AnsaldoBredas førerløse metrotog
AnsaldoBredas førerløse metrotog er en rekke førerløse elektriske tog med tilpasset signalsystem. Togene er produsert av det italienske AnsaldoBreda, og er ment for bruk på Københavns metro, Brescia Metrobus, Thessaloniki Metro, linje C av Romas metro, linje 5 av Milan Metro og på den gule linjen på Taipeis T-bane.[1][2] Det første metrosystemet som brukte slike tog, var København, som tok sine i bruk i 2002. De øvrige systemene er under utbygging og vil åpne i 2011 hhv. 2012.
Det rullende materiell består av tre til seks sammenhengende tog, hvilket gjør togene henholdsvis 39 og 109 meter lange. Alle bortsett fra et system er 2.65 meter brede, og alle bruker standard sporvidde.
Hver vogn har en ladning på 105 kW, som den får fra en strømskinne på 750 volt (ikke i Roma). Systemene er fullstendig automatiske, ved hjelp av ATP, ATO og andre typer automatisk overvåkningskontroll.[3][4]
Togenes styringssystemer
[rediger | rediger kilde]
Hele systemet styres av et helautomatisk system, ATC (Automatic Train Control).[3] Hensikten med et helautomatisk system er at det skal forhindre flest mulig menneskelige feil.[4] Det tillater en kortere avstand mellom togene som følge av nøyaktig oppstart og bremsing.[5] Systemet ble designet og bygget av Union Switch & Signal.[6] ATC-systemet består av følgende tre undersystemer:
- ATS-systemet
ATS-systemet overvåker og kontrollerer metrotogenes ruter og destinasjoner. Det er dette systemet som velger hvilken rute toget skal kjøre. I systemet er det lagret forskjellige scenarier, som benyttes i ulike situasjoner. F.eks. ett til normal drift og ett til enkeltsporet drift, f.eks. om natten eller når det pågår vedlikeholdsarbeid på en seksjon av anlegget. Statusinformasjon om togene vises i kontrollsenteret på et skjematisk tablå. Systemet lagrer også informasjoner om feil, alarmer og andre spesielle hendelser i utstyret på sporene.
- ATP-systemet
ATP-systemet beskytter passasjerer, personale og metroen selv mot ulykker, slike som påkjørsler mellom tog, avsporinger og åpning av dører under fart. Systemet kontrollerer at hastighetsbegrensninger overholdes, at pensene står i riktig posisjon samt at ingen tog kjører for nær hverandre eller på avsperret spor (f.eks. når vedlikeholdsarbeid pågår).
- ATO-systemet
ATO-systemet er ansvarlig for å stoppe togene på stasjonene, åpne dørene, vente det nødvendige tidsrom og igangsette toget igjen. Denne del av systemet kan sammenlignes med det den fysiske fører av et førerbetjent tog utfører. Systemet virker på et meget høyt nivå, men kan ikke utføre vitale funksjoner, slik som å legge om pensene.
De fleste førerbetjente systemer har både ATP og ATS. Københavns metro skiller seg dermed ut gjennom sitt bruk av ATO-systemet.[3]
Fem operatører i kontroll- og vedlikeholdelsesenteret (KVC) på Vestamager overvåker metroen døgnet rundt. Under normale omstendigheter overvåker disse medarbeidere kun metroens drift, men dersom en uventet situasjon oppstår, gripes det inn, og en handlingsplan til den uventede situasjonen blir iverksatt.[3] På kontroll- og vedlikeholdssenteret utføres også vedlikehold og rengjøring av togene. Utvendig rengjøring utføres automatisk. Et tog kan automatisk forlate driftsområdet og kjøre inn på KVC, rengjøre seg selv utvendig, utføre alminnelig kontroll av toget, og senere plassere seg i rekken av tog som er klare til å kjøre ut i drift igjen. Et tog kan naturligvis også tas ut av systemet og styres manuelt, hvis det skal utføres spesielt vedlikehold.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Ansaldo secures Taipei contract» (på engelsk). Find Articles. april 2009. Besøkt 29. oktober 2010.
- ^ «臺北捷運». Taipei Rapid Transit Corporation. 2009.
- ^ a b c d Haas, Torkil (2002). «En mini-metro med maksimal virkning» (PDF). Jernbanen (på dansk) (2): 52–3. Arkivert fra originalen (PDF) 19. juli 2011.
- ^ a b «Treni driverless» (på italiensk). Roma. Arkivert fra originalen 4. august 2008. Besøkt 14. august 2010.
- ^ Jensen, Tommy O. (2002). «Bag om metroen» (PDF). Jernbanen (på dansk) (5): 32–41. Arkivert fra originalen (PDF) 19. juli 2011.
- ^ «Union Switch and Signal» (på engelsk). Find Articles. mars 2007. Besøkt 17. august 2010.