Asterolecaniidae
Asterolecaniidae | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Asterolecaniidae | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Insekter | ||
Orden | Nebbmunner | ||
Gruppe | Plantelus | ||
Økologi | |||
Antall arter: | ca. 250 i verden, 18 i Europa, én i Norge | ||
Habitat: | på planter | ||
Utbredelse: | alle verdensdeler | ||
Inndelt i | |||
|
Asterolecaniidae er en familie med plantelus som hører til gruppen skjoldlus, Coccoidea. De er insekter med sugende munndeler og hører til i den store gruppen nebbmunner.
Utseende
[rediger | rediger kilde]Disse skjoldlusene er nærmest runde sett ovenfra. Antenner og bein magler helt hos de voksne hunnene. Kroppen er dekket av et hornaktig skjold. De to første nynmfestadiene dekker seg med et gjennomsiktig sekret.
Levevis
[rediger | rediger kilde]De lever på ulike urter og løvtrær. Den eneste arten i Norge lever på kvister av eik. Vanligvis sitter disse skjoldlusene i små groper på greiner av vertsplanten. Langs kanten har de frynser av voks som tetter åpningen. Hunnen utvikler seg gjennom tre nymfestadier, hannene, som er sjeldne i denne gruppen, gjennom fem. Hunnen legger eggene sine bak seg under skjoldet, og skrumper selv etter hvert inn til den fremre delen.
Utbredelse
[rediger | rediger kilde]Asterloecaniidae finnes i alle økosoner, men har flest arter på den nordlige halvkulen.
Systematisk inndeling
[rediger | rediger kilde]- ordenen Nebbmunner, Hemiptera
- underordenen Plantelus, Sternorrhyncha
- overfamilien Skjoldlus, Coccoidea
- familien Asterolecaniidae
- Abditicoccus acaciae (Brain)
- Amorphococcus mesuae Green
- slekten Asterodiapsis Signoret, 1877 – 25 arter. I Europa:
- Asterodiapsis bella (Russell, 1941)
- Asterodiapsis ilicicola (Targioni Tozzetti, 1888)
- Asterodiapsis quercicola (Bouché, 1851)
- Asterodiapsis repugnans (Russell, 1941)
- Asterodiapsis roboris (Russell, 1941)
- eikeskuddskjoldlus, Asterodiapsis variolosa (Ratzeburg, 1870) – eneste art i Norge
- Asterodiapsis viennae (Russell, 1941)
- slekten Asterolecanium Targioni Tozzetti, 1868 – 58 arter. I Europa:
- Asterolecanium conimbrigense Saraiva, 1936
- Asterolecanium epidendri (Bouché, 1844)
- Asterolecanium rehi Rubsaamen, 1902
- Asterolecanium seabrai Saraiva, 1936
- Asterolecanium stentae Brain, 1920
- slekten Bambusapsis Cockerell, 1902 – 60 arter. I Europa:
- Bambusaspis bambusae (Boisduval, 1869)
- slekten Callococcus – 4 arter
- Elagatis tongzaense Wu & Shi-jun
- Endernia despoliata Danzig
- slekten Frenchia – 3 arter
- slekten Grammococcus – 2 arter
- slekten Hsuia – 3 arter
- slekten Hyalococcus – 2 arter
- Liuaspis sinensis Borchsenius
- slekten Mycetococcus – 2 arter
- slekten Mycococcus – 2 arter
- slekten Neoasterodiapsis – 10 arter
- Oacoccus nothofagi Williams
- slekten Palmaspis – 34 arter
- slekten Pauroaspis – 6 arter
- slekten Planchonia Signoret, 1870 – 10 arter. I Europa:
- Planchonia arabidis Signoret, 1876
- Planchonia nevadense (Balachowsky, 1935)
- Planchonia zanthenes (Russell, 1941)
- slekten Polea – 3 arter
- Pollinia pollini (A. Costa) – finnes i Europa
- slekten Russellaspis Bodenheimer, 1951 – 8 arter. I Europa:
- Russellaspis pustulans (Cockerell, 1892)
- slekten Sclerosococcus – 4 arter
- slekten Trachycoccus – 2 arter
- familien Asterolecaniidae
- overfamilien Skjoldlus, Coccoidea
- underordenen Plantelus, Sternorrhyncha
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Fjelddalen, J. (1996) Skjoldlus (Coccinea, Hom.) i Norge. Insekt-Nytt 21 (3): 4-25.
- Asterolecaniidae på ScaleWeb
- Liste over alle beskrevne arter[død lenke]
- Fauna Europaea, utbredelsesdatabase over europeiske dyr Arkivert 2. juni 2017 hos Wayback Machine.
- Bildegalleri over nordamerikanske arter
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Asterolecaniidae i Encyclopedia of Life
- (en) Asterolecaniidae i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Asterolecaniidae hos Artsdatabanken
- (sv) Asterolecaniidae hos Dyntaxa
- (en) Asterolecaniidae hos Fauna Europaea
- (en) Asterolecaniidae hos ITIS
- (en) Asterolecaniidae hos NCBI
- Asterolecaniidae – detaljert informasjon på Wikispecies