Araphant
Araphant er en fiktiv person fra J.R.R. Tolkiens litterære verden. Han var den fjortende kongen av Arthedain.
Araphant ble født i 1789 i tredje tideverv, og ble konge av Arthedain da faren hans, Araval, døde i 1813. Til tross for hans fars suksess hadde Angmar gjenoppbygget sine styrker og utgjorde stadig en trussel mot nordens Dúnendain. Krigen mellom Angmar og Arnor var nå over 500 år gammel, og Araphant strevde med å holde Heksekongens styrker tilbake. Araphant fortsatte å motstå sine fiender med en minkende styrke.
Det var i Araphants regjeringstid at den lange stillheten og fremmedgjøringen mellom Arnor og dets sørlige søsterrike Gondor endelig tok slutt da han dannet en allianse med Gondors konge, Ondoher. De innså begge at en enkel ondskap koordinerte angrepene på begge deres riker, og at de burde samarbeide for å bekjempe dette ondet. Denne alliansen viste seg fruktesløs siden ingen av dem kunne sende hjelp til hverandre da begge kongerikene var under angrep: Arnor fra Angmar, og Gondor fra Vognrytterne. Men alliansen resulterte i et ekteskap mellom Araphants sønn og arving, Arvedui, og Ondohers datter, Fíriel.
I 1944 ble Ondoher og hans to sønner drept av Vognrytterne, noe som betydde at ifølge Númenors gamle lover skulle Fíriel nå bli den regjerende dronningen av Gondor. Arvedui brukte dette, i tillegg til det faktum at han selv var direkte etterkommer av Isildur, som et argument i hans krav til Gondors trone, men dette kravet ble avvist. I stedet overbeviste riksforstander Pelendur Gondors råd om å gi Gondors trone til Ondohers fjerne slektning, Eärnil II.
Araphant regjerte over Arthedain i 73 år, og døde i 1964. Han ble etterfulgt av sin sønn, Arvedui, som ble den siste kongen i nord før kong Elessar.
Navnet til Araphant er fra sindarin, og betyr kanskje alles konge.