Anhuikjøkkenet
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a2/Fuyang_Cuisine_-_Ge_La_Tiao.jpeg/250px-Fuyang_Cuisine_-_Ge_La_Tiao.jpeg)
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/17/Anhui_Fuyang_Taihe_Banmian.jpeg/250px-Anhui_Fuyang_Taihe_Banmian.jpeg)
Anhuikjøkkenet (kinesisk: 徽菜, pinyin: Huicai) er et av Kinas åtte store kjøkken. Matkulturen fra traktene rundt Huangshanfjellene i provinsen Anhui er selve utgangspunktet, men kjøkkenet forekommer også i andre deler av Kina med en viss variasjon som følge.[trenger referanse]
Anhuikjøkkenet er kjent for sin bruk av viltvoksende urter, og sine enkle tilberedelsesmetoder. Braisering og stuing er vanlige metoder. Steking og woking er sjeldnere benyttet enn i de andre store regionale kinesiske kjøkken.[trenger referanse] Det finnes tre regionale hovedretninger, én rundt floden Yangtze, én rundt elven Huai, og den tredje i det sørlige Anhui.[trenger referanse]
Anhuikjøkkenet er også sterkt preget av tofu, og kinesisk folklore vil at tofuens tilblivelse skyldes Han-fyrsten Liu An som kom fra Shou (kalte «tofuens hjemby».[1] Legendene forteller vider at stinkende tofu ble skap av an anhuinesiske håpefulle lærde Wang Zhihe som solgte sitt produkt i Beijing for å ha et levebrød etter at han hadde strøket til den kinesiske embedsmannseksamen. Fra Anhui kommer også hårete tofu.
Anhuikjøkkenet har likhetstrekk særlig med jiangsukjøkkenet.[trenger referanse]