Alpamayo
| Alpamayo | |||
|---|---|---|---|
 Alpamayo | |||
| Høyde | 5 947 moh. | ||
| Land | Peru | ||
| Region | Andes | ||
| Fjellrekke | Cordillera Blanca | ||
 Alpamayo 8°52′45″S 77°39′12″V | |||
Alpamayo, Allpamayu eller Shuyturahu er en av fjelltoppene i Cordillera Blanca i Andesfjellene i Peru. Den er oppkalt etter elven Allpamayu, som renner nordvest for fjellet.
Fjellet er bratt (60º) og nesten helt pyramideformet. Den er dekket av is og en av flere topper som danner Pukarahu-massivet, det nordligste massivet i Cordillera Blanca. Selv om den er mindre enn mange av fjelltoppene i nærheten, skiller den seg ut med sin uvanlige form og klare kontur. Den har faktisk to spisse tinder, en nordlig og en sørlig, atskilt av en smal ås.
I juli 1966 ble det trykket et bilde i det tyske magasinet Alpinismus, av den amerikanske fotografen Leigh Ortenburger, sammen med en artikkel om klatring og fotografer, og Alpamayo ble da valgt ut som «verdens vakreste fjell».
Klatrehistorie og ruter
[rediger | rediger kilde]
De mest populære rutene starter fra landsbyen Caraz, nord i Cordillera Blanca. En fransk-belgisk ekspedisjon, med George og Claude Kogan som hevdet å klatre til toppen i 1951. Etter å ha studert bildet i George Kogans bok, The Ascent of Alpamayo, mente man at de faktisk ikke nådd toppen. Det tyske teamet til G. Hauser, F. Knauss, B. Huhn & H. Wiedmann skal derfor være de første som nådde toppen i 1957 via nordryggen.
Den vanligste klatreruten, kalt Ferrari-ruten, går opp sørvestsiden av fjellet. Denne ble åpnet i 1975 av en gruppe italienske fjellklatrere ledet av Casimiro Ferrari. Det regnes som et vanskelig fjell å bestige og krever god teknikk med pigger og i isklatring. Det finnes også flere alternative ruter.
Kilde
[rediger | rediger kilde]- Denne artikkelen bygger på «Alpamayo» fra Wikipedia på engelsk, den 17. november 2024.