Hopp til innhold

Anna Maria van Schurman

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Anna Maria van Schurman
Født5. nov. 1607[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Köln[5]
Død4. mai 1678[1][6]Rediger på Wikidata (70 år)
Wiuwert[6]
BeskjeftigelseLyriker, skribent, filosof, teolog, kunstmaler, grafiker, raderer, glass engraver, kalligraf, filolog, historiker, medic, kunstner, grafiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Utrecht
NasjonalitetDe forente Nederlandene[7]
Signatur
Anna Maria van Schurmans signatur

Anna Maria van Schurman (født 5. november 1607 i Köln, død 4. mai 1678 i Wiuwerd) var en nederlandsk maler, poet, forfatter og lærd.[8] Hun var kjent for sine kunnskaper innen filosofi, teologi, medisin og minst 14 språk,[8] og ble ansett som et universalgeni.[9] Hun var den første kvinnen i Europa som studerte ved et universitet.[10]

Van Schurman ble født i Köln, og tilbrakte det meste av sitt liv i Utrecht i Nederland.[8]

Hun opparbeidet seg språkkunnskaper i blant annet tysk, fransk, gammelgresk, latin, hebraisk, arameisk, arabisk, syrisk, persisk og etiopisk.[8] Hun skrev lyrikk på fem språk, og forfattet dessuten en etiopisk grammatikk.[8]

I 1636 studerte hun ved universitetet i Utrecht. Foruten å følge lukkede forelesninger, overvar hun også disputaser og foredrag som var åpne for alle. Hun studerte språkfag og medisin, men fremfor alt teologi.[10]

I løpet av livet brevvekslet hun med en rekke fremtredende personer i Europa, deriblant Elisabeth Stuart, Simonds d'Ewes, Samuel Rutherford og Henrietta Maria av Frankrike.[8] Hun spilte en nøkkelrolle i et nettverk av europeiske, lærde kvinner, som foruten henne bestod av blant andre Birgitte Thott, Christina av Sverige, Marie le Jars de Gournay, Batsua Makin og Dorothea Moore.[10]

Gjennom bruk av syllogismer (en metode som også ble benyttet av de lærde i middelalderen), argumenterte Van Schurman for at kvinner burde få utdanning innen alle felt, men ikke burde bruke sin utdanning i yrkeslivet, samt at utdanningen ikke burde blandes med deres hjemlige plikter.

Verker (i utvalg)

[rediger | rediger kilde]
  • De Vitae Termino (Om livets ende). Publisert i Leiden, 1639. Oversatt til nederlandsk som "Pael-steen van den tijt onses levens," publisert i Dordrecht, 1639.
  • Dissertatio De Ingenii Muliebris ad Doctrinam, & meliores Litteras aptitudine. Paris, 1638, og Leiden, 1641. Oversatt til flere språk, inkludert nederlandsk, fransk (1646), og engelsk (1659, med tittelen "The Learned Maid or, Whether a Maid may be a Scholar").
Selvportrett, 1640.
  • Opuscula Hebraea, Graeca, Latina, Gallica: prosaica adque metrica. Utrecht, 1648.
En utgave av hennes samlede verker, inkludert korrespondanse på fransk, latin, gresk og hebraisk. Utgaven ble trykket opp igjen i 1650, 1652, 1723 og 1749.
  • Eukleria seu Meliores Partis Electio. Publisert i Altona, 1673. Hennes selvbiografi, forfattet på latin. Oversatt til nederlandsk og tysk.

Ettermæle

[rediger | rediger kilde]

Den amerikanske kunstneren Judy Chicago ga Van Schurman én av 39 plasser ved middagsbordet i kunstinstallasjonen The Dinner Party.[11]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ CLARA, «Anna Maria van Schurman», CLARA-ID 7214[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ RKDartists, «Anna Maria van Schurman», RKD kunstner-ID 71389[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Internet Philosophy Ontology project, oppført som Anna Maria Van Schurman, InPhO ID thinker/3867, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 25. juni 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b annamariavanschurman.org[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ det svenske Nasjonalmuséets kunstnerliste, utgitt 12. februar 2016[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b c d e f «About Anna Maria van Schurman». www.annamariavanschurman.org (på engelsk). Besøkt 14. september 2017. 
  9. ^ «Anna Maria van Schurman». 19. november 2005. Arkivert fra originalen 19. november 2005. Besøkt 14. september 2017. 
  10. ^ a b c «The first female university student: Anna Maria van Schurman (1636)». www.annamariavanschurman.org (på engelsk). Besøkt 30. september 2017. 
  11. ^ «Brooklyn Museum: Place Settings». www.brooklynmuseum.org. Besøkt 14. september 2017. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]