Aral (Kasakhstan)
| Aral | |||
|---|---|---|---|
 | |||
|
| |||
| Land |  Kasakhstan | ||
| Grunnlagt | 1905 (Julian) | ||
| Postnummer | 120100 | ||
| Befolkning | 29 887[1] (2009) | ||
 Aral 46°48′00″N 61°40′00″Ø | |||
Aral (kasakhisk: Арал) eller Aralsk (russisk: Аральск), er en by i Kyzylorda oblast i Kasakhstan. Den hadde i 1999 et innbyggertall på ca. 31 000.
Aral var tidligere en fiskerihavn ved Aralsjøen, og var en viktig leverandør av fisk til den omkringliggende regionen. Aralsjøen har siden 1960-tallet skrumpet inn, etter at dens tilløpselver ble avledet til bruk for irrigasjonsprosjekter, og Aral ble fullstendig avskåret fra innsjøen. Aral lå på det meste 100 km fra bredden av innsjøen, men etter at Kokaraldiket ble fullført i 2005[2] steg vannstanden i Nord-Aralsjøen og fiskeriet tok seg opp igjen.[3] Avstanden til innsjøen var i 2008 rundt 12 km.
Etter at byen ble avskåret fra Aralsjøen gikk befolkningstallet i Aral kraftig tilbake, og dens sosioøkonomiske betydning ble sterkt redusert. Arbeidsledigheten og barnedødeligheten steg, det ble mangel på rent drikkevann og helseproblemene for lokalbefolkningen økte på grunn av salt og giftige kjemikalier som vinden fraktet fra den uttørkede innsjøbunnen.[4]
Aral har blitt et mål for katastrofeturisme med skipskirkegården i Aralsjøen som den mest populære severdigheten.[5] I likhet med i byen Mojnaq sør for Aralsjøen, ligger det nå rustende fiskebåter spredt rundt på den tidligere sjøbunnen rundt byen.
Tidligere historie
[rediger | rediger kilde]Aral oppsto på nørdøstkysten av Aralsjøen i 1905. Byen ble bygd for jernbanearbeiderne som bygde jernbanelinjen som koblet Orenburg til Tasjkent, en del av den transaralske jernbanen. Både jernbanelinjen Orenburg-Tasjkent og jernbanestasjon i Aral sto ferdig i 1906.[6] Aral vokste raskt og fikk bystatus i 1938.[7]
Sagn
[rediger | rediger kilde]Innbyggerne i Aralsk fortalte ofte besøkende sagnet om stedets opprinnelse. Sagnet sier at 40 guder som levde under den store blå jurten (himmelen), slapp en stor, blå og skinnende turkis (edelsten) til jorden mens de lekte. På dette stedet dannet det seg en innsjø som hadde en overflod av skjønnhet, vann og fisk.[7][8]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Population Census in Kazakhstan (1999), Wikidata Q4350752
- ^ «The country that brought a sea back to life». www.bbc.com (på engelsk). Besøkt 5. november 2024.
- ^ Wedul, Camilla Frøseth (18. juni 2024). «Aralsjøen». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 5. november 2024.
- ^ Wæhler, Turid Austin; Dietrichs, Erik Sveberg (2. oktober 2017). «The vanishing Aral Sea: health consequences of an environmental disaster». Tidsskrift for Den norske legeforening (på engelsk). ISSN 0029-2001. doi:10.4045/tidsskr.17.0597. Besøkt 5. november 2024.
- ^ «Hva er det som trekker folk til et slikt gudsforlatt sted? Katastrofeturisme.». www.aftenposten.no. 21. november 2022. Besøkt 5. november 2024.
- ^ «Building of railway station in Aralsk.». silkadv.com (på engelsk). 23. november 2020. Besøkt 5. november 2024.
- ^ a b Schriber, Dagmar (2008). «Southern Kazakhstan: Along The Silk Road». Kazakhstan – Nomadic Routes from Caspian to Altai. Odyssey. ISBN 9789622177895.
- ^ «GORDON WELTERS / Photographer | Germany ☎ +49-170-834 66 83» (på engelsk). Besøkt 5. november 2024.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted for Aralsk-regionen (kasakhisk, russisk, engelsk og dansk)
- Tara FitzGerald: Kazakh fishing port haunted by ghost of dying sea planetark.com, 9. april 2002.