Allel
Alleler, eller genvarianter, er to eller flere varianter av samme gen med en bestemt plass (locus) i kromosomet. Ulike alleler kan gi opphav til ulike fenotyper (framtoningspreg, utseendetype), men det meste av genvariasjonen gir ikke opphav til varierende fenotypiske trekk. Enkelte egenskaper hos organismer skyldes bare ett allelpar (enkle trekk), mens andre egenskaper uttrykkes av flere allelpar (komplekse trekk). På DNA-nivå kan et allel ta ulike former, for eksempel variasjoner i en enkelt base (Enkeltnukleotidpolymorfi, SNP) eller som ulike repetisjoner av korte DNA-sekvenser (mikrosatellitter).
Hos diploide organismer opptrer kromosomene parvis, slik at et individ har mulighet til å ha to alleler av et gen (heterozygoti). Dersom samme allel opptrer i begge kromosomer, er individet homozygot.
Kombinasjonen av ulike allelvarianter er individets genotype. Fenotypen avhenger av om genotypen uttrykkes i dominant og recessiv arv, ufullstendig dominans, kodominans, epistasi eller pleiotropi.
Se også
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Madigan, Michael T.; Martinko, John M.; Stahl, David A.; Clark, David P.; Brock, Thomas D. (2012). Brock Biology of Microorganisms (13 utg.). Boston, Mass. Pearson. ISBN 032173551X.
- Alberts, Bruce (2014). Essential Cell Biology (4 utg.). New York. Garland Science. ISBN 9780815344551.
- Alberts, Bruce; Wilson, John H.; Hunt, Tim (2015). Molecular biology of the cell (6 utg.). New York. Garland Science.
- Sadava, David E. (2008). Life : The Science of Biology (8 utg.). Sunderland, Mass. Sinauer Associates.