Arthur Joseph Beveridge
| Arthur Joseph Beveridge | |||
|---|---|---|---|
| Født | 21. mars 1893 Dublin | ||
| Død | 25. sep. 1959 (66 år) Venezia | ||
| Beskjeftigelse | Militærlege | ||
| Utdannet ved | Belvedere College National University of Ireland | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927) (avslutningsårsak: Royal and Parliamentary Titles Act 1927) | ||
| Utmerkelser | Krigskorset Military Cross | ||
| Våpenart | Royal Army Medical Corps | ||
| Militær grad | Generalmajor | ||
Arthur Joseph Beveridge (født 21. mars 1893 i Dublin, død 25. september 1959 i Venezia)[1] var en britisk lege og militæroffiser. Han mottok det norske Krigskorset med sverd for sin innsats i kampene i Norge i april 1940.
Virke
[rediger | rediger kilde]Beveridge var utdannet ved Belvedere College og studerte deretter medisin ved University og National University of Ireland, der han gikk ut i 1915.[1] Etter dette gikk Beveridge inn i det britiske Royal Army Medical Corps (RAMC) og deltok under første verdenskrig i Frankrike.[1] Etter verdenskrigen studerte han videre og avla mastergrad i medisin ved National University of Ireland i 1919.[1] I 1926 avla han doktorgrad i folkehelse ved Queen's University i Belfast.[1] Beveridge spesialiserte seg i patologi.
Beveridge tjenestegjorde som sanitetsoffiser i Irak, Tyskland og Jamaica og var fra 1935 til 1938 i Singapore, der han var foreleser ved King Edward VII College of Medicine.[1] Etter Tysklands angrep på Norge 9. april 1940 kjempet Beveridge med britiske styrker i Norge. Han tjenestegjorde da som nestleder for brigadens sanitetstjenester.[1]
Han fortsatte fra 1941 til 1947 i ledende stillinger som sanitetsoffiser, først i Storbritannia, så i Øst-Afrika og Vestafrika, deretter fra 1947 til 1948 i Palestina og fra 1949 til 1950 ved Scottish Command.[1] Fra 1950 til 1953 var Beveridge sjef for militærmedisinske tjeneste i de britiske Middle East Land Forces.[1] Han gikk av med pensjon i 1953 og hadde da rang som generalmajor.[1]
Etter å ha forlatt det britiske forsvaret arbeidet Beveridge i skolehelsetjenesten i Lincolnshire County Council inntil 1958.[1]
Utmerkelser
[rediger | rediger kilde]Beveridge ble i 1918 tildelt Military Cross for edel dåd i innsatsen for skadede soldater ved fronten under første verdenskrig.[1] I 1935 ble han utnevnt til offiser av Den britiske imperieordenen for innsatsen han la ned i forbindelse med bekjempelse av stridsgass Small Arms School.[1] I 1942 ble han tildelt det norske Krigskorset med sverd for sin innsats for å sikre troppene medisinsk hjelp i kampene Trøndelag mellom 15. og 30. april 1940.[2] Etter endt tjeneste i det britiske forsvaret ble han i 1953 utnevnt til følgesvenn av Badets orden.[1]
Vedtaket om tildeling av Krigskorset med sverd til Beveridge ble gjort i Statsråd 20. mars 1942 i lag med vedtak om tildeling til flere britiske, franske og polske offiserer, underoffiserer og menige som hadde kjempet i Norge.[3] Diplomene ble for alle forsynt med følgende begrunnelse: For på særlig fremragende måte å ha utmerket sig under krigen i Norge.[4]
I 1951 ble han utnevnt til æreslege for kong Georg VI av Storbritannia.[1]
Utmerkelser
|
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e f g h i j k l m n o The British Medical Journal, bd. 2, nr. 5158, 14. november 1959, s. 1026–1027.
- ^ Erik Gjems-Onstad (red.): Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Oslo: Grøndahl Dreyer, 1995, s. 36.
- ^ Erik Gjems-Onstad (red.): Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Oslo: Grøndahl Dreyer, 1995, s. 32.
- ^ Erik Gjems-Onstad (red.): Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Oslo: Grøndahl Dreyer, 1995, s. 34.