Hopp til innhold

Anna Dyvik

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Anna Dyvik
Født31. des. 1994[1]Rediger på Wikidata (29 år)
Leksand kommune
BeskjeftigelseLangrennsløper Rediger på Wikidata
NasjonalitetSverige
SportLangrenn
Høyde172 centimeter[2]

Medaljeoversikt
Langrenn:
Langrenn U23-VM
Gull 2017 Park City 10 km fri
Gull 2017 Park City Sprint
Langrenn Junior-VM
Gull 2014 Val di Fiemme 4x3,3 km stafett
Bronse 2014 Val di Fiemme 10 km skiathlon

Anna Dyvik (født 1994) er en svensk tidligere[3] langrennsløper som representerte Falun Borlänge SK. Hun ble juniorverdensmester på stafett i 2014, og fikk to gull under U23-VM på ski 2017.

Idrettskarriere

[rediger | rediger kilde]

Dyvik fikk sølv på 5 km fri teknikk og bronse på sprinten i Junior-SM i 2014. Hun deltok også i det svenske mesterskapet, der hun ble slått ut i kvartfinalen i sprinten, og kom på 17.-plass på 10 km klassisk.[4][5] I tillegg kom Falun Borlänge SK på tredjeplass i lagkonkurranse distanse.[6]

Hun deltok i Junior-VM på ski 2014, der hun fikk to medaljer – gull på stafetten, og bronse på 10 km skiathlon, bak tyske Sarah Schaber og russiske Alisa Zjambalova. Hun kom til finalen på sprinten, der hun endte på sjetteplass, og hun kom på niendeplass på 5 km klassisk.

Hun fikk en niendeplass og en ellevteplass som beste plasseringer i Skandinavisk Cup 2013/14, og endte der på 41.-plass med 61 poeng. I Sverigecupen kom hun på tredjeplass i klassen K19-20.

I U23-VM på ski 2015 fikk hun ellevteplass på 15 km skiathlon som beste resultat. Hun kom på 14.-plass på sprinten, og 21.-plass på 10 km fri teknikk. Hun kom på 14.-plass på sprinten i Falun i Skandinavisk Cup 2014/15, og endte på 61.-plass med 18 poeng i Skandinavisk Cup denne sesongen.

Første del av 2015/16-sesongen ble preget av sykdom og skader, og hun konkurrerte første gang i Skandinavisk Cup andre helgen i januar. Hun deltok også i SM i slutten av januar, og kom der på 42.-plass på 10 km klassisk, og Falun kom på fjerdeplass på stafetten.[7][8] På sprinten ble hun slått ut i semifinalen, og endte på 24.-plass,[9] og på 15 km skiathlon kom hun på 25.-plass.[10] Under SM i 30 km klassisk i april kom hun på tolvteplass.[11]

Hun fikk ingen poeng i Skandinavisk Cup denne sesongen.

Den 18. desember fikk hun sin første pallplass i verdenscupen i langrenn, da Sverige kom på tredjeplass på stafetten i La Clusaz i Frankrike. Hun vant sitt første Skandinavisk Cup-renn 9. desember, da hun vant sprinten på Lillehammer. I U23-VM på ski 2017 vant Dyvik både 10 km fri teknikk og sprint klassisk. Hun vant Skandinavisk Cup 2016/17 sammenlagt, med 350 poeng.[12]

Sesongene etter 2017

[rediger | rediger kilde]

Hun deltok på sprint i OL 2022 i Beijing der hun røk ut i kvartfinalen.

Hun la opp i 2023.[13]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ SVT Sport, «Anna Dyvik får OS_biljett», utgitt 30. desember 2021, besøkt 30. desember 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ (på en) Olympedia, 2006, Wikidata Q95606922, https://www.olympedia.org/ 
  3. ^ «Desse profilane legg opp etter sesongen». NRK (på norsk nynorsk). 9. april 2023. Besøkt 24. april 2023. 
  4. ^ http://www.skidsm2014.se - Sprintstege, Damer Arkivert 11. februar 2017 hos Wayback Machine., besøkt 7. februar 2017.
  5. ^ http://www.skidsm2014.se - Resultatlista, Distans Damer Arkivert 11. februar 2017 hos Wayback Machine., besøkt 7. februar 2017.]
  6. ^ http://www.skidsm2014.se - Resultatlista, Distans Damer (Lag) Arkivert 11. februar 2017 hos Wayback Machine., besøkt 7. februar 2017.
  7. ^ Skidresultat.se - SM Klassiskt 2016-01-27, besøkt 8. februar 2017.
  8. ^ Idrott Online - Skid-SM stafett 28-JAN-2016 Arkivert 11. februar 2017 hos Wayback Machine., besøkt 8. februar 2017.
  9. ^ Skidresultat.se - SM Sprint 2016-01-30, besøkt 8. februar 2017.
  10. ^ Skidresultat.se - SM Skiathlon 2016-01-31, besøkt 8. februar 2017.
  11. ^ EQ Timing - SM 3mil o 5mil - D21 - Mål, besøkt 8. februar 2017.
  12. ^ EQ Timing - Scandinavian Cup 2017 - Kvinner senior, besøkt 24. juli 2017.
  13. ^ Busk, Martin (17. mars 2023). «Anna Dyvik legger opp: – Det er litt sørgelig». Nettavisen (på norsk). Besøkt 3. april 2023. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata