Alvdal
Alvdal | |||
---|---|---|---|
Land | Norge | ||
Fylke | Innlandet | ||
Status | kommune | ||
Innbyggernavn | alvdøl, vetlelvdøl | ||
Grunnlagt | 1864 | ||
Adm. senter | Alvdal | ||
Areal – Totalt – Land – Vann | 942,15 km²[3] 919,08 km²[2] 23,07 km²[2] | ||
Befolkning | 2 493[4] (2023) | ||
Bef.tetthet | 2,71 innb./km² | ||
Antall husholdninger | 1 058 | ||
Høyde o.h. | 505,8 meter | ||
Kommunenr. | 3428 | ||
Høyeste topp | Storsølnkletten (1826,9 moh.)[1] | ||
Nettside | nettside | ||
Politikk | |||
Ordfører | Mona Murud (Sp) (2019, 2023) | ||
Varaordfører | Leif Estenson Langodden (Sp) (2019, 2023) | ||
Alvdal 62°06′34″N 10°38′04″Ø | |||
Alvdal er en kommune i Østerdalen i Innlandet. Den grenser i nord mot Tynset, i øst og sør mot Rendalen, i sør mot Stor-Elvdal, og i vest mot Folldal. Bygda er kanskje mest kjent for multikunstneren Kjell Aukrust, som la handlingen i flere av sine bøker til sin hjembygd. Aukrusts tegninger og fortellinger står sentralt i den faste utstillingen i Huset Aukrust (tidl. Aukrustsenteret). Øst for riksvei 3, mellom Alvdal og Tylldal ligger Tron (1 666 moh.) som var bosted for den indiske filosofen Swami Sri Ananda Acharya.
Navnet Alvdal er fastsatt som bygdas navn ved kgl.res. av 3. november 1917.[5] Den eldste navneformen er Elfuerdale øfra (Øvre Elvedalen) som er nevnt i et kjøpebrev for Steien datert 1. juli 1381. På 1500-, 1600- og 1700-tallet benevnes bygda som Elvedalen eller Lille Elvedalen med ulike skrivemåter (Elffudalen (1578), Ellffuedallen (1624), Lille Ellffuedahlen (1652)). Alvdal ble eget herred i 1864 under navnet Lille Elvedalen.
Alvdal sentrum ligger 23 km sør for regionsenteret Tynset. Riksvei 3 går midt gjennom kommunen fra nord til sør. Rørosbanen går gjennom kommunen parallelt med Rv 3. Fra Alvdal går fylkesvei 29 vestover gjennom Folldal til Europavei 6 ved Hjerkinn. Glåma (Glomma) renner parallelt med Rv 3, og elva Folla parallelt med Fv 29.
Alvdal har 2 493 innbyggere (1. januar 2023) og et areal på 918,9 km², det vil si ca. 2,6 innb/km², for Hedmark er tallet nesten 7 og for landet ca. 14.
Kommunevåpenet er et par ski i sølv på blå bakgrunn. Det ble vedtatt av kommunestyret i 1988[6] og skal symbolisere skiløpingens betydning i området. Skiene henspiller også på funnet av en Norges eldste ski - datert til 600-tallet e.Kr. - som er gjort nettopp i Alvdal.
Geografi
[rediger | rediger kilde]Størstedelen av Alvdals areal utgjøres av fjellområdet Vestfjella som avgrenses av Østerdalen i øst, Folldal i nord og Atndalen i vest og sør. Fra Breisjøen vest i fjellområdet renner elva Sølna mot nordøst og ut i elva Folla like før Folla renner ut i Glåma. Sølna kraftverk ligger ved utløpet av Sølna. Sideelva Veslesølna renner fra Veslesølnsjøen. Lenger sørvest renner Auma ut i Glåma. Fjellområdet har en villreinstamme som regnes for å være av de få stammer i Norge som ikke er oppblandet med tamrein. Sølnkletten villreinområde er ca. 1 500 km² og hadde i 1992 en villreinbestand på ca. 740 dyr.[7]
Høyeste fjelltopper i området er Store Sølnkletten (1 827 moh.) som er Alvdals høyeste fjell, Veslsølnkletten (1 456 moh.), Gravskardhøgda (i Folldal, 1 767 moh.), Skjellåkinna (1 706 moh.), Kyrkjekletten (1 545 moh.), Korsberghøa (1 429 moh.), Fjøshøa (1 382 moh.), Øykjekletten (1 265 moh.).
