Asfalt

En haug med asfaltbetong

For bandet Asfalt, se Asfalt (band)

Asfalt (gresk άσφαλτος ásphaltos, «jordbek») består av høymolekylære hydrokarboner, og er en naturlig brunsvart, seig masse som egentlig regnes som den laveste graden av råolje. Ordet benyttes imidlertid ofte som et synonym for asfaltbetong, en blanding av asfalt, sand- og steinmateriale som typisk brukes som veidekke.

Forekomst

Pitch Lake i det sørvestre Trinidad, på Trinidad og Tobago

Asfalt er den laveste graden av råolje og dannes trolig ved en oksidasjonsprosess når denne kommer i kontakt med luft. Rene asfaltforekomster finnes, der asfalten har lekket gjennom jordskorpen og mer flyktige bestanddeler har fordampet. Eksempler på dette finnes blant annet i La Brea Tar Pits, som ligger i Miracle Mile-distriktet i (down town) Los Angeles, California, USA. Naturlig råasfalt inneholder omtrent 40 % bitumen, 30 % aske og 30 % vann.

Den største naturlige forekomsten av asfalt er Pitch Lake i det sørvestre Trinidad, på Trinidad og Tobago, men det finnes også store forekomster i Utah, USA, i Sveits, Syria, Venezuela og på Cuba. Det finnes også asfaltsteinforekomster fra kalkstein i Sveits og Tyskland, men slik asfalt er av dårligere kvalitet enn annen asfalt.

Mengden bitumen i råolje er svært varierende, fra 75–80 % i forekomster i Venezuela til 5–10 % på norsk sokkel.

Asfaltbetong

Asfalt er viskøst, løses ikke i vann og har stor motstandsdyktighet mot kjemisk påvirkning. Asfaltbetong er godt egnet som veidekke på grunn av sine elastiske egenskaper, i motsetning til betong, som er et sprøtt materiale. Asfaltbetong kan gjenvinnes, for eksempel ved at den knuses ned til asfaltgranulat og blandes med nytt bindemiddel. Dette kalles gjenbruksasfalt (Gja).

Framstilling av asfaltbetong

Bilde av asfaltanlegg.

Asfalten som brukes på veier, parkeringsplasser og andre arealer fremstilles i asfaltfabrikker. Rundt 95 prosent av asfalten består av steinmateriale som bindes sammen av oljeproduktet bitumen.

Egenvekt/massetehetthet til asfalt er forskjellig basert på hvilken tilstand den er i

Egenvekten er størst etter at asfalten er ferdig lagt og presset

Asfalt,støpt: 1 500–2 000 kg/m³

Asfalt, presset: 2 000–2 500 kg/m³

Når asfalt deponeres rives det opp i flak. Deretter kjøres det til asfaltverk der det kan varmes opp og resirkuleres til ny asfalt. Deponert asfalt har store luftlommer mellom flakene, massetettheten for 1 m³ utgjør cirka 1 500 kg

Asfalttyper

Asfalt benyttes mye som bindemiddel i veidekke, men også til takpapp, rustbeskyttelse, impregnering og isolasjon.

Asfaltbetong i betydningen veidekke er en nøyaktig blanding av velgraderte steinmaterialer og bindemiddel i forhold 90–95 vektdeler stein respektive 10–5 vektdeler bindemiddel. På 1930-tallet var bindemidlene destillat fra steinkull kjent som tjære, men sent på 1940-tallet ble det mest benyttet destillasjonsresten fra jordolje, bitumen, som er sortfarget. Fra 1960 er kun bitumen brukt som bindemiddel i veibygging i Norge.

Det finnes flere forskjellige typer asfalt, i tabellen under vises de mest brukte. Mer lesning om dette tema kan finnes i Statens vegvesens håndbok N200.

Forkortelse	Betydning	Funksjon
Ab	Asfaltbetong	Fungerer som et slitelag og kan f.eks legges over et lag med asfaltgrus (Ag)
Ab PmB	Asfaltbetong med polymermodifisert bitumen	En nyere og forbedret type asfaltbetong som er nevnt å forhindrer kjørespor i asfalten
Ag	Asfaltgrus	Fungerer som et bærelag for asfaltbetong (Ab). Dette laget blir synlig viss man freser av slitelaget. Har gjerne større tilslagskorn enn Ab
Agb	Asfaltgrusbetong	En kombinasjon av Ab og Ag. Har den egenskapen at den kan legges i ett lag.
Ak	Asfalt, knust	Har sin opprinnelse fra gammel asfalt som er blitt gjenbrukt. Gammel asfalt kommer i flak, de blir deretter knust og kan brukes til å produsere ny asfalt
Gja	Gjenbruksasfalt	Asfaltgranulat tilsatt nytt bindemiddel. Det produseres med gjenbruksandeler på 80-100 %

Eksempel på oppbygging av en veg med høy trafikk, her er det mange lag med asfalt.

Asfalt kommer med forskjellige diameteren på grus og sandkorn. Her kommer et eksempel: "Ag 11". Ag står for Asfalt grus og tallet 11 står for største diameter på tilslaget. Det vil si at asfalten som leveres kommer med gruskorn på 11 mm eller mindre. Selve tykkelsen på asfaltlaget kan også variere mellom 30–60 mm. Tilslaget (grusen/sanden) som skal brukes i asfalt har krav til slitasje og hvor fort de knuser. Dette testes oftest med LA-verdi (Los Angeles metoden) og Micro-Deval (tilsvarende til kulemølle/møllemetoden).

Statens vegvesens egne måling "Årsdøgntrafikk" (ÅDT) er bestemmende for hva slags asfalttype som skal brukes på norske motorveier og fylkesveier.

Hullete asfaltvei lappet med asfalt

Historikk

Asfalt ble brukt i Irak fra 3. årtusen f.Kr.. Den første asfalterte veien ble bygget i Babylon 6. århundre f.Kr..

Egypterne brukte asfalt i pyramidenes gravkamre, til balsamering. Det persiske ordet for asfalt er mumiya, hvilket kan være opphavet til ordet mumie.

Asfaltering av veier i moderne tid tok til på slutten av 1800-tallet, men først med tjære som bindemiddel i stedet for bitumen.

Først i 1922 begynte man å dekke gatene med asfalt i Norge. Sakte men sikkert økte antall asfalterte veier, og fra midten av 1950-tallet, da antall biler i landet vokste raskt, gikk utviklingen betydelig hurtigere.

Asfalt i populærkulturen

Sangen «Asfalt» av Bare Egil Band er ifølge artisten en hyllest til dette trauste og tidligere ubesungede materialet.

Se også

• Bitumen
• Pukkverk
• Årsdøgntrafikk
• Tilslag
• Statens vegvesen
• Asfaltforsegling

Kilder

• Gyldendals Store Konversasjonsleksikon, annen utgave
• Hjemmets Store Leksikon
• Veidekke Industris nettsider

Eksterne lenker

• (en) Asphalt – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Asphalt (natural) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Utdanning.no sin yrkesbeskrivelse av asfaltør
• https://snl.no/asfaltdekker