Hopp til innhold

Amalie Struve

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Amalie Struve
FødtAmalie Siegrist
2. okt. 1824[1]Rediger på Wikidata
Mannheim
Død13. feb. 1862Rediger på Wikidata (37 år)
New York
BeskjeftigelseSkribent Rediger på Wikidata
EktefelleGustav Struve (1845–)[2]
NasjonalitetTyskland

Elise Ferdinandine Amalie Struve (1824–1862) var en tysk forfatter, kvinnesaksforkjemper og radikaldemokratisk revolusjonær under revolusjonen i Tyskland 1848.

Amalie Siegerist ble født i Mannheim, av moren Elisabeth Sigerist og faren, den adelig offiseren Alexander von Sickingen. Barnet ble født utenfor ekteskap. I 1827 fikk hun etternavnet Düsar etter sin stefar Johann Friedrich Düsar. Også han var bosatt i Mannheim, og Amalie vokste derfor opp der.[3][4]

Hun arbeidet fra 1939 som lærer i en engelsk familie og fra 1844 til 1845 som førskolelærer (tysk: Erziehrin) i Hattersheim ved Frankfurt am Main. I forbindelse med jobbsøknader i Mannheim traff hun Gustav von Struve, og paret giftet seg i 1845. Hun bar hans etternavn inntil han i 1847 ga avkall på adelstittelen, og familienavnet ble Struve.[3]

Gjennom sin ektemann fikk Amalie Struve kontakt med revolusjonære, blant andre Friedrich Hecker. Hun utviklet en sterk politisk interesse og samarbeidet tett med sin mann om politiske saker.

Kvinner hadde på dette tidspunkt ikke adgang til å delta i offentlige foranstaltninger, og medlemskap i foreninger var også forbudt for dem. Ved utbruddet av revolusjonen i 1848, spilte hun derfor en passiv rolle, som betrakter av begivenhetene. Hun avanserte imidlertid til en aktiv deltaker i revolusjonen og ble en av de mest kjente kvinnelige deltakere under oppstanden. Hun deltok i samtlige tre slag under kampene i Baden, og beskrev disse levende i sin bok Erinnerungen aus den bad. Freiheitskämpfen (1850) (norsk: Erindringer fra den badiske frihetskampen).[3]

Hun kledte seg i bukser, noe som var svært uvanlig for kvinner, og hun ble grovt spottet for det. Hun forsøkte å overtale kvinnene til å støtte revolusjonens sak, og ble for dette satt i fengsel i Freiburg fra september 1848 til april 1849. Etter løslatelsen arbeidet hun blant soldatene i garnisonen i Rastatt.[5] For Struve var den demokratiske stat, selve målet for revolusjonen i 1848/49, uløselig knyttet til likestilling mellom kjønnene. Etter at hun sammen med sin mann dro i eksil i London i 1849, var det likevel ikke mulig for henne å etablere seg i arbeidslivet.[3]

Struve utvandret sammen med sin mann til USA i 1851. Hun var der aktiv som skribent, og produserte både artikler og politisk skjønnlitteratur. Hun bodde fra 1859 i New York, og fikk tre døtre, hvorav den første døde tidlig. Stuve døde selv som følge av skader etter den siste fødselen i 1862.[3]

Struve og hennes mann regnes av Arbeitsgemeinschaft Orte der Demokratiegeschichte å være blant de viktigste personer som i løpet av de siste 200 år, har bidratt til dannelsen av demokratiet i Tyskland.[6]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ FemBio-Datenbank, FemBio-ID 28058, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.deutsche-biographie.de[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d e Biographie, Deutsche. «Struve, Amalie (verheiratete) - Deutsche Biographie». www.deutsche-biographie.de (på tysk). Besøkt 27. oktober 2021. 
  4. ^ Kühlmann, Wilhelm (29. september 2011). Si – Vi (på tysk). Walter de Gruyter. ISBN 978-3-11-022041-4. 
  5. ^ «Wayback Machine» (PDF). web.archive.org. 27. september 2007. Archived from the original on 27. september 2007. Besøkt 28. oktober 2021. 
  6. ^ «100 Köpfe der Demokratie». demokratie-geschichte.de. Besøkt 23. juli 2021. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]