Aserbajdsjan
| Republikken Aserbajdsjan | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Azərbaycan Respublikası | |||||||
| |||||||
|
| |||||||
| Innbyggernavn | Aserbajdsjaner, aserbajdsjansk | ||||||
| Grunnlagt | 1991 | ||||||
| Hovedstad | Baku | ||||||
| Tidssone | UTC+4 | ||||||
| Areal – Totalt – Vann | Rangert som nr. 112 86 600 km² 0 % | ||||||
| Befolkning – Totalt | Rangert som nr. 91 10 145 212[1] (2021) | ||||||
| Bef.tetthet | 117,15 innb./km² | ||||||
| HDI | 0,745 (2021) | ||||||
| Lesekyndighet | 100 % (2016)[2] | ||||||
| Styreform | Republikk | ||||||
| President | İlham Əliyev | ||||||
| Statsminister | Ali Asadov | ||||||
| Offisielt språk | Aserbajdsjansk | ||||||
| Uavhengighet fra | Sovjetunionen 30. august 1991 | ||||||
| Valuta | Aserbajdsjansk manat (AZN) | ||||||
| Nasjonaldag | 28. mai | ||||||
| Nasjonalsang | «Azərbaycan Marşı» | ||||||
| ISO 3166-kode | AZ | ||||||
| Toppnivådomene | .az | ||||||
| Landskode for telefon | +994 | ||||||
| Landskode for mobilnett | 400 | ||||||
.png)
Aserbajdsjan,[a] offisielt Republikken Aserbajdsjan,[b] er en republikk i Kaukasus. Landet ligger helt i Asias vestlige grense mot Europa og grenser til Georgia, Russland, Iran, Tyrkia og Armenia. Landet har også en kystlinje til Kaspihavet.
Aserbajdsjan har vært medlem av Europarådet siden 2001. Landet er en sekulær stat. En majoritet av befolkningen er sjiamuslimer og av vestlig tyrkisk nedstamning, kjent som aserbajdsjanere. Kurdere, armenere, georgere og talyshere er etniske minoriteter i landet.[3] Landet nærmer seg formelt et demokrati, men med sterkt autoritært styre.[trenger referanse]
Etymologi
[rediger | rediger kilde]Der er flere hypoteser rundt opphavet til navnet «Aserbajdsjan». Den vanligste teorien er at det kommer av «atropatan». Atropat var satrapen på tiden til det persiske akamenide-dynastiet og som fikk uavhengighet etter at Aleksander den store beseiret akamenidene. Regionen var kjent som Media Atropatia eller Atropatene på den tiden.
Der er også alternative meninger om at begrepet er en tyrkifisering av Azarbaijan som igjen er en arabisert versjon av det opprinnelige persiske navnet Âzarâbâdagân som består av âzar+âbadag+ân (âzar betyr «ild», âbâdag betyr «kultivert område» ân er en flertallsending). Sammensatt blir da meningen ifølge tradisjonen «evige flammers land» eller «ildens rike», som antagelig henspiller på de zoroastriske ildtemplene i dette landet. Noen aseriske historikere hevder at navnet er sammensatt av fire aserbajdsjanske komponenter, az+er+bay+can som betyr «landet til det modige az-folket» eller «et opphøyet sted for de rike og edle».[trenger referanse]
Historisk er en stor del av territoriet av dagens aserbajdsjanske republikk blitt kalt Arran, oppkalt etter Arran, en legendarisk grunnlegger av Albania i Kaukasus. Men det nøyaktige område som ble identifisert ved dette navnet, har endret seg over tid og henviser for tiden til de lavereliggende Karabakh-slettene som ligger mellom elvene Kura og Araks.
Naturgeografi
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Aserbajdsjans geografi
Tre geografiske trekk dominerer Aserbajdsjan: Kaspihavet, der kystlinjen danner den naturlige grensen mot øst, Store Kaukasus i nord og et utstrakt lavland i sentrale områder.
Aserbajdsjan har et totalt landareal på omtrent 86 000 kvadratkilometer, mindre enn 1 % av arealet til det tidligere Sovjetunionen, som landet var en del av. Av de tre transkaukasiske statene har Aserbajdsjan det største landarealet. Aserbajdsjan har to autonome republikker, eksklaven Nakhitsjevan som ligger sørvest for Armenia og Nagorno-Karabakh, som ligger innenfor Aserbajdsjan. En liten del av Nakitsjevan har også grense til Tyrkia i nordvest. Hovedstaden i Aserbajdsjan er den eldgamle byen Baku, som har den største og beste havnen i Kaspihavet, og som lenge har vært senteret for republikkens oljeindustri.
Klima
[rediger | rediger kilde]Klimaet er tørt steppeklima. Tørkeperioder forekommer.
Historie
[rediger | rediger kilde]De tidligste innbyggerne i dagens Aserbajdsjan var kaukasus-albanere, en kaukaskisk-talende folkegruppe som ser ut til å ha vært i regionen før de utallige folkeslagene som etter hvert skulle invadere Kaukasus.
