Arturs Alberings
| Arturs Alberings | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 8. jan. 1877 Rūjiena | ||
| Død | 26. apr. 1934 (57 år) Riga | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Utdannet ved | Det tekniske universitetet i Riga | ||
| Parti | Latviešu zemnieku savienība | ||
| Nasjonalitet | Latvia Det russiske keiserdømmet | ||
| Utmerkelser | 2. klasse av Trestjerneordenen[1] Storkors av Ordenen Polonia Restituta 1. klasse av Ørnekorsets orden[1] Finlands hvite roses orden[1] | ||
| Latvias statsminister | |||
| 7. mai - 18. desember 1926 | |||
| Forgjenger | Kārlis Ulmanis | ||
| Etterfølger | Marģers Skujenieks | ||
Arturs Alberings (født 1877 i Rūjiena i Latvia, død 1934 i Riga i Latvia) var en latvisk politiker i det selvstendige Latvia i mellomkrigstiden. Han var Latvias statsminister fra 7. mai 1926 til 18. desember 1926.[2]
Biografi
[rediger | rediger kilde]Alberings ble født 8. januar 1876 i en bondefamilie i Rūjiena, Krets Wolmar, i Guvernementet Livland. Etter grunnskole og videregående skole studerte han landbruk i Norge og fiskeoppdrett i Tyskland. Han arbeidet som skoledirektør ved en landbruks- og fiskeriskole i Russland.[2] Han dro etter hvert tilbake til Latvia og arbeidet som kursleder i Riga Central Agricultural Association.
Etter februarrevolusjonen i Russland i 1917 involverte han seg i politikken. I august 1918 ble han innvalgt i Vidzeme landsråd. I november samme år ble han innvalgt i Latvias folkeforsamling, et midlertidig råd som fungerte som landets parlament. Han representerte da Latvias bondeunion.[2]
Politisk karriere
[rediger | rediger kilde]Alberings ble innvalgt i den konstitusjonelle forsamlingen Saeima i 1922.[3] Parlamentets første formann var Frīdriha Vesmaņa.[4], nestformann var Pauls Kalniņš.[5]
Alberings ble gjenvalgt til den tredje Saeima, og han ble landbruksminister i regjeringene til Hugo Celmiņš og Kārlis Ulmanis.
I mai 1926, etter at regjeringen til Ulmanis gikk av på grunn av uenigheter om budsjettet, dannet Alberings regjering. Han tok også over posten som finansminister selv[6] da den tidligere finansministeren Jānis Blumbers trakk seg.
I desember ble han i parlamentet spurt om hvorfor det ikke var utnevnt en ny finansminister, og Alberings svarte at han hadde påtatt seg denne oppgaven i stedet for å gjøre sin plikt. Majoriteten i parlamentet fant forklaringen utilfredsstillende, og det endte med at regjeringen trakk seg.[2]
Død
[rediger | rediger kilde]Artur Alberings døde av lungebetennelse i Riga 26. april 1934.[7]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c «Deviņu vīru spēks: Stāsti par deviņiem Ministru prezidentiem 1918–1940»[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Treijs, Rihards (2004). Prezidenti : Latvijas valsts un ministru prezidenti (1918-1940). (på latvisk). Riga: Latvijas Vēstnesis. ISBN 9984-731-47-2.
- ^ H. Kārkliņš (1925). Latvijas Satversmes Sapulces stenogramu satura rādītājs. (på latvisk). Saeima.
- ^ H. Kārkliņš (1923). Latvijas Republikas I. Saeimas stenogramas I. sesija. (på latvisk). Saeima.
- ^ H. Kārkliņš (1925). Latvijas Republikas II. Saeimas stenogramas I. sesija. (på latvisk). Saeima.
- ^ «History». Finanšu Ministrija. Arkivert fra originalen 27. juli 2020.
- ^ Vēstnesis, Jēkabpils (1934). Miris Artūrs Alberings (på latvisk).
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Arturs Alberings – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
| 1918 – 1940 | .svg) | |
|---|---|---|
| 1940 – 1990 | ||
| 1990 – | ||