Alophini

Alophini
Graptus triguttatus
Nomenklatur
Alophini LeConte, 1874
Populærnavn
bredsnutebiller
Klassifikasjon
Rike		Dyr
Rekke		Leddyr
Klasse		Insekter
Orden		Biller
Familie		Snutebiller
Økologi
Antall arter:		ca. 150
Habitat:		terrestrisk, på planter
Utbredelse:		palearktis
Inndelt i

Alophini er en gruppe av snutebiller som vanligvis er lett kjennelige på at snuten er høyst dobbelt så lang som bred, og at antennene er knebøyde.

Utseende

Små til middelsstore (de fleste 3 – 12 mm) snutebiller, lettest å kjenne på at snuten er høyst dobbelt så lang som bred, og at antennene er forholdsvis lange og knebøyde. Kroppen er mer eller mindre skjellkledt, som oftest brunlig, men av og til metallisk grønn. Hodet er forholdsvis stort og bredt med små fasettøyne, som vanligvis er flate, men kan være kjegleformet utstikkende (hos slekten Strophosoma). Snuten er bred og noe flattrykt, enkelte har neppe synlig forlenget snute i det hele tatt. Antennene, som sitter festet nær snutespissen, er temmelig lange og slanke, og ender i en klubbe som bare er litt bredere enn antennesvøpen. Hos en del slekter (særlig Otiorhynchus) åpner gropene som antennene sitter festet i oppover, og antennefestene er synlige ovenfra. Brystskjoldet (pronotum) er bredere enn langt, bredest rundt midten, med rundede sider. Oversiden er høyt hvelvet og ofte dekket med små knøler. Dekkvingene er enten ovale eller parallellsidige med tydelige skuldre. De har tydelige punktrader og også ofte rader av oppstående, hårlignende skjell. Hos en del arter er dekkvingene sammenvokst. Flygevingene er i så fall tilbakedannede, og de kan ikke fly. Beina er middels lange og ganske kraftige. Forlårene har ofte én eller flere tenner på undersiden, mellom- og baklårene er kølleformede.

Levevis

Larvene lever i jorden, av ulike slags røtter, mens de voksne billene gnager på blader og knopper av mange forskjellige planter. De voksne billene har et allsidig kosthold, og er sjelden knyttet til spesielle plantearter.

Utbredelse

Gruppen har en palearktisk utbredelse med mange arter i Middelhavsområdet.

Systematisk inndeling

Lepidophorus inquinatus

Treliste

• Ordenen biller, Coleoptera Linnaeus, 1758
  • Underordenen Polyphaga Emery, 1886
    • Gruppen (infraorden) Cucujiformia Lameere, 1938
      • Overfamilien snutebiller, Curculionoidea Latreille, 1802
        • Familien snutebiller, Curculionidae Latreille, 1802
          • Underfamilien bredsnutebiller, Entiminae Schönherr, 1826
            • Stammen Alophini LeConte, 1874
              • Slekten Acmaegenius LeConte, 1876 - 2 arter
              • Slekten †Centron Scudder, 1893
              • Slekten †Geralophus Scudder, 1893
              • Slekten Graptus Schönherr, 1823 (=Alophus) - 28 arter
              • Slekten Lepidophorus W. Kirby, 1837 - 13 arter
              • Slekten †Limalophus Scudder, 1893
              • Slekten Plinthodes LeConte, 1876 - 2 arter
              • Slekten Pseudalophus Suvorov, 1915 - 28 arter, kan også plasseres i Byrsopagini
              • Slekten Pseudobarynotus Desbrochers des Loges, 1891 - én art
              • Slekten Rhytideres Schönherr, 1823 - 5 arter
              • Slekten Seidlitzia Desbrochers des Loges, 1891 - 4 arter
              • Slekten Trichalophus LeConte, 1876 - 58 arter
              • Slekten Triglyphulus Cockerell, 1906 - 2 arter
              • Slekten Xeralophus Korotyaev, 1992 - én art

Kilder

• Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki.
• Zahradník, J. og Chvála, M. 1991. Teknologisk forlags store bok om insekter. N.W. Damm. Om bredsnutebiller, s. 381-385.
• Nettressursen Fauna Europaea, utbredelsesdatabase for europeiske dyr. [1] Arkivert 2. juni 2017 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker

• (no) Alophini hos Artsdatabanken
• (sv) Alophini hos Dyntaxa
• (en) Alophini hos Fauna Europaea
• (en) Alophini hos Fossilworks
• (en) Alophini hos NCBI
• (en) Kategori:Alophini – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Alophini – detaljert informasjon på Wikispecies

Autoritetsdata