Den første staten som dukket opp i området var Mannae i 9. århundre f.Kr. og varte til 616 f.Kr. da det ble kastet av Media. Satrapiene Atropatene og Albania i Kaukasus ble etablert i det 4. århundre f.Kr. og inkluderte omtrent territoriet til dagens Aserbajdsjan og de sørlige delene av Dagestan.
Islam spredte seg raskt i Aserbajdsjan etter den arabiske erobringen i de 7. og 8. århundrene. Etter at makten til det arabiske kalifatet avtok, ble det dannet flere semi-uavhengige stater der Shirvanshah-kongedømmet var et av dem. I det 11. århundre ble de erobrende seldsjukkene den dominerende styrken i Aserbajdsjan og la det etniske grunnlaget for dagens aserbajdsjanere eller aseri-tyrkere. I de 13. og 14. århundrene opplevde landet mongolsk–tatarsk invasjoner.
Aserbajdsjan var del av safavide-staten de 15.–18. århundrene. Derfor er Aserbajdsjan et av landene i verden med flest sjia-muslimer i befolkningen. Det gjennomgikk også en kort periode med føydal fragmentering i midten av 18.århundre til tidlige 19. århundre og bestod av uavhengige khanater. Etter to kriger mellom Qajar-dynastiet av Persia og Russland, ble Aserbajdsjan innlemmet i Russland gjennom Gulistan-traktaten i 1813 og Turkmanchay-traktaten i 1828.
Da det russiske imperiet brøt sammen under første verdenskrig, forsøkte landet først deltakelsen i Den transkaukasiske demokratiske føderale republikk, men da denne brøt sammen, erklærte Aserbajdsjan seg uavhengig som den demokratiske republikken Aserbajdsjan i 1918. I den nye republikken var islam den dominerende trosretningen. I mars 1918 ble 12 000 aserbajdsjan-tyrkere massakrert i Baku og området rundt, i det som også er kjent som Mars-folkemordet eller Mars-massakrene. Gjerningsmennene var armenere og russere.[4] Aserbajdsjan ble erobret av Den røde armé i 1920 og ble sovjetrepublikk. Den første muslimske republikken i verden varte dermed bare i to år.
Landet ble selvstendig i 1991 etter Sovjetunionens fall. Den tidligere partisjefen Heydər Əlirza oğlu Əliyev ble da president, og etter hans død i 2003 tok hans sønn İlham Heydər oğlu Əliyev over presidentstillingen.
Landet er i konflikt med Armenia om området Nagorno-Karabakh. Fra dette området finnes det om lag 800 000 krigsflyktninger i Aserbajdsjan. Området var i sovjettiden en del av Aserbajdsjan, men hadde hovedsakelig armensk befolkning. I 1991 erklærte Nagorno-Karabakh seg som en selvstendig republikk. Det brøt ut en krig som varte frem til 1994. Siden har området i realiteten vært selvstendig, med nære forbindelser til Armenia. Ingen land har anerkjent Nagorno-Karabakhs selvstendighet, heller ikke Armenia. Styrker fra utbryterrepublikken kontrollerte området mellom Nagorno-Karabakh og Armenia til 2020, flere FN-resolusjoner fra 1993 krevde at utbryterrepublikkens styrker trakk seg tilbake fra okkupert aserbajdsjansk territorium, og oppfordret partene til å finne en forhandlingsløsning på konflikten.[5]
Under konflikten med Armenia ble mer enn 600 sivile aserbajdsjan-tyrkere drept av armenere i byen Khojaly i 1992, i det som også er kjent som Khojalymassakren.[6]
Næringsliv
[rediger | rediger kilde]Aserbajdsjan har samme problem med overgangen fra planøkonomi til markedsøkonomi som de andre tidligere sovjetrepublikkene, og konflikten med Armenia om Nagorno-Karabakh har vært ytterligere en hindring i utviklingen. Armenia har siden begynnelsen av 90- tallet okkupert store deler av Nagorno-Karabakh. Under denne konflikten var man blant annet vitne til omfattende massakre på sivile aserbajdsjanere fra armensk side.
Oljeproduksjonen fra Bakuområdet og etter hvert andre deler av Kaukasus ble svært viktig for oppbyggingen av sovjetsamveldet, og det viktigste målet for tyskernes kampanje i 1942, som endte med tyskernes første store nederlag ved Stalingrad (idag Volgograd).
Etter Sovjetunionens fall i 1991 trodde man at oljereservene var brukt opp, men ved leteboring i Kaspihavet fant man reserver på opptil 14 milliarder fat under havbunnen. For å utnytte disse reservene tegnet man i 1994 «århundrets kontrakt» mellom aserbajdsjanske myndigheter og 33 utenlandske selskaper, deriblant Statoil. Kontrakten ble verdsatt til 60 milliarder amerikanske dollar og fordelte lete- og utvinningsrettigheter til de forskjellige blokkene. For Shah Deniz-feltet fikk BP og Statoil samlet 51 prosent av petroleumsreservene. I 1999 kom Statoil i gang med ordinær oljeproduksjon og la samtidig frem planer om å bygge en oljerørledning Baku-Tbilisi-Ceyhan (BTC) til Middelhavet via Tyrkia.
