Anton Csorich
| Anton Csorich | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1795[1][2][3][4] Karlovac | ||
| Død | 15. juli 1864[1] Wien[5] | ||
| Beskjeftigelse | Offiser | ||
| Embete | |||
| Nasjonalitet | Keiserdømmet Østerrike | ||
| Gravlagt | Wiener Zentralfriedhof | ||
| Utmerkelser | 11 oppføringer
Storkors av Sankt Gregor den stores orden[6]
Ridder av den militære Maria Teresia-ordenen[6][2] Ridder av 1. klasse av Jernkroneordenen[2] Den kongelige Sankt Mikaels fortjenstorden[6] Kommandør av Leopoldsordenen[2] Wilhelmsordenen[6] Storkors av Philipp den storsinnedes orden[6] Konstantinordenen[6] 1. klasse med keiserkrone av Sankta Annas orden[6] 3. klasse av Sankt Vladimirs orden[6] Sankt Stanislaus-ordenen[6] | ||
| Våpenart | Kaiserlich-Königliche Armee | ||
| Militær grad | Feltmarkskalkløytnant[7] | ||
| Deltok i | Revolusjonene i 1848 i Det østerrikske keiserrike | ||
Anton Csorich von Monte Creto (kroatisk: Antun Čorić) (1795–1864) var en kroatisk baron og general i den keiserlige østerrikske armé.
Han ble adoptert av sin farbror, general og baron Alexander Franz Csorich (Aleksandar Franjo Čorić). Farbroren ble adlet av den østerrikske keiseren i 1818, og Anton Csorich ble selv friherre, i Kroatia tradisjonelt titulert baron, i 1840.[8][9]
Han kom med i infanteriet under Napoleonskrigene. Han ble i 1842 forfremmet til generalmajor og brigadesjef i Italia, i 1843 overført til Wien, og så til Salzburg, der han ble forfremmet til brigader og sjef for festningen.[10][11]
Da det brøt ut opptøyer i Wien i revolusjonsåret 1848, hadde Csorich grad av feltmarskalkløytnant. Han fikk i oppdrag å holde Leopoldstadt. Han sørget for å samle troppene, som var i ferd med å oppløsning, og under fremrykningen mot Wiens indre by kom de også i kamp med opprørere. Med sin opptreden bidrog Csorich til å slå ned opprøret i Wien i oktober 1848. Han var deretter med på å slå ned det nasjonale opprøret i Ungarn i 1849.[10][11]
Anton Csorich ble i 1850 utnevnt til krigsminister og geheimeråd.[10][11] Som krigsminister hadde han stort sett bare administrative oppgaver, ettersom keiserens generaladjutant og kansellisjef Karl Ludwig von Grünne hadde fått stor innflytelse ved hoffet.[12]
Csorich gikk i 1853 tilbake til arméen, til en stilling som kommanderende general i Ungarn.[10][11]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Csorich de Monte Creto, Anton Freiherr von (BLKÖ)[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator mzk2005295147, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Österreichisches Biographisches Lexikon 1815–1950, oppført som Anton Frh. Csorich von Monte Creto, Österreichisches Biographisches Lexikon-ID C/Csorich-Monte-Creto_Anton_1795_1864, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h i «Militär-Schematismus des österreichischen Kaiserthums», side(r) 46, utgivelsessted Wien, utgitt 1856[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Csorich de Monte Creto, Anton Freiherr von». Biographisches Lexikon des Kaiserthums Oesterreich. 3: 69. 1856. Wikidata Q88654126.
- ^ Hyrtl, Jacob A. (1852). Die fürstlichen, gräflichen und freiherrlichen Familien des österreichischen Kaiserstaates: Mittheilungen über ihren Ursprung, Adel, Geschlechtsfolge und Wappen (på tysk). 2. Wien. s. 78–80. OCLC 794649521.
- ^ Flere forfattere (1893). Gothaisches genealogisches Taschenbuch der freiherrlichen Häuser: zugleich Adelsmatrikel der im Ehrenschutzbunde des Deutschen Adels vereinigten Verbande. 43. Gotha: Julius Perthes. s. 141.
- ^ a b c d von Wurzbach, Constantin (1858). «Csorich de Monte Creto, Anton Freiherr von». Biographisches Lexikon des Kaiserthums Oesterreich (på tysk). 3. Wien. s. 69.
- ^ a b c d Obermayer-Marnach, Eva, Santifaller, Leo m.fl. (red.) (1957). «Csorich von Monte Creto, Anton Frh.». Österreichisches Biographisches Lexikon 1815–1950 (PDF) (på tysk). 1, nytt opplag utgitt i 1993. Wien: Verlag der Österreichischen Akademie der Wissenschaften. s. 159. ISBN 3-7001-1327-7.
- ^ Wagner, Walter (1987). «K. Armee – Gliederung und Aufgabenstellung». I Wandruska, Adam og Urbanitsch, Peter. Die Habsburgermonarchie 1848–1918 (på tysk). 5. Wien: Verlag der Österreichischen Akademie der Wissenschaften. s. 142–163. ISBN 978-3-7001-1122-1.