Arnoldus Johannes Hubertus Aerts
| Arnoldus Johannes Hubertus Aerts | |||
|---|---|---|---|
| Født | 3. feb. 1880 Limburg Swolgen | ||
| Død | 30. juli 1942 (62 år) Palembang Langgur | ||
| Beskjeftigelse | Misjonær, katolsk prest (1905–), katolsk biskop (1920–), romerskkatolsk biskop | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Nederlandene | ||
Arnoldus Johannes Hubertus Aerts M.S.C. (født 3. februar 1880 i Swolgen i Limburg i Nederland, død 30. juli 1942 i Langgoer på øya Kei Kecil i Molukkene i japanskokkupert Nederlandsk Ostindien) var en nederlandsk katolsk misjonsbiskop som var aktiv i Nederlandsk Ny-Guinea og Molukkene. Biskop Aerts ble myrdet av japanerne sammen med andre misjonærer under den japanske okkupasjon av Nederlandsk Ostindien.[1][2]
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Prest. misjonær
[rediger | rediger kilde]Arnoldus J.H. Aerts gikk på gymnasium i Tilburg. Og der sluttet han seg til misjonærene av Det hellige hjerte (MSC) den 8. september 1900. Han ble prestevietden 6. august 1905.
Han ble sendt som misjonær til De filippinske øyer for elleve år, og der ble han superior for sin kongregasjon.
Titulærbiskop, apostolisk vikar av Nederlandsk Ny-Guinea og Molukkene
[rediger | rediger kilde]Den 20. august 1920 ble Aerts utnevnt til titulærbiskop av Apollonia. Den 28. august 1920 ble han apostolisk vikar for Nederlandsk Ny-Guinea og Molukkene. Den 30. november 1920 ble han bispeviet i St. Anna-kirken i Tilburg av biskop Arnold Diepen.[3]
I 1930 foretok han et ad limina-besøk til Vatikanet, og feiret sølvjubileum som prest i Tilburg før han vendte tilbake til sitt misjonsområde i midten av 1931.[4]
Den 30. juli 1942 ble biskop Aerts skutt og drept av japanske soldater på stranden ved Langgoer, sammen med andre misjonærer og medlemmer fra deres misjonsmenighet.[5][6]
I 1952 forsøkte Misjonærene av Det hellige hjerte å få biskop Aerts saligkåret, men uten å lykkes.[7]
Langgoermassakren
[rediger | rediger kilde]Den 8. mars 1942 kapitulerte Koninklijk Nederlands-Indisch Leger (KNIL - de nederlandske kolonialstyrker) til japanerne. Øyene Kei og Tanimbar ble ikke okkupert før den 30. juli 1942. Biskop Aerts var blitt gitt sjansen til å flykte til Australia, men han ville forbli med den troende menighet, og andre misjonærer tenkte likeså.
Japanske soldater samlet sammen alle geistlige på misjonens grunn i Langgoer. Ordenssøstrene ble ført av gårde til Tual sammen med den tyske prest Münster. Biskop og misjonærene fikk bind for øynene og bragt til stranden ved siden av piren, og ble skutt der. Hva som motiverte japanerne er ikke helt klarlagt. Japanerne kom med anklager om kolonial undertrykkelse, misbruk, opprør, besittelse av skytevåpen, kontakt med Australia og assistanse til militære fanger og myndigheter. Misjonærene hadde også gjort ubrukelig en båt de brukte.
De døde kroppene lå i vannet i dagesvis, og ble ikke bragt i land og midlertidig begravet før at den protestantiske rajah av Taar hadde insistert på det.[8][9]
De drepte var, ved siden av biskopen:
- pater Henricus Berns (Wanroy, født 11. januar 1890)
- pater Gerardus Berns (Arnhem, 29. september 1899)
- pater Jacobus Akkermans (Oosterhout, 1. november 1909)
- pater Jacobus Ligtvoet (Oosterhout, 4. desember 1914)
- pater Joannes Joosten (Deurne, 15. april 1872)
- broder Hadrianus Peeters (Teteringen, 11. oktober 1879)
- broder Cornelis Beyer (Nieuwer Amstel, 11. desember 1881)
- broder Franciscus Raaymakers ('s Hertogenbosch, 17. august 1892)
- broder Gulielmus de Roy (Haarlem, 29. november 1897)
- broder Gulielmus Houdijk (Haastrecht, 26. desember 1893)
- broder Joannes van Schaik ('s Hertogenbosch, 19. februai 1906)
- broder Theodorus Fölker (Angerlo, 1. mars 1911)
