Arvefeste
Arvefeste er en form for jordleie som var vanlig tidligere. Arvefeste kunne være begrenset i tid, eller evigvarende. Festeren kunne disponere arealet, oftest en tomt, til bebyggelse mot å betale en årlig avgift, en ‘’festeavgift’’. Arvefeste gjelder ikke skyldsatt eiendom; ordningen ble vanligvis brukt for eindommer av tomtestørrelse (ikke jordbrukseiendommer), og skatt på eiendommen skulle fortsatt betales av grunneieren.[1]
Ved inngåelse av avtaler om arvefeste ble det vanligvis krevd en innfestingssum. Dette var et engangsbeløp.
Arvefeste uten tidsbegrensning, med mulighet til å overføre festet til tredjepart, var i virkeligheten en form for eiendomsoverdragelse mot årlig avgift.
Tomtefesteloven, gjeldende fra 1975, regulerer nå feste av tomt. Bl.a. er betaling av innfestingssum ikke tillatt.[2]
Historikk
[rediger | rediger kilde]Avtaler om arvefeste ble særlig mye brukt på 1800-tallet, og var særlig hyppig på Agder. Ordningen gjaldt særlig mindre tomter, som ble fradelt på udyrket mark; tomtene var ofte så store at en kunne dyrke poteter selv. Fra arvefesterens side har ordningen flere gunstige sider. Ordningen ga rimelige, selveide boliger. Alternativet kunne vært en husmannskontrakt. En undersøkelse i Søndeled viser at få betalte innfestingssum, og i de tilfelle det ble betalt var avgiften liten. Den årlige leien var heller ikke stor, men på lengre sikt ville summen svare til en reel kjøpesum. I noen tilfelle ble festet etter 15 - 20 år utskilt og matrikulert. Arvefestet fungerer da som en overgangsordning fram til frikjøpt eiendom som det ikke lenger betales avgift for.[3]
Tinglysing av arvefestebrev var mindre kostbart enn omkostningene med skylddelingsforretning og tinglysing av skjøter. Skattlegging var fram til |1865 hovedsakelig knyttet til eiendom. Matrikulert jord ble skattlagt, skatt for umatrikulert jord ble belastet hovedbruket. Den årlige avgiften skulle dekke skatt og kanskje være en avbetaling for kjøpesummen.
Grunneieren som tegnet et arvefestebrev hadde ofte også rollen som arbeidsgiver. Han var ofte eier av skipsverft og/eller huggeplasser for trelast som skulle eksporteres, og hadde stor interesse for stabil og god arbeidskraft. Dette var i en tid det var viktig å bo nær arbeidsplassen.[4]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Hellerdal, Kirsten. Arvefeste. En undersøkelse av en form for eiendomsoverdragelse i Søndeled på 1800-tallet.
- ^ Tomtefesteloven.
- ^ Hellerdal, Kirsten. Arvefeste. En undersøkelse av en form for eiendomsoverdragelse i Søndeled på 1800-tallet.
- ^ Hellerdal, Kirsten. Arvefeste. En undersøkelse av en form for eiendomsoverdragelse i Søndeled på 1800-tallet.