Asalslekten
| Asalslekten | |||
|---|---|---|---|
 Rogn (Sorbus aucuparia)
| |||
| Nomenklatur | |||
| Sorbus L. | |||
| Populærnavn | |||
| asalslekten, rogn og asal | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planteriket | ||
| Divisjon | Karplanter | ||
| Klasse | Blomsterplanter | ||
| Orden | Rosales | ||
| Familie | Rosefamilien | ||
| Gruppe | Malinae | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 100–150 | ||
| Habitat: | terrestrisk | ||
| Utbredelse: | tempererte strøk på den nordlige halvkule | ||
| Inndelt i | |||
|
se teksten | |||
Asalslekten (Sorbus) er en planteslekt i rosefamilien. Arter med hele blad kalles asal (med trykk på første stavelse, jamfør atal og apal), og arter med ulikefinnete blad kalles rogn.
Beskrivelse
[rediger | rediger kilde]De er løvfellende trær og busker. Vinterknoppene er som regel store, og torner mangler alltid. Bladene kan være enkle, flikete eller finnete med mange overganger mellom de ulike typene; de sitter spredt, og bladkanten er tannet. Blomstene er tvekjønnede og sitter i en halvskjerm. Det er fem begerblad og fem kronblad. Hos alle arter unntatt vierasal er kronbladene hvite. Det er 15–25 pollenbærere med ulik lengde som sitter i 2–3 kranser.[1]
Frukten er en kjernefrukt der den egentlige frukten er kjernehuset som har 2–5 kammer med to frø i hvert kammer. Det saftige fruktkjøttet omgir kjernehuset og er dannet ved at blomsterbunnen svulmer opp. Rester av begerbladene sitter igjen i toppen av den modne frukten unntatt hos underslektene Micromeles og Torminaria der de faller av og etterlater en grop. Fruktene er som regel røde bortsett fra hos serie Albocarmesinae som har røde, rosa eller hvite frukter med hvitt fruktkjøtt.[2]
Utbredelse og systematikk
[rediger | rediger kilde]Slekten har 100–150 arter og har en vid utbredelse i de tempererte delene av Eurasia, Nord-Afrika og Nord-Amerika. Den deles i seks underslekter. Aria, Chamaemespilus, Cormus og Torminaria er utbredt i Europa og tilstøtende områder i Nord-Afrika og Vest-Asia. Underslekten Micromeles finnes i Sør-, Sørøst- og Øst-Asia. Rognartene (underslekt Sorbus) er utbredt i store deler av Eurasia og i Nord-Amerika.[3]
Asalslekten tilhører den artsrike og økonomisk viktige gruppen som tidligere ble kalt kjernefruktfamilien sammen med blant annet hagtorn (Crataegus), eple (Malus) og pære (Pyrus). Denne gruppen ble enten regnet som en egen familie eller betraktet som underfamilien Maloideae i rosefamilien. Nå regnes den som understammen Malinae (eller Pyrinae) i en utvidet underfamilie Amygdaloideae under rosefamilien.[3][4]
Fylogenetiske studier basert på genetikk viser at asalslekten ikke er en naturlig gruppe. Underslektene med finnete blad (Cormus og Sorbus) utgjør en gruppe, mens Torminaria, Aria og Chamaemespilus danner en annen gruppe. Micromeles har fellestrekk med begge gruppene og er antakelig oppstått ved tidlig hybridisering mellom forfedrene til de to andre gruppene.[3]
Apomiksis
[rediger | rediger kilde]Innenfor asalslekten finnes det to typer formering. Én gruppe består av noen få, vidt utbredte arter som er diploide (kromosomtall 2n = 34). De formerer seg seksuelt, det vil si at de setter frø etter pollinering og befruktning. Den andre gruppen er apomiktiske; de danner frø uten befruktning slik at avkommet blir en klon av morplanten. De apomiktiske artene er som regel triploide (kromosomtall 2n = 51) eller tetraploide (kromosomtall 2n = 68). En sjelden gang kan pollen fra en apomiktisk art befrukte en dipolid art, noe som fører til at en ny apomiktisk art oppstår.[5]