Det er en betjent turisthytte i området, Breisjøseter Turisthytte, som har samarbeidsavtale med Den Norske Turistforening. I tillegg er det to ubetjente DNT-hytter – Korsberghytta og Storgrytdalsseter. DNT har dessuten planer om å reise en ny hytte ved Follandsvangen. Det drives fortsatt aktiv setervirksomhet på Follandsvangen.
-
Store Sølnkletten i Alvdal vestfjell
-
Kyrkjekletten i Alvdal vestfjell
-
Breisjøseter Turisthytte i Alvdal vestfjell
-
Follandsvangen Seter i Sølndalen, Alvdal vestfjell
Geologi
[rediger | rediger kilde]I Alvdal er det grunnfjellforekomst sør i kommunen, det sk. Atnesjøvinduet, som består av rød, grovkornet granitt og gabbro. Over grunnfjellet ligger en sparagmittformasjon fra pre-kambrisk periode. Over dette igjen finner man en silurformasjon, jevnt over lenger nord i kommunen. Tron og Høgåsen er vulkanske fjell med vesentlig gabbro.
Landskapet er preget av isskuring og bresjøer fra istiden. I tillegg til Jutulhogget mellom Østerdalen og Rendalen må også gjelet Hestespranget i elva Folla nevnes.
Sør i kommunen, mellom Østerdalen og Rendalen, ligger Jutulhogget. Den regnes som Norges og Nord-Europas nest største canyon (etter Sautso i Altaelva) med en dybde 100-250 meter og en lengde på ca. 2,5 km.
-
Tron el. Tronfjellet
-
Jutulhogget
-
Jutulhogget – fjellvegg med klippepulverlav (Chryosotrix chlorina)
Klima
[rediger | rediger kilde]Alvdal har innlandsklima med relativt lite nedbør, kalde vintrer, relativt varme somrer og betydelige forskjeller mellom dag- og nattetemperaturen i sommerhalvåret. Normalverdier for perioden 1961−1990 er gitt i tabellen nedenfor.
Normaler for Alvdal (485 moh.)[8] | Jan | Feb | Mar | Apr | Mai | Jun | Jul | Aug | Sep | Okt | Nov | Des | År |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Temperaturnormal (°C) | −11,4 | −9,7 | −4,3 | 0,6 | 6,7 | 11,3 | 12,5 | 11,4 | 6,9 | 2,3 | −4,8 | −9,5 | 1,0 |
Nedbør (mm) | 24 | 18 | 19 | 22 | 40 | 67 | 76 | 66 | 58 | 50 | 33 | 27 | 500 |
Demografi
[rediger | rediger kilde]Av kommunens ca. 2 445 innbyggere bor 794 i tettstedet Alvdal (som i dagligtale kalles Steia), dvs. området rundt jernbanestasjonen. Området Plassen 4–5 km fra Steia er det andre større befolkningsområdet. Grender ellers er Strømmen og Brandvoll nord i kommunen, Strålsjøåsen i nordvest og Strand/Barkald i sør.
Delområder og grunnkretser: Alvdal er inndelt i to delområder og 22 grunnkretser. Folkemengde den 1. januar 2005:
- STEIGEN: 1 362
- Strand/Barkald: 120
- Kveberg: 171
- Baugen: 132
- Sørhus: 83
- Kvernbekken: 143
- Alvdal stasjon: 402
- Steilia: 152
- Grimshaugen: 43
- Sandegga: 6
- Finnbudalen: 0
- Svartbekkjølen: 0
- Tegningdalen: 110
- PLASSEN: 1 033
- Brandvoll: 49
- Auma: 42
- Sivildalen: 158
- Måna: 81
- Brekkli: 226
- Hyttemoen: 68
- Plassmoen: 197
- Lian: 148
- Egnund: 0
- Sølndalen: 64
- Uoppgitt bosted: 21
TOTALT: 2 416
Historie
[rediger | rediger kilde]Funn av dyregraver og jernblæsterplasser viser at det har vært menneskelig aktivitet i området siden eldre steinalder (før 4000 f.Kr.) og også i jernalderen (fra 400 f.Kr.). Alvdølene Halldor Nyeggen og Erling Flaten har i nyere tid registrert rundt 4 000 kulturminnefunn i utmarka i Alvdal.[9] Pr. 2002 skriver Nyeggen at antall funn er: 813 dyregraver, 139 jernblestrer, 44 kølgroper, 37 tjurumiler, 2 156 kølbotner, 1 017 kojetufter, 8 gruver, 2 klebersteinsbrott, 2 kalksteinsbrott, 1 skiferbrott og flere hellebrott (gråstein). Kulturminnene er tegnet inn på kart.