Senere viste det seg at oljereservene var vanskelig tilgjengelige, mange av prosjektene har blitt kansellert, og i 2002 var det bare en av blokkene som hadde produsert oljemengder av betydning. Ettersom olje har fått økt strategisk betydning har myndighetene i USA og det britiske oljeselskapet BP gått sammen om å øke produksjonen og bygge opp rørledninger.
Aserbajdsjans oljeproduksjon har falt fra om lag 1,0 million fat om dagen i 2009 til litt over 600 000 fat per døgn i 2020.[7]
Aserbajdsjan er et av de fattigste og minst utviklede landene i Europa.[8]
Korrupsjon
[rediger | rediger kilde]Korrupsjon er meget utbredt og forhåpninger om velstand gjennom utvikling av landets store oljeforekomster har ikke blitt innfridd. Mer enn halvparten av landets innbyggere lever under fattigdomsgrensen.
Økonomiske nøkkeltall
[rediger | rediger kilde]| Økonomiske nøkkeltall | Verdi | % av BNP | År, kilde |
|---|---|---|---|
| BNP | 94.318 mrd US$ | 2011, International Monetary Fund | |
| BNP (vekst) (Verdensbanken) | 26,2 % | 2005, UNDP Database | |
| Industriproduksjon | |||
| Konsumpriser | 6,7 % | 2004, UNDP Database | |
| Renter 3 mnd | |||
| Arbeidsløshet | |||
| Handelsbalanse 2005 | −2,59 mrd $ | 2005, WTO Trade Profiles | |
| Handelsbalanse 2006 | −0,84 mrd $ | 2006, WTO Trade Profiles | |
| Betalingsbalanse 2005 | |||
| Betalingsbalanse 2006 | 3,71 mrd $ | 2006, WTO Trade Profiles | |
| Utviklingshjelp | 0,19 mrd US$ | 2005, UNDP Database | |
| BNP per innbygger | 11.000 US$ | 2010, CIA THE WORLD FACTBOOK |
Oppføring på UNESCO sine lister
[rediger | rediger kilde]Verdensarvsteder
Oppføringer på UNESCO sin verdensarvlist (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvstede.
- Gamlebyen i Baku
- Gobustan kulturlandskap
- Historisk sentrum av Şəki med Khanene av Şəkis palass
Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv
Oppføringer på Unesco sin liste (Intangible Cultural Heritage), knyttet til aktivt vern av immateriell kultur. Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
- 2003/2008 – Den tradisjonelle aserbajdsjanske Mugam-musikken (sang- og instrumentalmusikk med mye improvisasjon)
- 2009 – Asjikenes kunst.
- 2009 – Norouz
- 2010 – Aserbajdsjanske tepper
- 2012 – Tar (strengeinstrument), bygging og spill
- 2014 – Fremstilling og bruk av Kelaghayi, kvinnelig hodeplagg av silke
- 2015 – Kobbersmedkunst fra Lahij
- 2016 – Flatbrød-baking
- 2017 – Kunsten å bygge og spille på Kamandjeh
- 2017 – Matretten dolma, fylte vinblader.
- 2018 – Dede Qorqud/Korkyt Ata/Dede Korkut, episk kultur, folkeeventyr og musikk
- 2020 – Miniatyrkunst
- 2020 – Nar Bayrami, tradisjonell granateplefest
Se også
[rediger | rediger kilde]Fotnoter
[rediger | rediger kilde]- ^ aserbajdsjansk: Azərbaycan
- ^ aserbajdsjansk: Azərbaycan Respublikası
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ World Bank Open Data, Verdensbanken, Wikidata Q21540096, https://data.worldbank.org
- ^ https://data.worldbank.org/indicator/SE.ADT.LITR.ZS?locations=AG.
- ^ «Azerbaijan». The World Factbook (på engelsk). Central Intelligence Agency. 4. november 2022. Besøkt 12. november 2022.
- ^ «New Republics in the Caucasus». The New York Times Current History. 11 (2): 492. 1920.
- ^ Sikkerhetsrådets resolusjoner 822 (30. april 1993), 853 (29. juli 1993), 874 (14. oktober 1993) og 884 (12. november 1993)
- ^ «Recognition of the genocide perpetrated against the Azeri population by the Armenians». Arkivert fra originalen 26. mai 2012. Besøkt 25. oktober 2007.
- ^ «Azerbaijan Crude Oil: Production, 1960 – 2022 | CEIC Data». www.ceicdata.com. Besøkt 21. mars 2022.
- ^ https://infosive.com/most-deteriorated-countries/[død lenke]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) Statistikk og andre data om Aserbajdsjan i FN-sambandets nettsted Globalis.no
.svg)
