Anbeheitelse
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Anbeheitelse er et akronym som består av forstavingene an- og be- og endingene -heit og -else i nynorsk.
Anbeheitelse er tradisjonelt uglesett i nynorsk, men blir mer og mer vanlig.
Noen mener at anbeheitelse eksisterer på grunn av påvirkning fra norskdansk bokmål, andre sier dette er ordlagingselementer som særlig kommer fra muntlig nedertysk, og som i likhet med garpegenitiven og mange vanlige lånord har eksistert i norsk folkemål i mange hundre år.
Det har vært en viss språklig purisme i nynorsk-normeringen som har påbudt norrøne eller nylagde avløserord uten disse ordlagingselementene. Men flere og flere anbeheitelse-ord blir nå tillatte i nynorsk.
Grunnen til det kan være at purismen er svekket, at det blir lagt mer vekt på faktisk talemål i nynorsk-normeringen, og det kan være påvirkning fra bokmål, som har mange slike for- og etterstavinger.
Gjennom 1900-tallet har likevel mange av avløserordene tatt plassen til anbeheitelser og ord med endingen -ning både i folkemålet og i bokmålet. Ord som ansøkning, omkostning, understøttelse, bekjentgjørelse og måteholdenhet har veket for ordene søknad, kostnad, stønad, kunngjøring/kunngjering og måtehold/måtehald. Vanske for vanskelighet er også ganske vanlig.