Ved opprettelsen av herredskommunene i 1837 var Alvdal et anneks under Tynset prestegjeld. Alvdal ble eget herred under navnet Lille Elvedalen fra 1. januar 1864. Størstedelen av området var utskilt fra Tynset (Tønset) herred. I tillegg omfattet herredet Nedre Foldalen. Dette området ble senere skilt fra Lille Elvedalen (1. januar 1914) da Folldal ble egen kommune. I 1917 skiftet kommunen navn til Alvdal.[10]
I årene 2010-11 fikk Alvdal betydelig medieoppmerksomhet på grunn av overgrepssaken kjent som «Alvdal-saken». I januar 2011 startet rettssaken,[11] der moren ble den første kvinnen i Norge som er dømt til forvaring i en sedelighetssak. I lagmannsretten ble hun dømt til fjorten års forvaring for seksuelle overgrep mot sin eldste datter mens familien bodde i Gjerdrum 1990-98, dvs. fra jenta var fem år gammel. [12] [13]
Gruvedrift
[rediger | rediger kilde]Det har vært gruvedrift i Alvdal fra ca. 1656 da de første funn av kobbermalm ble gjort i Baugsberget rett vest/nordvest for det som i dag er Steia (Alvdal sentrum). I forbindelse med gruvedriften ble det bygget en smeltehytte nedenfor Sølnfossen, der hvor Sølna renner ut i Folla. Gruvedriften var ikke særlig lønnsom med den tids utvinningsmetoder, og driften ble innstilt midt på 1680-tallet.
På 1720-tallet ble det ny gruvevirksomhet i Fådalen (nå i Tynset kommune) og det ble bygd en smeltehytte – Strøms hytte – i det som i dag er grenda Strømmen i 1722. I 1745 ble det gjort kobberfunn i Folldal, i det området som i dag heter Verket. Gruvedriften i Folldal ble drevet av Frederiks Gaves Verk som etter hvert kom i forretningsmessige stridigheter med Røros Kobberverk, blant annet om tilgangen til trevirke som det krevdes store mengder av i forbindelse med gruvedriften. På grunn av lite tilgang til trevirke i Folldal ble det i 1747 bygd en ny smeltehytte der den gamle hadde ligget ved Sølnfossen. Denne smeltehytta fikk navnet Lovise Hytte. Det var mindre ressurskrevende å frakte malmen nedover til Alvdal enn å frakte trevirke oppover til Folldal.
I 1751 ble det også gjort malmfunn i Rødalen, i nåværende Folldal kommune. Gruva fikk navnet Joachims Gruve etter bergverksmester Joachim Hagerup. Malmen fra denne gruva ble kjørt til Strøms Hytte. Bosettingen i Strålsjøåsen kom opprinnelig på bakgrunn av gruvedriften i Rødalen. I 1776 ble det også gjort malmfunn i Tronfjellet.
Størst aktivitet og omsetning hadde gruvedriften i Alvdal på 1760-tallet. Under storflommen i 1789 ble Rødalsgruva fylt med vann og driften ble innstilt. Strøms Hytte ble tatt av flommen. Generelle nedgangstider, mindre skog og mindre malmfunn førte til at gruvedriften omtrent stoppet helt opp rundt 1826.
Fra 1905 ble det ny drift i Folldal og dette ga grunnlag for taubane fra Folldal til Alvdal for å frakte malm. Taubanen, som var 34 km lang, var i drift fra 1907 til 1970.
Politikk
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Ordførere i Alvdal Se også utfyllende artikkel: Kommunestyrevalg i Alvdal.
