradisjonelle måte å motta den hellige kommunion, det vil si knelende og på tungen.[6] Dette utviklet han i boken Dominus est, utgitt i 2008.

Biskop Athanasius Schneider var del av stor internasjonal gruppe katolske kardinaler og biskoper fra hele verden i et åpent brev datert 2. august 2024 krevde at Den internasjonale olympiske komité (IOC) å «avvise» og «be om unnskyldning» for «den forsettlige hatefulle hån» av Jesu siste nattverd under åpningsseremonien til OL i Paris 2024.[7]

Der skrev de blant annet: «Med sjokk så verden på når sommer-OL i Paris åpnet med en grotesk og blasfemisk skildring av nattverden. Det er vanskelig å forstå hvordan troen til over 2 milliarder folk kan bli ... spottet. Vi, katolske biskoper fra hele verden, på vegne av kristne overalt, krever at Den olympiske komité avviser denne blasfemiske handling og ber alle troende om unnskyldning. Samtidig som det er vanskelig å tro at en slik forsettlig hatefull hån mot noen annen religion ville blitt vist på verdensscenen, truer denne foraktelige handlingen likevel mennesker av alle trosretninger eller de av ingen tro, idet det åpner døren for de med makt som gjør hva de vil mot folk de ikke liker. ...Nattverden var måltidet som Jesus fra Nasaret delte med sine nærmeste venner om natten før han døde for dem og for oss. Vi ber om at de som søker å skade andre med sin makt, og de som er skadet, vil etterligne hans selvoppofrende kjærlighet, slik at fred, anstendighet og gjensidig respekt kan gjenopprettes i verden.»

Episkopalgenealogi

[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Verker

[rediger | rediger kilde]
  • Propter Sanctam Ecclesiam Suam: Die Kirche als Geschöpf, Frau und Bau im Bußunterricht des Pastor Hermae. (Dissertation); ISBN 88-7961-030-9
  • Dominus est – Gedanken eines Bischofs aus Zentralasien über die Heilige Kommunion. SJM-Verlag, Neusäß 2008; ISBN 978-3-932426-44-5
  • Corpus Christi – Gedanken über die heilige Kommunion und die Erneuerung der Kirche. SJM-Verlag, Neusäß 2014; ISBN 978-3-940879-33-2

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Kazakhstan's Deep Christian Roots – ZENIT – English». Zenit.org. 28. juni 2010. Besøkt 1. april 2016. 
  2. ^ Brockhaus, Hannah (26. august 2019). «Pope Francis lends support to committee on Abu Dhabi declaration». Catholic News Agency (på engelsk). Arkivert fra originalen 13. september 2019. Besøkt 4. oktober 2020. 
  3. ^ «Declaration of the truths relating to some of the most common errorsin the life of the Church of our time» (PDF) (på engelsk). One Peter Five. 31. mai 2019. Arkivert fra originalen ( [PDF]) 20. januar 2021. Besøkt 20. januar 2021.  linjeskift-tegn i |format= på plass 124 (hjelp)
  4. ^ «Explanatory note to the “Declaration of the truths relating to some of the most common errors in the life of the Church of our time”» (PDF) (på engelsk). One Peter Five. 31. mai 2019. Arkivert fra originalen ( [PDF]) 20. januar 2021. Besøkt 20. januar 2021.  linjeskift-tegn i |format= på plass 124 (hjelp)
  5. ^ Pentin, Edward (10. juni 2019). «New ‘Declaration of Truths’ Affirms Key Church Teachings». National Catholic Register (på engelsk). EWTN News, Inc. Arkivert fra originalen 20. januar 2021. Besøkt 20. januar 2021. 
  6. ^ «Historical argument favors Communion on the tongue». Catholic Culture. Besøkt 9. november 2017. 
  7. ^ An Open Letter from Catholic Bishops to the International Olympic Committee, 2024-08-03
  8. ^ www.catholic-hierarchy.org schna, lest 26. desember 2020

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Athanasius_Schneider&oldid=24851509»