I Europa finnes det fem diploide arter, rogn (Sorbus aucuparia), sølvasal (S. aria), tarmvriasal (S. torminalis), edelrogn (S. domestica) og vierasal (S. chamaemespilus). Det er et stort antall apomiktiske arter med begrenset utbredelse, spesielt på De britiske øyer, i Norden og i fjellene i Mellom- og Øst-Europa. Disse artene et resultat av hybridisering der både diploide og apomiktiske arter inngår i ulike kombinasjoner.[5]
I Norden finnes det mange hybrider mellom rogn og bergasal (Sorbus rupicola). Alle norske arter unntatt rogn og sølvasal er apomiktiske. Ifølge Grundt og Salvesen (2011) er det 13 Sorbus-arter i Norge, og sju av disse er endemiske for Norge. Gyldendals store nordiske flora (2007) anerkjenner litt færre arter. Mange av de endemiske artene har en svært begrenset utbredelse, og Norge har et viktig ansvar med å bevare disse artene.[6][7]
Delgrupper
[rediger | rediger kilde]
.jpg)
Systematikk og norske navn i denne oversikten følger Salvesen (2009). Arter som forekommer i Norge er satt i fete typer, og bare et utvalg av de utenlandske artene er tatt med. Endemiske arter i Norge er anmerket.[8]
- underslekt Micromeles – snauasal
- underserie Micromeles (11–14 arter i Nepal, Indokina, Sumatra og Sør-Kina)
- underserie Ferrugineae (3–5 arter i Sørøst-Asia og Sørvest-Kina)
- underserie Griffithianae (2–3 arter i Nepal, India og Sørvest-Kina)
- underserie Thibeticae (8–9 arter i Afghanistan, Himalaya og Sør-Kina)
- underserie Alnifoliae (5–6 arter i Kina, Korea og Japan)
- orebladasal (Sorbus alnifolia)
- underslekt Torminaria – tarmvriasal (1–2 arter)
- tarmvriasal (Sorbus torminalis) – Danmark, Europa, Nord-Afrika, Vest-Asia
- underslekt Chamaemespilus – vierasal (1 art)
- vierasal (Sorbus chamaemespilus) – fjellstrøk i Europa
- underslekt Aria – asal (25–50 arter i Europa, Vest-Asia og Nord-Afrika)
- serie Aria
- underserie Aria
- sølvasal (Sorbus aria) – Europa, Nord-Afrika, Kanariøyene
- Sorbus lancastriensis – ved Morecambe Bay i Nordvest-England
- norsk asal (Sorbus norvegica) – Norge, Sverige
- Sorbus pontica
- Sorbus porrigentiformis – England, Wales
- bergasal (tidligere sølvasal) (Sorbus rupicola) – Norge, Sverige, Bornholm, Estland, De britiske øyer
- Sorbus vexans – Devon i England
- Sorbus wilmottiana – Sørvest-England
- underserie Umbellatae
- balkanasal (Sorbus graeca) – Europa, Vest-Asia, forvillet på Gotland
- Sorbus taurica
- Sorbus umbellata
- underserie Subfuscae
- underserie Hajastanae
- underserie Aria
- serie Aria
- hybrider
- serie Lobatae (9 arter fra Tyrkia til Sentral-Asia)
- Aria × Torminaria (37 arter i Europa)
- breiasal (Sorbus latifolia) – Sørvest-Europa
- Sorbus bristoliensis – Sørvest-England
- Sorbus redliana – Ungarn
- Sorbus simonkaiana – Ungarn
- Sorbus subcuneata – Devon i England
- Sorbus vertesensis – Ungarn
- Aria × Chamaemespilus (7 arter i Europa)
- roseasal (Sorbus × hostii)
- Aria × Sorbus og Aria × Sorbus
- engelsk asal (Sorbus anglica) – De britiske øyer
- Sorbus arranensis – øya Arran i Skottland
- østerriksk asal (Sorbus austriaca)
- rognasal (Sorbus hybrida) – Norge, Sverige, Finland, Bornholm, Latvia
- smalasal (Sorbus lancifolia) – Nordland (endemisk)
- fagerrogn (Sorbus meinichii) – Sør-Norge (endemisk)
- dvergasal (Sorbus minima) – Brecknockshire i Wales
- alpeasal (Sorbus mougeotii) – fjell i Vest-Europa
- nordlandsasal (Sorbus neglecta) – Nordland (endemisk)
- Sorbus pseudofennica – øya Arran i Skottland
- Sorbus pseudomeinichii – øya Arran i Skottland
- sogneasal (Sorbus sognensis) – Sogn (endemisk)
- småasal (Sorbus subarranensis) – Sør-Norge (endemisk)
- grenmarasal (Sorbus subpinnata) – Sørlandet, Telemark (endemisk)
- sørlandsasal (Sorbus subsimilis) – Sørvestlandet (endemisk)
- tysk asal (Sorbus × thuringiaca)
- Sorbus × (Aria × Torminaria) ?