Kommunestyrevalget 2023
[rediger | rediger kilde]Parti | Prosent | Stemmer | Mandater | Medlemmer av formannskapet | |||
---|---|---|---|---|---|---|---|
% | ± | totalt | ± | totalt | ± | ||
Senterpartiet | 43,5 | +4,7 | 583 | +52 | 8 | +1 | 3 |
Høyre | 22,6 | −1,2 | 303 | −23 | 4 | 2 | |
Arbeiderpartiet | 19,7 | −6,2 | 264 | −116 | 3 | −1 | 1 |
Venstre | 5,4 | +2,3 | 73 | +31 | 1 | +1 | 1 |
Fellesliste Sosialistisk Venstreparti og Rødt | 5,3 | +5,3 | 71 | +71 | 1 | +1 | |
Kristelig Folkeparti | 3,4 | −0,4 | 46 | −6 | −1 | ||
Andre | −5,0 | −68 | −1 | ||||
Valgdeltakelse/Total | 71,1 % | 1 353 | 17 | 7 | |||
Ordfører: Mona Murud (Sp) | Varaordfører: Leif Estenson Langodden (Sp) | ||||||
Merknader: Kilde:[14] og[15] |
Næringsliv/industri/sysselsetting
[rediger | rediger kilde]Største private bedrift i Alvdal er Synnøve Finden Meierier ASA som i 2008 sysselsatte ca. 160 personer. Tall for øvrig fra 2002 viser 178 sysselsatte i jordbruk, 88 i bygg/anlegg (største bedrift er Br. Gjermundshaug Anlegg A/S), 71 i trelast/treindustri (største bedrifter er A/L Alvdal Skurlag og A/S Malmlaft), 63 i varehandel, 53 i hotell og restaurant (største bedrift er Taverna Alvdal AS) og 31 i transport (største bedrift er Espeland Transport). 287 var sysselsatt i kommunal tjenesteyting, og Alvdal kommune er største arbeidsgiver.
Alvdal har kraftinntekter fra fallrettigheter i Savalen kraftverk og Sølna kraftverk.
Oppvekst/utdanning/skolevesen
[rediger | rediger kilde]Det første som er nevnt om skolevesenet i Alvdal er at herr Rasmus Larsen Næsteby benevnes som skoleholder i 1739. Dette er to år før den kongelige forordning av 1741 om skolevesenet på landet. I 1760 kommer Lovise Hyttes skole i gang som den første faste skole i regionen. I 1840-åra er det skoler ved Lovise Hytte (Plassen), Strømmen, Kveberg, Baugen og Egnund (Nedre Folldal). Etter delingen av Tynset herred (1864) var det seks faste skoler i Alvdal: Egnund skole (oppført 1863), Steien skole (oppført 1869), Strand skole ( oppført 1869), Strømmen skole (opprinnelig oppført 1850 på Basmoen), Kveberg skole (1850), Plassen skole (daværende bygning oppført 1790 el. 1808). Senere på 1800-tallet var det også skoler på Barkald (1894) og Brandvoll (1896). Framhaldsskole ble startet i Alvdal i 1901. Realskole fra 1939.
I 1960 var det bare 2 barneskoler igjen i kommunen, disse ble nedlagt i 2018 og erstattet av en ny barneskole på Sjulhustunet med 226 elever og 35 ansatte (2018).[16] Alvdal ungdomsskole ble bygd i 1964 til erstatning for den gamle realskolen. Ungdomsskolen har ca. 100 elever, og Storsteigen videregående skole (tidl. Storsteigen landbruksskole) har ca. 100 elever innen utdanningsprogrammet naturbruk (2024/25) og omfatter også skolestedet Nordstumoen i Stor-Elvdal kommune.[17]
Kommunen har to barnehager, Øwretun barnehage (fire avdelinger) og Plassen barnehage (fem avdelinger).[18]
Idrett
[rediger | rediger kilde]Alvdal Idrettslag ble stiftet 21. desember 1902. Det første skirennet i klubbens historie ble avholdt i januar 1904. Samme år ble også det første hopprenn i Sandeggbakken avholdt med et lengstehopp på 20 ½ meter. Skiløpere fra Alvdal hevdet seg godt på nasjonalt og internasjonalt nivå i 1930-åra. Per Sætermyrmoen og Per Samuelshaug har seire i Holmenkollens 50-kilometer, Magne Gjermundshaug hevdet seg i kombinert før 2. verdenskrig, og etter krigen dominerte brødrene Ottar, Magne og Olav Gjermundshaug. Også senere har alvdøler hevdet seg i skisporet. Navn som kan nevnes er Erling Bjørn, Torgeir Bjørn og Jan Erik Bjørn, Anne Berit Gjermundshaug og Astrid Dæhlie.
I herrefotball spilte laget seg opp til 2. divisjon i 1985-sesongen. Kvinnefotball ble organisert i distriktet på midten av 1970-tallet, og Alvdal vant det første kretsmesterskapet i 1977. Kvinnelaget spilte i 1. divisjon fra 1981 til 1986.
