Hopp til innhold

Arcadio Maria Larraona Saralegui

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Arcadio Maria Larraona Saralegui
Født12. nov. 1887[1][2]Rediger på Wikidata
Oteiza[1][3]
Død7. mai 1973[1][3][1][2]Rediger på Wikidata (85 år)
Roma[1]
BeskjeftigelseTeolog, katolsk prest (1911–), katolsk biskop (1962–) Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedGregoriana
NasjonalitetSpania
UtmerkelserStorkorset av Infante Dom Henriks orden[4]
Storkorset av Alfons X den klokes orden (1946)[5]
Storkors av Sankt Raimund av Peñaforts orden (1965)[6]
Storkorset av Isabella den katolskes orden (1961)[7]
Våpenskjold
Arcadio Maria Larraona Saraleguis våpenskjold
Arcadio Maria Larraona Saralegui på Commons

Arcadio Maria Larraona Saralegui C.M.F. (1887–1973) var en av den katolske kirkes kardinaler.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Claretianer, prest

[rediger | rediger kilde]

Arcadio María Larraona Saralegui sluttet seg til den claretianske orden i 1899, og studerte katolsk teologi og filosofi i Lerida og Roma. Den 10. juni 1911 ble han presteviet av erkebiskop Juan Soldevilla y Romero.

Deretter arbeidet han med forskjellige sjelesorgsoppgaver for sin orden til 1918, og foretok også videre studier. Fra 1918 til 1959 var han foreleser ved forskjellige romerske universiteter. Samtidig hadde han flere i aitt ordenssamfunns administrasjon. Han var rådgiver for den italienske ordensprovins, visitator i Tyskland, generalassistent for Italia, Sentral-Europa og Republikken Kina.

I 1943 utnevnte pave Pius XII til undersekretær, og i 1950 til sekretær, for Kongregasjonen for ordensfolket.

Han deltok ved forberedelsen av de apostoliske konstitusjoner Provida Mater Ecclesia av 2. februar 1947; Sponsa Christi av 21. november 1950; og Sedes Sapientiæ av 31. mai 1956.

Kardinal

[rediger | rediger kilde]

Han ble kreert til kardinal den 14. desember 1959 av pave Johannes XXIII, med Santi Biaggio e Carlo ai Catinari som titteldiakonia. Han ble dermed det første klaretianske medlem av kardinalkollegiet; han krevde tillatelse fra sin orden for å legge til side sin brune ordenshabitt for skarlagensrøde klær, forutsatt at de var laget av ull.[8]

Kardinal Larraona ble kort etter valgt til generalsuperior for claretianerne, og tok da (for en tid) avskjed mmed den romerske kurie.

Han var storpønitentiar 1961–1962.

Titulærerkebiskop

[rediger | rediger kilde]

Etter å ha blitt utnevnt til titulærerkebiskop pro hac vice av Diocaesarea in Isauria, ble han ordinert til biskop; medkonsekratorer var kardinalene Giuseppe Pizzardo og Benedetto Aloisi Masella. Samtidig utnevnte paven ham til prefekt for Kongregasjonen for ritene 196, og forble i det vervet til den 9. januar 1968.

Fra 1962 deltok han på Det andre Vatikankonsil. Kardinal Larraona Saralegui fikk da ry på seg for å være en fast og streng konservativ, og det omdømmet vedvarte også etter konsilet.[9] I motsetning til den progressive fløy, tok det sin tid før den konservative retning blant konsilsfedrene organiserte seg, i Coetus Internationalis Patrum.

Han deltok i konklavet 1963 som valgte pave Paul VI.

Kardinal Arcadio María Larraona var kardinal-protodiakon, det vil si den kardinaldiakon med mest ansennitet, fra 26. juni 1967 til 28. april 1969 - da paven forfremmet ham til kardinalprest.

Den 21. juni 1971 flyttet han for å bo i sin Claretianum-residens, ledsaget av to claretinske patre.

Den 5. mars 1973 kalte Paul VI ham til camerlengo for kardinalkollegiet. To måneder senere, den 7. mai 1973, døde han i en alder av 85 år i sin romerske residens.

Han ble gravlagt i Basilica Sacro Cuore Immacolato di Maria ai Parioli, hvor generalatet for claretianerordenen holder til.

Verker

[rediger | rediger kilde]
  • 1927: Cursus syntheticus iuris romanorum. Liber primus. De personis et Iuribus personalibus. Junto con Siervo Goyeneche. Roma, Typ. Cuore di Maria.
  • 1934: El derecho justinianeo en España. Junto con A. Tabera. Pavía, 1934;
  • 1951- 1953: Diritto comparato. Potestà dominativa, Roma, Scuola pratica della SCRIS.
  • 1964: I misteri di Cristo in noi. Elevazioni sul rosario, Roma, Alma Roma editrice.
  • 1965: Esclava del Sacramento y de la caridad. Junto a varios autores más, Roma, Studium Claretianum.

Episkopalgenealogi

[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Alday, Josu M., CMF (2007). «El primer cardenal claretiano: Arcadio María Larraona Saralegi». https://www.claret.org.
  • Aldea Vaquero, Quintín; Marín Martínez, T.; Vives Gatell, J. (1987). «Larraona, Arcadio María». Diccionario de Historia Eclesiástica de España, suplemento I. Madrid: Consejo Superior de Investigaciones Científicas - Instituto Enrique Flórez. pp. 425-426. ISBN 84-00-06431-3.
  • Frisón, Basilio (1978). Cardenal Larraona. Navarra. Temas de Cultura Popular (329). Pamplona: Gobierno de Navarra. ISBN 978-84-235-0385-8.
  • Frisón, Basilio (1979). Cardenal Larraona. Madrid: Instituto de Vida Religiosa.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d e Spansk biografisk leksikon, oppført som Arcadio María Larraona Saralegui, Spanish Biographical Dictionary ID 11745/arcadio-maria-larraona-saralegui, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 126652288, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Catholic-Hierarchy.org, katolsk hierarki ID larraona, besøkt 1. mars 2023[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.ordens.presidencia.pt[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ BOE ID BOE-A-1946-11820[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ BOE ID BOE-A-1965-19608[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ BOE ID BOE-A-1961-14711[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Time. "Eight New Hats". 30. november 1959.
  9. ^ Time. "Changing the Old Guard". 19. januar 1968.
  10. ^ www.catholic-hierarchy.org larraona, lest 1. desember 2021

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Arcadio_Maria_Larraona_Saralegui&oldid=24581865»