Hopp til innhold

Andrea Leadsom

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Andrea Leadsom
FødtAndrea Jacqueline Salmon
13. mai 1963[1][2][3]Rediger på Wikidata (61 år)
Aylesbury
BeskjeftigelsePolitiker, bankier, statsviter Rediger på Wikidata
Embete
  • Economic Secretary to the Treasury (2014–2015)
  • Minister of State for Energy (2015–2016)
  • Secretary of State for Environment, Food and Rural Affairs (2016–2017)
  • Medlem av Storbritannias 57. parlament (Storbritannias 57. parlament, South Northamptonshire, 2017–2019)
  • Medlem av Storbritannias 56. parlament (Storbritannias 56. parlament, South Northamptonshire, 2015–2017)
  • Medlem av Storbritannias 55. parlament (2010–2015) (Storbritannias 55. parlament, South Northamptonshire, 2010–2015)
  • leder av Underhuset (2017–2019)
  • Medlem av Storbritannias 58. parlament (Storbritannias 58. parlament, South Northamptonshire, 2019–2024)
  • Secretary of State for Business, Energy and Industrial Strategy (2019–2020)
  • Parliamentary Under-Secretary of State for Primary Care and Public Health (2023–) Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity of Warwick (studieretning: statsvitenskap)[2]
Tonbridge Grammar School[2]
EktefelleBen Leadsom (1993–)
PartiDet konservative parti[4][2]
NasjonalitetStorbritannia

Andrea Jacqueline Leadsom (født Salmon; født 13. mai 1963 i Aylesbury i Buckinghamshire i England) er en britisk konservativ politiker som er næringsminister i Boris Johnsons regjering.

Leadsom var miljø-, mat- og landsbygdminister i Theresa Mays regjering fra 2016 til 2017. Hun hadde tidligere innehatt flere verv i David Camerons regjering. I 2016 stilte hun som kandidat til vervet som leder for det britiske konservative partiet. I 2017 ble hun utnevnt til leder av Underhuset, men trakk seg senere i protest mot Theresa Mays Brexit-strategi.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Angela Leadsom vokste opp i Tonbridge i Kent. Hun studerte ved University of Warwick der hun avsluttet med en grad i politologi. Deretter arbeidet hun i bankvesenet og finansvesenet.

Medlem av Underhuset

[rediger | rediger kilde]

Andrea Leadsom har siden 2010 vært medlem av Underhuset for valgkretsen South Northamptonshire i East Midlands i England. Leadsom ble valgt til majoritetsleder i parlamentet i 2017, men trakk seg fra posten, siden hun mente Theresa Mays betingelser for å melde Storbritannia ut av EU var for Europa-vennlige. I særdeleshet motsatte hun seg forslaget om å holde en ny folkeavstemning om Brexit.[5]

Ministerposter

[rediger | rediger kilde]

Andrea Leadsom har vært viseminister of energi og klimaendringer siden 11. mai 2015. Hun var økonomiminister (Economic Secretary to the Treasury) i Finansministeriet fra 9. april 2014 til 11. mai 2015.

Valg av David Camerons etterfølger

[rediger | rediger kilde]

Vervet som Det konservative partis leder ble ledig da David Cameron den 24. juni 2016 kunngjorde at han ville gå av som partileder og statsminister senere på året. Fristen for å melde seg som kandidat ble fastsatt til 30. juni. Ved fristens utløp var det stilt fem kandidater: Stephen Crabb, Liam Fox, Michael Gove, Andrea Leadsom og Theresa May. Etter de første avstemningsrunder i juli gjenstod det bare to kandidater, Andrea Leadsom og Theresa May.

Utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

Leadsom ble i 2021 utnevnt til kommandørdame (DBE) av Order of the British Empire.[6] Hun ble dermed opphøyet i ridderstanden og fikk rett til å føre tiltaleformen dame foran sitt navn.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000031795, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d BBC News Online, «Tory contender: Andrea Leadsom», arkiv-URL web.archive.org, verkets språk britisk-engelsk, utgitt 11. juli 2016, besøkt 11. juli 2016[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ UK Parliament ID V37kYFxZ[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ UK Parliament Website, «Andrea Leadsom MP», verkets språk britisk-engelsk, arkiv-URL web.archive.org, besøkt 11. juli 2016[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Heather Stewart og Peter Walker (22. mai 2019). «Andrea Leadsom quits over Theresa May's Brexit bill» (på engelsk). The Guardian. Arkivert fra originalen 22. mai 2019. Besøkt 23. mai 2019. 
  6. ^ The London Gazette, supplement 63377, 12. juni 2021, s. B8.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]