Andreas Christian Lützen
| Andreas Christian Lützen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 13. juni 1813 Emmelsbüll-Horsbüll | ||
| Død | 25. juli 1874 (61 år) Tórshavn | ||
| Beskjeftigelse | Handelsmann, politiker, lærer, klokker | ||
| Barn | Lütje Lützen | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
| Gravlagt | Gamli kirkjugarður | ||
| Landstingsmedlem | |||
| 1863–1864 | |||
| Valgkrets | Færøyene | ||
| Lagtingsmedlem | |||
| 1855–1865; 1867–1874 | |||
| Valgkrets | Suðurstreymoy | ||
Andreas Christian Lützen (født 13. juni 1813 i det danske Horsbøl i Vidingherred i Sydslesvig i hertugdømmet Slesvig, død 25. juli 1874 i Tórshavn på Færøyene) var en sydslesvigsk-færøysk lærer, klokker, kjøpmann og liberal politiker. Han var medlem av det færøyske Lagtinget og det danske Landstinget.
Familie og yrke
[rediger | rediger kilde]Han var av frisisk-tysk herkomst som sønn av Nickels Lützen og Sicka Jürgensdatter og ble foreldreløs som liten, så han ble oppfostret hos en eldre søster, som var gift med en bonde. Han deltok i gårdsdriften, men hadde boklige interesser, så en av venn av familien betalte en plass for ham ved lærerseminaret i Skårup ved Svendborg. Deretter ble han huslærer hos en greve. Ifølge datteren Anna Evensens erindringer møtte han noen kamerater fra lærerseminaret på en kro på vei hjem til juleferie. Mest på spøk skal de ha oppfordret ham til å søke en ledig lærerstilling i Tórshavn. Lützen skal også ha søkt, mest på spøk, men fikk stillingen som enelærer ved allmueskolen i Tórshavn og flyttet dit i 1839.[1] Fra etableringen av realskolen og lærerseminaret i Tórshavn underviste han også der.[2] Han ble også organist og klokker i domkirken.[3] Idet den kongelige monopolhandelen på Færøyene ble avskaffet i 1856, var Lützen blant de første som fikk handelsbrev.[2]
Etter kort tid i Tórshavn giftet seg med den færøyske sjømannsdatteren Eva Margrethe Frederikke Jacobsdatter, kalt Eva Margretha í Baianstovu. De fikk åtte barn og ble stamforeldre til den innflytelsesrike Lützen-slekten på Færøyene. Blant deres barn var kjøpmennene Nickels og Jacob Lützen, sogneprest Edvard Lützen samt byfogdfullmektig og lagtingsmann Lütje Lützen. Jacob Lützen var gift med en datter av kjøpmann Martin Christian Restorff, så A.C. Lützen ble farfar til kjøpmann og borgermester Valdemar Lützen. Grafiker Elinborg Lützen samt havnefogd og lagtingsmann Hans Lützen var A.C. Lützens oldebarn. A.C. Lützens datter Anna var gift med prost Jens Christian Evensen, så han ble morfar til prost Andreas Christian Evensen.[1][4][5]
Politisk arbeid
[rediger | rediger kilde]Lützen var innvalgt på det færøyske Lagtinget fra Suðurstreymoy 1855–1865 og 1867–1874.[4] Hans politiske syn har blitt beskrevet som «frilynt».[2] Sammen med Enok Bærentsen og Hans David Matras var han en førende opposisjonell til Carl Emil Dahlerup, den egenrådige amtmannen på Færøyene, og tilhørte det flertallet som i 1860 fikk Dahlerup avsatt. I 1863 ble Lützen oppnevnt av Lagtinget til medlem av det danske Landstinget, på bekostning av Dahlerup og i konkurranse mot den mer konservative H.C. Müller, men frasa seg mandatet året etter.[1][2][6]
Ved innføringen av det kommunale selvstyret i Tórshavn i 1866 ble Lützen medlem av borgerrepresentasjonen, hvor han også ble den første formannen.[7][8] Den meget kongetro Lützen, som formann i borgerrepresentasjonen, skulle tale under kong Christian IXs besøk i Tórshavn i 1874. Datteren Anna Evensen mintes at faren var svært nervøs og beveget mens han talte, og stemmen ble svakere og svakere. Kongen tok Lützen i hånden og takket ham for en vakker tale, hvorpå Lützen segnet om og døde av hjertesvikt. Kongen var svært beveget over Lützens død, og betalte enken, som ikke var berettiget noen pensjon, et fast årlig beløp av sine egne midler så lenge hun levde.[1]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d Jacobsen, Óli (22. februar 2014). «Anna Evensen» (PDF) (foredrag ved Svebølle Aktivitetscenter) (på dansk). Bjergsted Lokalhistorisk Forening og Arkiv. s. 5–9. Arkivert fra originalen (PDF) 6. mai 2016.
- ^ a b c d Debes, Hans Jacob (1993). Politiska søga Føroya 1814–1906 (på færøysk). Tórshavn: Føroya Skúlabókagrunnur. s. 79.
- ^ Kletti, Pól á (21. juni 2013). «Virðismikið ættarfæ» (på færøysk). kristin.fo. Arkivert fra originalen 27. mai 2017.
- ^ a b Dahl, Árni (2002). «Ævisøgur». Løgtingið 150 – Hátíðarrit (PDF) (på færøysk). 2. Tórshavn: Løgtingið. s. 277–278 og 315–316. ISBN 978-99918-966-5-6. Arkivert (PDF) fra originalen 4. januar 2014.
- ^ Davidsen, John. «Valdemar Lützen». Dansk Biografisk Leksikon (på dansk). Besøkt 9. mai 2017.
- ^ Debes, Hans Jacob (1982). Nú er tann stundin… Tjóðskaparrørsla og sjálvstýrispolitikkur til 1906 – við søguligum baksýni (på færøysk). Tórshavn: Føroya Skúlabókagrunnur. s. 95–100. ISBN 99918-0-627-X.
- ^ «100 ár sum sjálvstøðug kommuna». Sosialurin (på færøysk): 1. 26. mai 1966.
- ^ Býráðslimir í Tórshavn síðan 1909 (på færøysk). Tórshavnar kommuna. 2009. s. 4. Arkivert fra originalen 12. januar 2014.