Ambulansetjenesten i Norge
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
 | Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. |
Ambulansetjenesten i Norge er en del av spesialisthelsetjenesten og er lagt til statens fire regionale helseforetak. Virksomheten styres av forskrift om akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. I Norge finnes følgende yrkeskategorier som arbeider i ambulansetjenesten:
- Ambulansearbeider med autorisasjon
- Nasjonal Paramedic
- Paramedisiner
- Sykepleier
- Ambulanseassistent
For krav til bemanning av ambulansebiler, se ambulansepersonell.
Luftambulansetjenesten
[rediger | rediger kilde]
Luftambulansetjenesten i Norge drives hovedsakelig av Luftambulansetjenesten HF, et statlig selskap etablert i 2004. Luftambulansetjenesten HF er et felles datterselskap for de regionale helseforetakene. Selskapet har det operative ansvaret nasjonalt for luftambulansetjeneste. Helseforetakene har det medisinske ansvaret og stiller med medisinsk personell. Luftambulansetjenesten HF har hovedkontor i Bodø (administrasjonen). Tjenesten holder i tillegg til i Trondheim (medisinsk tekniske tjenester) og Tromsø (Flykoordineringssentralen).
Operasjonene settes ut på anbud. Luftambulansetjenesten HF har i dag kontrakt med to operatører (Norsk luftambulanse AS og Lufttransport AS) for ambulansefly og ambulansehelikoptre. Per 2010 er det baser for ambulansefly på syv steder (Kirkenes, Alta, Tromsø, Bodø, Brønnøysund, Ålesund og Gardermoen) med til sammen ni fly i tjeneste. Basene Alta og Gardermoen har to fly hver. Baser for ambulansehelikoptre er på 12 steder (Tromsø, Evenes, Brønnøysund, Trondheim, Ålesund, Førde, Bergen, Stavanger, Arendal, Ål, Lørenskog og Dombås) med til sammen 14 helikoptre i tjeneste. Lørenskog har to helikoptre i drift.
Helse- og omsorgsdepartementet har avtale med Justis- og beredskapsdepartementet om at redningshelikoptrene også kan benyttes til luftambulanseoppdrag dersom ikke søk- og redningsoppdrag må prioriteres foran. Basene for redningshelikopter er på seks steder (Banak, Bodø, Ørland, Florø, Sola og Rygge).
De regionale helseforetakene betaler alle kostnader knyttet til drift av luftambulansetjenesten. Dette skjer i henhold til eierandel. Luftambulansetjenesten ANS sitt budsjett for 2010 viser samlede kostnader på 703 MNOK. Selskapet har 22 ansatte fordelt på 17,5 årsverk. Operatørene har til sammen 191,5 årsverk knyttet til luftambulansetjenesten.
| Tall for 2009 | Flytimer | Antall gjennomførte oppdrag |
|---|---|---|
| Ambulansefly | 9 293 | 8 620 |
| Ambulansehelikopter | 8 283 | 7 434 |
| Redningshelikopter | 1 347 | |
| Legebil | n/a | 1 702 |
Samtlige ambulansehelikoptre er bemannet med pilot, redningsmann og anestesilege. Helikoptrene er utstyrt med avansert medisinsk utstyr og kan ta inntil to bårepasienter. Det beyttes tre ulike helikoptertyper i tjenesten. Ved basene Tromsø, Brønnøysund og Ålesund benyttes AgustaWestland 139, mens øvrige baser benytter Eurocopter EC135P2+. Basen i Lørenskog har to helikoptre begge av typen Eurocopter, det ene likt med øvrige baser i Sør-Norge og det andre av typen EC145. Ambulansehelikoptrenes viktigste oppgave er å tilby avansert akuttmedisinsk behandling utenfor sykehus og bringe pasienter direkte til riktig nivå i spesialisthelsetjenesten. Noen ganger er det vanskelig å lande ved pasienten, så helikoptrene kan løfte pasienten ut sammen med redningsmannen ved hjelp av underhengende tau. Det er et nært samarbeid med redningstjenesten, og ambulansehelikoptrene benyttes ofte av hovedredningssentralene til enklere søk- og redningsoppdrag.
Ambulanseflyene har også avansert medisinsk utstyr og er bemannet med to piloter og en spesialsykepleier. Ved behov kan lege følge pasienten. Flyene kan ta to bårepasienter. Som ambulansefly benyttes Beech KingAir B200. Ambulansefly brukes i utstrakt grad til å transportere pasienter mellom sykehus, men i Finnmark brukes flyene også til å transportere pasienter inn til sykehus. Forsvarets redningshelikoptre benyttes også i stor grad til luftambulanseoppdrag, operert fra seks baser, men har søk og redning som sin prioriterte oppgave. Det medisinske tilbudet er det samme som i de mindre ambulansehelikoptrene.
Historie
[rediger | rediger kilde]Det har vært utført lufttransport av pasienter i Norge siden 1930-tallet. Røde Kors lanserte ideen i 1926, men første kjente luftambulansetransport skjedde i 1932 med Viggo Widerøe som pilot. Da flyselskapet Widerøes ble stiftet i 1934 var et av formålene å utføre luftambulansetransport. Etter krigen utførte små sivile sjøfly slike oppdrag i økende grad på vestlandet og nordpå. Etter hvert ble helikoptre også benyttet. Luftforsvaret gjennomførte også luftambulanseoppdrag, noen av disse langt til havs. Konseptet med dedikert legebemannet ambulansehelikopter ble introdusert i 1978 av lege Jens Moe. En stiftelse ble etablert for å sikre økonomien (nå Stiftelsen Norsk Luftambulanse). Det er ikke nødvendig å være medlem i stiftelsen Norsk Luftambulanse for å få hjelp. Enhver beboer i Norge er sikret akuttmedisinsk hjelp med bil, båt, fly eller helikopter uansett bosted.
Under sosialminister Tove Strand Gerhardsen ble det etablert en nasjonal luftambulansetjeneste i 1988, der flyselskaper fikk kontrakt med Rikstrygdeverket om dedikert beredskap med spesialinnredete ambulansefly og -helikoptre (Statens Luftambulanse). Helsepersonellbemanningen ble besørget av fylkeskommunale sykehus.
Etter sykehusreformen i 2002 ble sørge for-ansvaret for luftambulansetjenesten overført til de 5 (nå 4) regionale helseforetakene. I 2004 etablerte disse et felles datterselskap, Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste ANS (til daglig forkortet til Luftambulansetjenesten ANS), som har det operative ansvaret for tjenesten. Flykontraktene settes fortsatt ut gjennom anbudsprosesser. Helseforetakene har ansvaret for helsepersonellbemanningen. Luftambulansetjenesten er 100% offentlig finansiert.