Anders Dass
| Anders Dass | |||
|---|---|---|---|
| Født | 25. juli 1675 | ||
| Død | 1736 | ||
| Beskjeftigelse | Prest | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Anders Dass (født 25. juli 1675 på Alstahaug, død 1736) var en norsk prest.
Han var yngste sønn av dikterpresten Petter Dass (1647–1707), og den eneste av sønnene som vokste opp. Tretten år gammel reiste han med broren Lars/Lauritz (1674–1689) til Bergen for å gå skole, fra 1688 til 1691. I denne tiden døde broren. Fra seksten års alder studerte Anders alene i København 1691–1693. Han var heime et par år 1695–1697 før han reiser til Tyskland, Nederland og England, der han også tilbrakte tid ved Oxford University og Cambridge University.[1] Etter utdanningen titulerte han seg som magister.[2] Han virket deretter som lærer ved Trondheim katedralskole.[3] Anders Dass fikk i 1703 ekspektanse på prestekallet efter sin far som var syk med nyrestein.[4]
Anders returnerte til heimstaden for å bli kallskapellan og ble innsatt i 1704. Fire dager etter ble han gift med Rebecha Lorentzdatter Angell (1681–1735) som var datter av den styrtrike kjøpmann i Trondheim, Lorentz Mortensen Angell (død 1697), og ble dermed eier av det enorme Tjøttagodset som svigerfaren hadde tilegnet seg i 1675. Rebecha hadde etter arveskiftet i 1703 fått 1/5 av arven. Resten gikk til brødrene Albert, Lorentz, Hans og Peter. Anders kjøpte i tur og orden flere femtedeler av svogrene sine, først i 1705 fra svogeren Hans Angell, en rekke gårder i Vefsn, Rana, Tjøtta og Alstahaug til en pris av 4 900 riksdaler. Fra Peter Angell kjøpte han i 1706 ytterligere gårder, og en del skogeiendommer langs Vefsna og i Dunderlandsdalen.[5]
Han ble etterhvert forfremmet fra kapellan til sogneprest i Alstahaug. Fra 1715 medførte embetet også at han var forvalter av Nordlandske kirke- og skolefond. Han holdt også preste/kapellanskole på gården, den såkalte «skrothaugen».[6] Anders og Rebecha fikk ti barn. Albert Dass ble byfogd i Bergen. Jacob Dass ble lagmann i Nordland. Petter Dass arvet jordegodset. Abelone giftet seg med presten Sommer (som overtok efter Anders' død i 1736).
Dass døde som en velhavende mann i 1736 og etterlot seg en 28–30 hus og ei boksamling på 1 002 bind og 37 328 riksdaler.[7] Han ble lagt under sakristiet i kirka si, sammen med faren og etterkommerne,[8] og gjeldet delt i tre: Alstahaug, Hemnes og Nesna. Hans svigersønn, lappemisjonær i Rana, Morten Hansen Sommer (1704–1756), overtok prestegården. Han var også opprinnelig fra Trondheim og hadde ektet Abel Margrethe Dass (1710–1791). Etter hans bortgang i 1765 var det slutt med Dass på Alstahaug.[4]
Utgivelser
[rediger | rediger kilde]- Forteignelse paa mit Livs og Levnits Fremfart, gjengitt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift.[1]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Denne selvbiografiske fortegnelsen er også gjengitt av Frode Holthe, i hans slektsartikkel om Anders Dass.
- ^ Anders og magistergraden er nevnt i artikkelen Dikterpresten Petter Dass[død lenke] av Per Gjendem, som beretter at Anders Dass var kjent som en hensynsløs forretningsmann som sognebarna likte dårlig. Gjenden hevder også at Trondheims-kunstneren Peter Petersen Batta i 1728 malte Anders, og at maleriet som gikk tapt under evakueringen av Finnmark under den andre verdenskrig er bibeholdt i en svart-kvitt plate som i dag befinner seg ved Arkeologisk avdeling, Universitetet i Tromsø.
- ^ Det er historiker Asle K. Brovoll som i artikkelen –Dette er Petter Dass (Adresseavisen, 19. april 2000) hevder at Anders Dass både underviste i Trondheim, samt hadde hyppige turer til Melhus, i forbindelse med ekthets-debatten rundt portrettet av faren i Melhus kirke.
- ^ a b Omtalt av Rune Blix Hagen Hanne Lauvstad, i deres livsbeskrivelse av faren Petter Dass, som årsaker til at Anders Dass i 1703 kunne vende tilbake til heimbygda for å bli prest.
- ^ Det er historiker Axel Coldevin i boken Jordegods og storgårder i Nord-Norge fra 1943, utgitt på F. Bruns Bokhandel i Trondheim.
- ^ Forholdene på Alstahaug er nøye beskrevet i boken Alstahaug kirke - en kulturskatt av Asle K. Brovoll, 1999
- ^ Anders' dødsbo er beskrevet av K. K. Gjelle i boken Alstahaug Kirke : med et tillegg om Alstahaug Prestegård, utgitt i Sandnessjøen av Helgelands blad i 1938.
- ^ Ifølge rettsmedisiner Per Holck er det vanskelig å identifisere hvilken av levningene som er Anders Dass, men i hans avhandling fra 1969 om Dass-slektens gravkammer i Alstahaug kirke, Helgeland fremgår det at det muligens er Anders som ligger i kiste nr. 6.