Anders Sparrman
| Anders Sparrman | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 16. feb. 1748[1] Tensta församling, Uppsala kommun | ||
| Død | 9. aug. 1820[1][2][3][4] (72 år) Stockholm | ||
| Beskjeftigelse | Oppdagelsesreisende, ornitolog, lege, botaniker, naturviter, scientific explorer, tegner | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Uppsala universitet | ||
| Doktorgrads- veileder | Carl von Linné (1768) (utdannet ved: Uppsala universitet)[5] | ||
| Far | Erik Sparrman | ||
| Søsken | Anna Magdalena Sparrman | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Medlem av | Kungliga Vetenskapsakademien Bayerische Akademie der Wissenschaften | ||
| Arbeidssted | Uppsala universitet | ||
| Område | Naturforsker | ||
| Fagfelt | Botanikk, ornitologi, medisin | ||
| Doktorgrads- veileder | Carl von Linné | ||
| Kjent for | Linnés disipel abolisjonist | ||
Anders Sparrman (født 1748 i Uppsala kommun, død 1820 i Stockholm) var en svensk naturforsker.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Anders Sparrman var sønn av prosten og kyrkoherden Erik Sparrman og Brita Högbom, og stammet på farssiden fra flere presteslekter i Hälsingland. Han var elev av Linné og fikk sin utdannelse ved Uppsala universitet.
Forskning
[rediger | rediger kilde]I 1765 fulgte han med en ekspedisjon til Kina som skipslege. To år seinere vendte han hjem og beskrev de dyrene og vekstene han hadde funnet i Iter in Chinam – Resa till Kina, som ble utgitt i 1768. I 1772 sluttet han seg til James Cooks andre reise og forsket i Australia, Oseania og Sør-Amerika. På Linnés anbefaling reiste han i 1772 til det sørlige Afrika der han studerte naturlivet og befolkningen. I 1787 deltok han i en reise til Vest-Afrika.
Sparrman var også abolisjonist, det vil si en person som engasjerte seg politisk mot slaveri.
Dagbøkene hans ble publisert i tre bind som Resa till Goda Hopps-Udden, södra Polkretsen och omkring Jordklotet, samt Till Hottentott- och Caffer-Landen Åren 1772-1776 . Han utga også Catalogue of the Museum Carlsonianum (1786-89), der han blant annet beskrev mange av de arter han hadde samlet inn i det sørlige Afrika og stillehavsområdet, hvorav en del var nye for vitenskapen. Omkring 1805 begynte han å publisere en serie bøker om Sveriges fugler, Svensk Ornithologie. Bare den første boken med 68 plansjer og 44 tekstsider ble utgitt og serien forble ufullstendig.
Han besatte flere akademiske poster, blant annet som professor ved Collegium medicum i Stockholm i 1790, og medlem av Kungliga Vetenskapsakademin (1776). Sparrman arbeidet i alderdommen som fattiglege og døde i 1820.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Svenskt biografiskt lexikon, «Anders Sparrman», Svensk biografisk leksikon-ID 20001[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 28. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Biographical Database of Southern African Science, S2A3 Biographical Database ID 2663, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID sparrmanand[Hentet fra Wikidata]
- ^ Mathematics Genealogy Project, Mathematics Genealogy Project-identifikator 135260, besøkt 31. august 2018[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Svenskt biografiskt handlexikon. 1906.
- Per Wästberg: Anders Sparrmans resa, ISBN 9146218920 (2008)
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]