Fader Bedaux og fader Franciscus de Grijs klarte først å rømme. Fader De Grijs (Amsterdam, 4. mars 1901) overga seg til japanerne og ble myrdet tre dager etter i Tual.[10]
Den 29. juli 1950 ble de begravet på nytt, i en æresgrav ved det gjenoppbygde misjonshuset i Langgoer.[11][12]
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Biskop Johannes Wolfgang von Bodman (1651–1691)
- Biskop Marquard Rudolf von Rodt (1644–1704) *bispeviet 1690
- Biskop Alexander Sigismund von der Pfalz-Neuburg (1663–1737) *1691
- Biskop Johann Jakob von Mayr (1677–1749) *1719
- Biskop Joseph Ignaz Philipp von Hessen-Darmstadt (1699–1768) *1741
- Erkebiskop Klemens Wenzeslaus von Sachsen (1739–1812) *1766
- Erkebiskop Max Franz von Havsburg-Lothringen (1756–1801) *1785
- Biskop Kaspar Max Droste zu Vischering (1770–1846) *1795
- Biskop Cornelius Ludovicus van Wijkerslooth (1786–1851) *1833
- Erkebiskop Johannes Zwijsen (1794–1877) *1842
- Biskop Franciscus Jacobus van Vree (1807–1861) *1853
- Erkebiskop Andreas Ignatius Schaepman (1815–1882) *1860
- Erkebiskop Petrus Matthias Snickers (1816–1895) *1877
- Biskop Gaspard Josephus Martinus Bottemanne (1823–1903) *1883
- Erkebiskop Henricus van de Wetering (1850–1829) *1895
- Biskop Arnold Frans Diepen (1860–1843) *1915
- Biskop Arnoldus Johannes Hubertus Aerts (1880–1942) *1982[13]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Arnold Johannes Hubert Aerts 1880-1942, oorlogsgravenstichting.nl. [1] 14. november 2020.
- ^ Bishop Arnoldus Johannes Hubertus Aerts, M.S.C. †, catholic-hierarchy.org
- ^ "DE NIEUWE BISSCHOP.". "Nieuwe Tilburgsche Courant". Tilburg, 1920/11/30 00:00:00, p. 1. Geraadpleegd op Delpher op 14-11-2020, http://resolver.kb.nl/resolve?urn=ddd:010225667:mpeg21:p001
- ^ "Kerkelijk leven ZILVEREN PRIESTERFEEST VAN MGR. J. AERTS.". "De Limburger". Sittard, 1930/07/22 00:00:00, Geraadpleegd op Delpher op 14-11-2020, http://resolver.kb.nl/resolve?urn=MMKB23:001216019:mpeg21:p00005
- ^ "NEDERLAND. LIMBURGSE BISSCHOP AERTS VERMOORD.". "Amigoe di Curacao : weekblad voor de Curacaosche eilanden". [Willemstad, 1942/10/17 00:00:00, p. 2. Geraadpleegd op Delpher op 14-11-2020, http://resolver.kb.nl/resolve?urn=ddd:010987274:mpeg21:p002
- ^ "Bisschop Aerts vermoord.". "De West". Paramaribo, 1942/10/16 00:00:00, Geraadpleegd op Delpher op 14-11-2020, http://resolver.kb.nl/resolve?urn=MMKB23:001620120:mpeg21:p00003
- ^ Missiebisschop Aerts weer in beeld voor zaligverklaring, nd.nl, 10. august 2017. [2] 16. november 2020.
- ^ "De dood van Mgr. J. Aerts TEZAMEN MET ANDERE MISSIEHELDEN NEERGESCHOTEN.". "Limburgsch dagblad". Heerlen, 1945/11/13 00:00:00, p. 1. Geraadpleegd op Delpher op 23-11-2020, http://resolver.kb.nl/resolve?urn=ddd:010416629:mpeg21:p001
- ^ "Japansche „Cultuur” Geestelijken vermoord". "Het dagblad : uitgave van de Nederlandsche Dagbladpers te Batavia". Batavia, 1945/11/10 00:00:00, p. 2. Geraadpleegd op Delpher op 23-11-2020, http://resolver.kb.nl/resolve?urn=ddd:010897721:mpeg21:p002
- ^ "Missionarissen, die vermoord werden Hun leerlingen moesten hun lijken in zee werpen". "De Maasbode". Rotterdam, 1945/10/13 00:00:00, p. 3. Geraadpleegd op Delpher op 23-11-2020, http://resolver.kb.nl/resolve?urn=ddd:011063795:mpeg21:p003
- ^ "Slachtoffers van Japanse terreur Plechtige begrafenis van Mgr. J.Aerts en Gezellen". "Overijsselsch dagblad". Zwolle, 1950/08/26 00:00:00, Geraadpleegd op Delpher op 23-11-2020, http://resolver.kb.nl/resolve?urn=MMKB23:001255048:mpeg21:p00004
- ^ "Mgr. Aerts en confraters plechtig begraven". "De Maasbode". Rotterdam, 1950/08/24 00:00:00, Geraadpleegd op Delpher op 23-11-2020, http://resolver.kb.nl/resolve?urn=MMKB15:000562046:mpeg21:p00005
- ^ www.catholic-hierarchy.org aerts, lest 3. oktober 2024