American Football League-sesongen i 1963
| American Football League-sesongen i 1963 | |||
|---|---|---|---|
| Regular season | |||
| Lengde | 7. september - 22. desember 1963 | ||
| Sluttspill | |||
| Dato | 28. desember 1963 - 5. januar 1964 | ||
| Eastern Champion | Boston Patriots (sluttspill) | ||
| Western Champion | San Diego Chargers | ||
| Stadion | Balboa Stadium, San Diego, California | ||
| Mester | San Diego Chargers | ||
American Football League-sesongen i 1963 var den fjerde sesongen i American Football League (AFL).
Sesongen avsluttet med at San Diego Chargers slo Boston Patriots i AFL Championship Game - fremdeles den eneste gange Chargers har vunnet en ligatittel.
De åtte original lagene fra 1960 var fremdeles med, men to av dem endret navn hvorav ett også flyttet. Titans of New York endret lagfarger og skiftet navn til New York Jets; de regjernede mestrene Dallas Texans flyttet nord til Missouri og skiftet navn til Kansas City Chiefs.
Divisjoner
[rediger | rediger kilde]Som i de tre tidligere sesongene hadde AFL åtte lag delt inn i to divisjoner. Hvert lag spilte to kamper mot de andre for totalt 14 kamper, og vinnerlaget fra hver divisjon møttes i mesterskapskampen. Dersom det var uavgjort ved sesongslutt ble det avholdt et sluttspill for å avgjøre divisjonsvinnere. San Diego ledet Western Division hele sesongen, med Oakland Raiders en kamp bak fra Uke 8 og ut sesongen. Raiders begynte sesongen 2-0 før de tapte fire på rad, og vant resten av kampene. De klarte ikke å komme tilbake fra den dårlige starten, til tross for at de slo San Diego to ganger (34-33 den 27. oktober og 41-27 den 8. desember).
I Eastern Division endret alt seg i Uke 7 da Jets tapte 49-26 mot Oakland, og Patriots og Houston Oilers delte førsteplass 4-3-0. Houston, som vant divisjonen de første tre sesongene, tok ledelsen neste uke, før Boston slo dem 45-3 den påfølgende uken; uken etter der igjen tapte Boston 7-6 mot San Diego mens Houston slo Jets 31-27, og tok ledelsen i divisjonen nok engang. To uker senere (Uke 12) slo San Diego Houston 27-0, mens Boston vant 17-7 over Buffalo Bills, og tok ledelsen igjen. I Uke 13 lå Boston 7-5-1 med Buffalo og Houston like bak. I den siste uken tapte Houston mot San Diego 20-14. Buffalo vant 19-10 mot jets, og Boston tapte 35-3 borte mot Kansas City, som ledet til en delt førsteplass mellom Bills og Pats (7-6-1), og et sluttspill.
Terminlisten ble flyttet en uke bak på grunn av attentatet mot Kennedy, som resulterte i at AFL flytte kampene fra den uke (23-24. november) til 21-22. desember. Siden bare tre kamper skulle spilles den helgen, mens Boston og Buffalo hadde en bye-uke, betydde det at Patriots og Bills avsluttet sine sesonger 14. desember, en uke før resten av ligaen. Patriots og Bills kunne derfor ha spilt sin sluttspilkamp den 22. desember og gjort det mulig for AFL Championship Game å spilles den påfølgende helgen (som var den originale planen), siden de visste etter kampen den 15. desember at det bare var de to som var på delt førsteplass for divisjonstittelen. Western Division hadde derimot ikke blitt avgjort enda og Barron Hilton, eier av Chargers, og Al Davis, eier av Raiders, protesterte mot å spille sluttspillet i Eastern "tidlig" da det ville gi vinneren en ekstra uke med hvile før mesterskapskampen dersom Chargers og Raiders også måtte spille en sluttspillkamp. Chargers vant sin siste kamp og tok dermed divisjonstittelen, men sluttspillet mellom Bills og Patriots be allikevel ikke spilt før lørdag 28. desember (dagen før Chicago møtte New York i NFL Championship Game). Dette betydde at mesterskapskampen mellom Boston og San Diego ikke ble avholdt før 5. januar 1964. Dette var den andre profesjonelle sluttspillkampen som ble holdt i januar (AFLs første tittelkamp noensinne ble spilt 1. januar 1961, som da var den første gangen det hadde skjedd). Sluttspillkampen mellom Patriots og Chargers var også den seneste sluttspillkampen noensinne frem til 7. januar 1979. Ingen 14 kamper lange sesonger har noensinne sluttet senere.
