Aral-kaspiske senkning
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Den Aral-kaspiske senkning er et vidstrakt, lavtliggende sletteland i det sentrale og vestlige Asia og den sørøstligste delen av Europa. Det omfatter store deler av Kasakhstan, Turkmenistan og Usbekistan, samt Russland, Aserbajdsjan og Iran.
Den Aral-kaspiske senkning består av den store Kaspiske senkning, hvor blant annet Det kaspiske hav og de tilgrensende sumpområdene ligger, og Turansenkningen som også omfatter Aralsjøen. I Turkmenistan og Usbekistan, mellom de to nevnte innsjøene, ligger Sarykamysjsenkningen med Sarykamysjsjøen, i Kasakhstan og Usbekistan ligger det opptil 370 moh høye Ustjurtplatået.
Under og like etter slutten på siste istid – mens de enorme ismassene i innlandsisen smeltet – dannet den Aral-kaspiske senkning sammen med Det kaspiske hav, Aralsjøen og flere mindre sjøer et sammenhengende innlandshav, som hadde avløp mot vest over Manytsjsenkningen til Azovhavet og Svartehavet. Det som i dag er høydedrag, som Ustjurt-platået, var på den tid øyer i den enorme innsjøen.
Etterhvert som ismassene forsvant ble tilførselen av vann til sjøen redusert. Vannføringen over Manytsjsenkningen ble stadig mindre og den ble gradvis oppfylt av sedimenter, og den Aral-kaspiske senkning miste etterhvert sin forbindelse til verdenshavene. I århundrene som fulgte sank vannspeilet i sjøen gradvis som følge av tiltagende oppvarming og fordunsting, og Det kaspiske hav og Aralsjøen ble etter hvert liggende tilbake som separate innsjøer.