Anastasia (Romerriket)
| Anastasia | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 3. århundre Roma | ||
| Død | 25. des. 304[1] Sirmium | ||
| Mor | Fausta of Sirmium | ||
| Gravlagt | Zadar Cathedral[2] | ||
Anastasia eller Anastasia av Sirmium er en katolsk helgen, og har siden middelalderen vært en av kirkens mest populære helgener. Det finennes bare legendarisk kildemateriale om henne, men han kan ha levd fra rundt 280, og skal ha dødd martyrdød i Sirmium i dagens Serbia i 304.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Ifølge en legende ble hun først inn i en velstående familie i 281. Hun ble barnedøpt, og ble i endre alder giftet bort til en hedensk mann. Men legenden sier hun beholdt sin kyskhet gjennom å lure mannen.
Helgenvita
[rediger | rediger kilde]Da hun arvet foreldrenes formue, begynte hun å dele ut pengene til de fattige, noe mannen hennes ikke likte, og satte henne i husarrest med minimalt med mat. Rett før hun holdt på å sulte i hjel, druknet mannen hennes, og hun ble satt fri. Hun solgte så alt hun eide og dro sammen med andre kristne for å hjelpe forfulgte kristne i det område som idag er Kroatia, hvor hun ble arrestert. Sammen med rundt en annen kristen og 130 andre ble hun så forlatt drivende i et lekk skip, men skipet kom seg på mirakuløst vis til havn og alle overlevde.
Deretter ble hun tatt til øya Palmeria hvor hun ble naglet til bakken gjennom hender og føtter, liggende i korsform. Deretter ble hun satt fyr på og begravd levende. Andre legender har et annet hendelsesforløp, men en lignende henrettelse.
En kirke i Roma, Basilica di Sant’Anastasia al Palatino, er oppkalt etter henne. På 400-tallet kom hun med i Den romerske kanon, en nattverdbønn, der hun blir anropt sammen med andre kvinnelige helgener. Kulten stammer sannsynligvis fra dagens Serbia og spredde seg derfra til resten av kirken. Herfra skal også relikvier fra henne ha blitt bragt til Konstantinopel på 400-tallet, før de ble brakt til St Anastasia-katedralen i Zadar i Kroatia rundt år 800. I denne katedralen skal de fremdeles være.
Hun har minnedag på 25. desember i vestkirken og 22. desember i østkirken. I kunsten fremstilles hun med salvekrukke mens hun salver likene av martyrer. Hun kan også sees bundet til pæler eller holdene på en saks.