Alvdal Skytterlag – stifta 1877 som Lilleelvedalen Skytterlag. Skytterlaget eier og driver skytebanen på Stormoen. Ingvar Brohaug fra Alvdal Skytterlag ble skytterkonge i 1999.
Idrettslagets hovedarena ligger på Steimoegga. Anlegget har oppvarmet kunstgressbane fra 2008. Vinterstid har anlegget lysløype og skiskytterarena.
Hoppbakken Sandeggbakken ble bygd i 1903 rett ved Glomma øst for Baugsberget. Bakken har blitt udødeliggjort gjennom Kjell Aukrusts novelle ”Halv meter for kort” som ble gjengitt i boka ”Simen” fra 1958. Aukrust beretter her levende om sin hoppkarriere i 1930-åra som kulminerte med et hopp på 29 ½ meter i Sandeggbakken – eller ”til den øverste Nationen” som hans far som var lengdemåler uttrykte det. Sandeggbakken er senere – i 1997 – bygd ut til to bakker med k-punkt 52 meter og 40 meter. Solan Gundersens Vinterleker, det uoffisielle NM i hopp og kombinert for barn i alderen 12-14 år, arrangeres årlig i bakken.
Alvdal Turforening ble stiftet 31. januar 1981 og har stor oppslutning og høyt aktivitetsnivå. Det arrangeres turer sommer og vinter, og vinterstid kjøres det totalt 120 km løyper i kommunen. Turforeningen driver skihytta Allmannstua.
Kultur
[rediger | rediger kilde]Media
[rediger | rediger kilde]Siden 2011 har kommunen en lokal nettavis, Alvdal midt i væla.
Tusenårssted
[rediger | rediger kilde]Huset Aukrust (tidl. Aukrustsenteret) er kommunens tusenårssted.
Severdigheter
[rediger | rediger kilde]Kulturbygg
[rediger | rediger kilde]Alvdals kulturelle storstue, Huset Aukrust, ble innviet av kong Harald V i 1996. Bygget er tegnet av arkitekten Sverre Fehn. Huset Aukrust er viet ulike sider av kunstneren Kjell Aukrust og har fast utstilling av en rekke av hans tegninger, malerier og oppfinnelser. Det vises dessuten enkelte separatutstillinger av andre kunstnere. Bygget inneholder også kinosal (Flåklypasalen) med 120 sitteplasser.
Bygdemuseet Husantunet består av et unikt bygdetun med 17 bygninger som står i sitt opprinnelige miljø fra 1700-tallet. Museet er i dag en del av Nordøsterdalsmuseet som har hovedkontor på Ramsmoen museumssenter i Tynset og er et av museene i Anno museum.
Den første kirka man har kjennskap til i Alvdal var St. Nicolai kirke som ble innviet av biskop Ole Bårdsen Dopp i 1639, men det antas at det har vært kirke i bygda siden 11-1200-tallet. Dagens kirke er en trekirke som ble tegnet av arkitekten Christian H. Grosch og innviet 12. oktober 1861. Altertavla er malt i 1883 av nordmannen Carl Fridtjof Smith i München. Den har to klokker som er støpt henholdsvis i 1740 og 1778.
Musikk
[rediger | rediger kilde]Alvdal har rike folkemusikktradisjoner, først og fremst representert ved spellemannen Malena-Knut (Knut Torsplass 1843 – 1928). I nyere tid er musikktradisjonen videreført, bl.a. av felespilleren Olav Kjernmoen.
Alvdal har et variert og levende musikkliv. For barn/ungdom finnes det både skolekorps og skolekor, og det har tidvis vært drevet et juniororkester. Av aktive musikk- og sanggrupper for voksne nevnes:
- Alvdal Spell- og Danselag
- Strømmen Spellmannslag
- Toraderjutulan
- Alvdal Blandetkor
Alvdal Musikkråd ble opprettet i 1968 og arbeider for å fremme musikklivet i kommunen ved å tilrettelegge, samordne og utvikle opplærings- og studievirksomheten i musikken. Blant annet er Alvdal Blandetkor,[Alvdal Janitsjarorkester, Alvdal Skolekorps, Alvdal Spellmannslag, Toraderjutulan medlemmer. Alvdal Musikkråd ga i 2004 ut boka «Fra sullabenk til rockefot. Alvdals musikkhistorie» skrevet av Leif Braseth.