| Uke | Eastern | Stilling | Western | Stilling |
|---|---|---|---|---|
| 1 | Boston | 1–0–0 | 3 lag | 1–0–0 |
| 2 | Delt (Bos, Hou) | 1–1–0 | Delt (Oak, SD) | 2–0–0 |
| 3 | Boston | 2–1–0 | Tie (SD, KC) | 2–0–0 |
| 4 | N.Y. Jets | 2–1–0 | San Diego | 3–0–0 |
| 5 | N.Y. Jets | 3–1–0 | San Diego | 3–1–0 |
| 6 | N.Y. Jets | 3–2–0 | San Diego | 4–1–0 |
| 7 | Delt (Bos, Hou) | 4–3–0 | San Diego | 5–1–0 |
| 8 | Houston | 5–3–0 | San Diego | 5–2–0 |
| 9 | Delt (Bos, Hou) | 5–4–0 | San Diego | 6–2–0 |
| 10 | Houston | 6–4–0 | San Diego | 7–2–0 |
| 11 | Houston | 6–4–0 | San Diego | 8–2–0 |
| 12 | Delt (Bos, Hou) | 6–5–1 | San Diego | 9–2–0 |
| 13 | Boston | 7–5–1 | San Diego | 9–3–0 |
| 14 | Delt (Bos, Buf) | 7–6–1 | San Diego | 10–3–0 |
| 15 | Delt (Bos, Buf) | 7–6–1 | San Diego | 11–3–0 |
Seriespill
[rediger | rediger kilde]De regjerende mestrene Dallas Texans flyttet til Kansas City, Missouri og byttet navn til Kansas City Chiefs. New York Titans fikk nye eiere og skiftet navn til New York Jets mens de forberedte seg på å flytte fra Polo Grounds i Manhattan til Shea Stadium i Queen nær LaGuardia Airport, og lagets farger ble endret fra marineblå og gull til grønn og hvit.
Resultater
[rediger | rediger kilde]| Hjemme/Borte | Eastern Division | Western Division | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| BOS | BUF | HOU | NY | DEN | KC | OAK | SD | ||
| Eastern | Boston Patriots | 17–7 | 45–3 | 38–14 | 40–21 | 24–24 | 20–14 | 6–7 | |
| Buffalo Bills | 28–21 | 20–31 | 45–14 | 27–17 | 27–27 | 12–0 | 13–23 | ||
| Houston Oilers | 28–46 | 28–14 | 31–27 | 20–14 | 28–7 | 13–24 | 14–20 | ||
| New York Jets | 31–24 | 10–19 | 24–17 | 35–35 | 17–0 | 10–7 | 7–53 | ||
| Western | Denver Broncos | 14–10 | 28–30 | 24–33 | 9–14 | 7–59 | 10–26 | 50–34 | |
| Kansas City Chiefs | 35–3 | 26–35 | 28–7 | 48–0 | 52–21 | 7–22 | 17–38 | ||
| Oakland Raiders | 14–20 | 35–17 | 52–49 | 49–26 | 35–31 | 10–7 | 41–27 | ||
| San Diego Chargers | 17–13 | 14–10 | 27–0 | 24–20 | 58–20 | 24–10 | 33–34 | ||
Stillinger
[rediger | rediger kilde]
Merknad: Kamper som endte uavgjort ble ikke telt før i 1972. |
Merknad: Kamper som endte uavgjort ble ikke telt før i 1972. | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Sluttspill
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: American Football League-sluttspillet i 1963
- Sluttspill i Eastern Division
- Boston Patriots 26, Buffalo Bills 8, 28. desember i War Memorial Stadium i Buffalo, New York
- AFL Championship Game
- San Diego Chargers 51, Boston Patriots 10, 5. januar 1963 i Balboa Stadium i San Diego, California
Trenerendringer
[rediger | rediger kilde]- New York Jets: Weeb Ewbank erstattet Bulldog Turner.
- Oakland Raiders: Al Davis ansatt som hovedtrener og general manager. Marty Feldman fikk sparken etter fem kamper i 1962 og Red Conkright var midlertidig hovedtrener ut sesongen.