- hedlundrogn (Sorbus teodori) – Sverige, Åland, Latvia
- svensk asal (Sorbus intermedia) – Sør-Sverige, Åland, Bornholm, Finland
- underslekt Sorbus – rogn
- serie Sorbus
- underserie Sorbus (3–16 arter i Eurasia)
- rogn (Sorbus aucuparia) – Eurasia
- Sorbus scalaris
- Sorbus esserteauiana
- Sorbus maderensis – Madeira
- Sorbus pohuashanensis
- underserie Commixtae (6–11 arter i Øst-Asia og Nord-Amerika)
- Sorbus americana
- Sorbus californica
- japanrogn (eller korearogn) (Sorbus commixta)
- praktrogn (Sorbus decora)
- Sorbus groenlandica – Grønland
- Sorbus rufo-ferruginea
- underserie Wilsonianae (2 arter i Sørvest-Kina)
- sargentrogn (Sorbus sargentiana)
- underserie Tianshanicae (4–6 arter)
- Sorbus matsumurana
- sitkarogn (Sorbus sitchensis)
- underserie Graciles (1 art)
- underserie Sambucifoliae (1 art)
- hyllebladrogn (Sorbus sambucifolia)
- underserie Sorbus (3–16 arter i Eurasia)
- serie Albocarmesinae
- underserie Discolores (12 arter i Kina, Himalaya og Sørøst-Asia)
- underserie Insignes (3 arter i Nepal og Sørøst-Asia)
- underserie Hypoglaucae (6 arter i Tibet, India og Sørøst-Asia)
- underserie Multijugae (32 arter i fjellene fra nordvestlige Pakistan og Kashmir gjennom Nepal og Nord-India til nordlige Vietnam, østlige Tibet og Kina)
- kashmirrogn (Sorbus cashmiriana)
- hvitrogn (Sorbus koehneana) – Kina
- Sorbus khumbuensis
- Sorbus microphylla
- Sorbus pseudovilmorinii
- Sorbus rehderiana
- Sorbus rufopilosa
- Sorbus vilmorinii
- underserie Reductae (2 arter i Assam, Burma og Vest-Kina)
- Sorbus poteriifolia
- dvergrogn (Sorbus reducta)
- serie Sorbus
- underslekt Cormus – edelrogn (1 art)
- edelrogn (Sorbus domestica) – Europa, Nord-Afrika, Sørvest-Asia
Bruk
[rediger | rediger kilde]Ved fra arter i slekten brukes som brensel og til ulike trearbeider, hvor veden er verdsatt for sin slitestyrke.[9] Mange arter i slekta er benyttet for å kultivere fram prydtrær.[9] Fruktene, kalt rognebær, er i virkeligheten et bæreple. De har tradisjonelt vært utnyttet både til mat for mennesker og dyr, og benyttes fremdeles til gelé og syltetøy.[9]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Sorbus». Flora of China. Besøkt 10. august 2015.
- ^ Salvesen (2009), s. 7, 37
- ^ a b c E.Y.Y. Lo og M.J. Donoghue (2012). «Expanded phylogenetic and dating analyses of the apples and their relatives (Pyreae, Rosaceae)» (PDF). Mol. Phylogenet. Evol. 63 (2): 230–243. ISSN 1055-7903. doi:10.1016/j.ympev.2011.10.005.
- ^ Salvesen (2009), s. 7–11
- ^ a b Salvesen (2009), s. 11–16
- ^ H.H. Grundt og P.H. Salvesen (2011). «Kjenn din Sorbus: rogn og asal i Norge» (PDF). Rapport 23/2011: Genressurssenteret ved Skog og landskap. ISSN 1891-7933. Arkivert fra originalen (PDF) 24. september 2015.
- ^ «Sorbus». Artsdatabanken. Arkivert fra originalen 14. september 2013. Besøkt 10. august 2015.
- ^ Salvesen (2009), s. 16–44
- ^ a b c Grundt, Hanne Hegre; Tollefsrud, Mari Mette (16. april 2019). Rogn og asal (plakat). Trær i Norge. NIBIO.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- J. Lid og D. Tande, Norsk flora, versjon 2007, 7.utgaven. ISBN 978-82-521-6029-1.
- L. Stenberg og B. Mossberg; S. Moen (norsk red.), Gyldendals store nordiske flora, Gyldendal, Oslo 2007. ISBN 978-82-05-32563-0.
- C. Grey-Wilson og M. Blamey; norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Teknologisk Forlag. s. 194–195. ISBN 82-512-0355-4.
- «Oxlar». Den virtuella floran. Arkivert fra originalen 5. juli 2022. Besøkt 9. august 2015.
- A. Mitchell, oversatt av I. Gjærevoll (1977). Trær i skog og hage. Tiden. s. 277–284. ISBN 82-10-01282-7.
- P.H. Salvesen (2009). «Rogn og asal (slekten Sorbus) i Arboretet på Milde» (PDF). Årringen. 13: 4–48. ISSN 0809-5213.
- P.H. Salvesen (2011). «Rogn og asal (slekten Sorbus) i Arboretet på Milde: – Del 2. Norske spesialiteter» (PDF). Årringen. 15: 77–123. ISSN 0809-5213.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) rognslekta i Encyclopedia of Life
- (en) rognslekta i Global Biodiversity Information Facility
- (no) rognslekta hos Artsdatabanken
- (sv) rognslekta hos Dyntaxa
- (en) rognslekta hos ITIS
- (en) rognslekta hos NCBI
- (en) rognslekta hos The International Plant Names Index
- (en) rognslekta hos Tropicos
- (en) Kategori:Sorbus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Sorbus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Sorbus – detaljert informasjon på Wikispecies
