Kjempeblekkspruter

Kjempeblekkspruter
	Nomenklatur
	Architeuthis
	Synonymi
	Architeuthus, ; Dinoteuthis, ; Dubioteuthis, ; Megaloteuthis, ; Megateuthis, ; Megateuthus, ; Mouchezis, ; Plectoteuthis, ; Steenstrupia, ; Architeuthidae
	Populærnavn
	kjempeblekkspruter
	Hører til
	Architeuthidae, ; Oegopsida, ; tiarmede blekkspruter
	Økologi
Antall arter:	opptil 8
Habitat:	hav
Utbredelse:	hele verden, sjeldnere ved polene og i tropene
	Inndelt i
	Architeuthis dux; ?Architeuthis hartingii; ?Architeuthis japonica; ?Architeuthis kirkii; ?Architeuthis martensi; ?Architeuthis physeteris; ?Architeuthis sanctipauli; ?Architeuthis stockii;

«Kjempeblekksprut» kan også referere til humboldtblekksprut (Dosidicus gigas).

Kjempeblekkspruter er en gruppe blekkspruter som er de største av alle nålevende virvelløse dyr. Arten kjempeblekksprut har ti armer. Dyrene lever dypt i havet, og hunnene kan vokse til rundt 13 meters lengde, hannene opptil 10 meter. Kappen bir rundt to meter lang.

30. september 2004, tok forskere fra det nasjonale vitenskapsmuseet i Japan og Ogasawara Whale Watching Association de første bildene av en levende kjempeblekksprut i naturlige omgivelser. Flere av de 556 bildene ble utgitt et år senere. Det samme laget filmet en levende kjempeblekksprut for første gang 4. desember 2006.^[1]^[2]

Det har drevet i land omtrent 20 kjempeblekkspruter langs norskekysten. To av disse har blitt funnet i Hemne og fire i Trondheimsfjorden, tre i fjæra på Ranheim og en i Levanger. Den siste ble funnet i 1975. Trondheimsfjorden er en av de største fjordene langs kysten, den er dyp og har god utskiftning av vann med havet utenfor. Blekksprutene kan derfor naturlig følge strømmene innover i fjorden.

NTNU Vitenskapsmuseet har flere av disse i sine samlinger. Alle kjempeblekksprutene som er funnet i Trondheimsfjorden er av arten Architeuthis dux og funnet døde eller halvdøde i fjæra.

Kjempeblekkspruten (Architeuthis dux) den åtte korte og to lange armer. De bruker armene til å fange fisk, krepsdyr og andre blekksprut. Den øvrige biologien til kjempeblekkspruten er i stor grad ukjent. Den har en vid geografisk utbredelse og er funnet i dype havområder i store deler av verden.

I 1896 ble det funnet to kjempeblekkspruter ved Hemne. Det er de største individene som er funnet i Norge, med en totallengde på ti-tolv meter.
Foto: NTNU Vitenskapsmuseet
To jenter poserer ved kjempeblekkspruten som ble funnet i fjæra ved Ranheim 5. mars 1928. Total lengde var omtrent åtte meter.
Foto: NTNU Vitenskapsmuseet
Karet med kjempeblekkspruter ble åpnet for registrering og skifte av sprit i 2011.
Foto: Per Gätzschmann, NTNU Vitenskapsmuseet
Blekkspruten har nebb. Dette er fra det største individet.
Foto: Per Gätzschmann, NTNU Vitenskapsmuseet, 2011
Nærbilde av sugekoppene på en av armene til den største blekkspruten.
Foto: Per Gätzschmann, NTNU Vitenskapsmuseet, 2011