Forfattere
[rediger | rediger kilde]Alvdal har også hatt flere kjente diktere og forfattere. Presten, anarkisten og dikteren Ivar Mortensson-Egnund arbeidet en del sammen Arne Garborg den perioden Garborg bodde ved Savalen i Alvdal. Kjell Aukrust er sannsynligvis den mest kjente alvdølen med en stor produksjon av bøker. Nevnes må også forfatteren Ola Jonsmoen som har gitt ut en rekke bøker fra 1959 og utover. Mange av bøkene hans er illustrert av hans kone Unni-Lise Jonsmoen.
Forfatteren og historikeren Einar Steimoeggen ga ut den første utgaven av Alvdal Bygdebok i tre bind fra 1966 til 1973. En ny bygdebok er utgitt av bygdebokforfatteren Alf Eggset. Forfatteren og skolemannen Leif Braseth har gitt ut flere bøker med stoff fra Alvdals historie.
Kjente alvdøler
[rediger | rediger kilde]- Knut Torsplass (Malena-Knut (1843-1928), folkemusiker
- Swami Sri Ananda Acharya (Baral) (1881-1945), filosof
- Ivar Mortensson-Egnund (1857-1934), forfatter
- Arvid Nilssen (1913-1976), skuespiller
- Odd Aukrust (1915-2008), sosialøkonom
- Kjell Aukrust (1920-2002), forfatter
- Ola Jonsmoen (f.1932), forfatter
- Leif Braseth (f. 1932), forfatter
- Unni-Lise Jonsmoen (f. 1936), kunstner
- Ingrid Vollan (f. 1956), skuespiller
- Torgeir Bjørn (f. 1964), skiløper
- Ingvar Brohaug (f. 1969), skytter
- Tore Reppe (f. 1963), musiker
- Anne Nørdsti (f. 1977), musiker
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Høyeste fjelltopp i hver kommune». Kartverket. Besøkt 27. juni 2017.
- ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020.
- ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020.
- ^ «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2023». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2023.
- ^ Einar Steimoeggen: Alvdal – Ei bygdebok, 1966, bd 1 s 13
- ^ «Kommunevåpenet». Alvdal kommune. Arkivert fra originalen 16. august 2007. Besøkt 20. desember 2008.
- ^ Faktaark om rein fra Norsk Zoologisk Forening, 1998 Arkivert 25. mars 2009 hos Wayback Machine.
- ^ eklima.no Arkivert 14. juni 2004 hos Wayback Machine.
- ^ Halldor Nyeggen: Kulturminner i utmarka i Alvdal, Sollia forlag, 2005.
- ^ «Norsk Lovtidende. 2den avdeling. Samling av love, resolutioner m.m.: 1917. 4de hefte. Kristiania: Byraachef Young. s. 1057.
- ^ «Hele historien». NRK. 22. januar 2018. Besøkt 16. mai 2018.
- ^ «Alvdal-moren dømt til 14 års forvaring». h-a.no. 20. februar 2014. Arkivert fra originalen 16. mai 2018. Besøkt 16. mai 2018.
- ^ «Misbrukt av mamma». NRK. 30. april 2018. Besøkt 16. mai 2018.
- ^ valgresultat.no
- ^ «Møte i kommunestyret 05.10.2023». Alvdal kommune. Arkivert fra originalen 3. november 2023. Besøkt 3. november 2023.
- ^ «Alvdal kommune, Sjulhustunet». Besøkt 25.11.2019.
- ^ «Om Storsteigen vgs.». Storsteigen vgs. 25.06.2024. Besøkt 29.09.2024.
- ^ «Barnehager i Alvdal». Alvdal kommune. Besøkt 29.09.2024.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Einar Steimoeggen: Alvdal – Ei bygdebok, bd. 1-3, 1966
- Leif Braseth: Drømmen om den store malmåra, 1995, ISBN 82-991797-2-6
- Alf Eggset: Sølv! Glitrende sølv! Alvdalsidretten gjennom 100 år, 2002, ISBN 82-996489-0-4
- Leif Braseth: Fra sullabenk til rockefot. Alvdals musikkhstorie, 2004, ISBN 82-996489-1-2
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) Alvdal – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) «Alvdal» i Store norske leksikon
- (no) Kommunefakta Alvdal - Statistisk sentralbyrå
- (no) Opplev Alvdal
- (no) Huset Aukrust - visitnorway.no
- (no) Kultur i Alvdal på kart fra Kulturnett.no
- (no) Lokale historier fra Alvdal - historier.no