Hopp til innhold

Arthur Svenssons internasjonale pris for faglige rettigheter

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Arthur Svenssons internasjonale pris for faglige rettigheter
UtdelerSvenssonstiftelsen
Oppkalt etterArthur Svensson
Innstiftet2010
Prisbeløp500000 kr
LandNorge
Nettstedwww.svenssonstiftelsen.com
Ath Thorn (president) og Kong Athit (visepresident)i det kambodsjanske fagforbundet Coalition of Cambodia Apparel Workers Democratic Union, C.CAWDU, vinner 2012
Foto: Arild Theimann
Shaher Sae´d, vinner 2011
Foto: Arild Theimann
Wellington Chibebe ble den første vinneren av prisen
Foto: Jarle Vines
Eric Lee, grunnlegger av LabourStart som mottok prisen i 2016

Arthur Svenssons internasjonale pris for faglige rettigheter (også kalt Svenssonprisen) er en pris som ble opprettet av fagforbundet Industri Energi i 2010 og siden blitt utdelt årlig. Prisens formål er å fremme fagforeningsarbeid og faglige rettigheter nasjonalt og internasjonalt. Prisen er på 500 000 kroner, hvorav halvparten brukes på prosjekt i samarbeid med prisvinneren.

Prisen har fått navnet etter Arthur Svensson, som var leder av Kjemisk Forbund i 17 år. Som leder var han sterkt engasjert i internasjonalt solidaritetsarbeid.

Prisvinner velges blant nominasjoner fra fagforeninger over hele verden. Priskomiteen besto (per 2022) av Frode Alfheim (leder), Atle Høie, Haldis Holst, Håvard Lismoen, Tor-Arne Solbakken, Raymond Johansen og Liv Tørres. Sekretær og tilrettelegger for komiteen er Espen Løken.

Prisen deles ut på eget arrangement i midten av juni hvert år.

I 2014 ble Svenssonstiftelsen opprettet. Denne stiftelsen arbeidet med å utvikle aktiviteter i tilknytning til prisen, informere om den og skulle følge opp prisvinnerne og deres arbeid. Stiftelsen ble oppløst sommeren 2021, og prisen videreføres etter det i regi av Industri Energi (fra 2024 Forbundet Styrke).

Prismottagere

[rediger | rediger kilde]

En person eller organisasjon som i særlig grad har fremmet faglige rettigheter og/eller styrket fagorganisering kan få prisen. Tillitsvalgte og ansatte i fagforbund over hele verden kan foreslå kandidater.

  • 2024: Prisen ble tildelt fagforeningslederen Khaing Zar Aung fra Myanmar[1]
  • 2023: Prisen gikk til International Domestic Workers Federation og deres generalsekretær, Elizabeth Tang[2]
  • 2022: Prisen gikk til det liberiske helsearbeiderforbundet NAHWUL og dets leder, George Poe Williams[3]
  • 2021: Prisen gikk til den uavhengige fagbevegelsen i Belarus, representert ved hovedorganisasjonen BKDP og dets medlemsforbund[4]
  • 2020: Prisen gikk til den chilenske fagforeningslederen Barbara Figueroa[5]
  • 2019: Prisen gikk til den filippinske fagforeningsaktivisten og læreren France Castro[6]
  • 2018: Prisen gikk til den uavhengige fagbevegelsen i Kasakhstan, representert ved Larisa Kharkova, Nurbek Kushakbaev og Amin Eleusinov
  • 2017: Prisen gikk til den sørafrikanske fagforeningen CSAAWU (Commercial, Stevedoring, Agricultural and Allied Workers Union)
  • 2016: Prisen gikk til organisasjonen LabourStart
  • 2015: Prisen gikk til lederne for lærerforbundet i Bahrain, Mahdi Abu Dheeb og Jalila al-Salman
  • 2014: Prisen gikk til den mexicanske fagforeningslederen Napoleon Gomez Urrutia, leder for Los Mineros
  • 2013: Prisen gikk til den russiske fagforeningslederen Valentin Urusov.
  • 2012: Prisen gikk til kambodsjanske fagforbundet Coalition of Cambodia Apparel Workers Democratic Union, C.CAWDU.
  • 2011: Prisen gikk til generalsekretæren i den palestinske fagbevegelsen (PGFTU) Shaher Sae'd.
  • 2010: Den første prisen ble utdelt under Industri Energi sitt landsmøte den 11. oktober 2010. Vinneren ble Wellington Chibebe som er generalsekretær i Zimbabwes Congress of Trade Unions.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Fagforeningsleder i eksil får prestisjefylt pris: – Folket mitt har lidd altfor lenge». frifagbevegelse.no. 12. juni 2024. Besøkt 27. august 2024. 
  2. ^ «De krever rettigheter for hushjelperne. Nå får de pris». frifagbevegelse.no. 2. mai 2023. Besøkt 29. august 2023. 
  3. ^ Pettersen, Petter (7. april 2022). «Arthur Svensson-prisen til helsearbeidere i Liberia». frifagbevegelse.no. Besøkt 30. august 2022. 
  4. ^ Solem, Tonje Paulsen (9. april 2021). «Fagbevegelsen i Europas siste diktatur får Svenssonprisen: – Utsatt for heksejakt». frifagbevegelse.no. Besøkt 29. september 2021. 
  5. ^ Løken, Espen (13. april 2020). «Barbara Figueroa is awarded 2020 Arthur Svensson prize». Svensson. Besøkt 11. mai 2020. 
  6. ^ «France Castro is awarded the Arthur Svensson Prize 2019». Svenssonstiftelsen (på engelsk). Besøkt 26. april 2019. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Arthur_Svenssons_internasjonale_pris_for_faglige_rettigheter&oldid=24642743»