Alice Eastwood
 | Språkvask: Stykkevis ubegripelig. Maskinoversatt? |
| Alice Eastwood | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 19. jan. 1859[1] Toronto[1][2] | ||
| Død | 30. okt. 1953[1][3] (94 år) San Francisco[2] | ||
| Beskjeftigelse | Botaniker, botanisk illustratør, kurator, redaktør, plantesamlar, vitenskapelig illustratør | ||
| Nasjonalitet | Canada USA[4] | ||
| Gravlagt | Toronto Necropolis[1] | ||
Alice Eastwood (født 19. januar 1859 i Toronto, Canada, død 30. oktober 1953 i San Francisco, California) var en kanadisk-amerikansk botaniker født i Toronto. Hun flyttet til USA i da hun var 14 år, og fra hun var 20 til 30 år var hun lærer i Denver, Colorado, og lærte seg botanikk ved selvstudier. I 1890 fikk hun innpass på herbariet ved California Academy of Sciences. Eastwood fikk en stilling som kurator for akademiet sammen med Katherine Brandegee i 1892. Da Brandegee pensjonerte seg i 1894 ble Eastwood prokurator og leder av Institutt for botanikk, en stilling hun hadde til hun pensjonerte seg i 1949.
I sitt tidlige botaniske arbeid gjorde Eastwood en rekke ekspedisjoner til Big Sur-regionen. På disse utfluktene oppdaget hun flere ukjente planter, blant annet en ny potentillaart som hun kalte opp etter guiden sin, Hickman.[5]
Akademiet ble ødelagt under jordskjelvet i San Francisco i 1906. Eastwood greide da å redde nesten 1500 arter fra herbariesamlingen i sjette etasje i den brennende bygningen.[6]
Etter jordskjelvet, før Akademiet hadde reist et nytt bygg, studerte Eastwood herbarier i Europa og i ulike amerikanske regioner, inkludert Gray Herbarium, New York Botanical Garden, British Museum, og Royal Botanic Gardens i Kew. Da nybygget iGolden Gate Park sto ferdig i 1912, vendte Eastwood tilbake til stillingen som kurator for herbariet og rekonstruerte den tapte delen av samlingen.
Hun foretok utallige ekspedisjoner i det vestlige USA, deriblant til Alaska, Arizona, Utah og Idaho. Ved å utveksle duplikater med andre institusjoner kunne Eastwood bygge opp og utvide Akademiets samling. En samtidig botaniker, LeRoy Abrams, skal ha sagt at Eastwood bidro med tusenvis av ark til Akademiets herbarium og selv sto for veksten i samlingens størrelse og representasjon av vestlig flora. I 1942 skal hun ha bygget opp samlingen til om lag 300 000 eksemplarer
Eastwood publiserte mer enn 310 artikler i løpet av sin karriere. Hun fungerte som redaktør av Zoe og som assisterende redaktør for Erythea før 1906-jordskjelvet, og startet publikasjonsserien "Leaflets of Western Botany" (1932–1966) med John Thomas Howell. Eastwood var direktør for San Francisco, California Botanisk Club i flere år gjennom hele 1890-tallet. Hun var medlem av California Academy of Sciences fra 1892, og ble enstemmig valgt til æresmedlem i 1942. Hennes viktigste botaniske interesser var vestlige USA Liliaceae og slektene Lupinus, Arctostaphylos og Castilleja. Hun døde i San Francisco 30. oktober 1953.
Giftsoppen Rubroboletus pulcherrimus, som ligner på satansopp, var tidligere kalt Boletus eastwoodiae, til ære for Eastswood som hadde samlet den. Den omtales fortsatt som "Alice Eastwoods bolete".
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d Find a Grave, Find a Grave-ID 108051991, www.findagrave.com, besøkt 25. august 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Biographical Dictionary of Women in Science, side(r) 394, bind 1[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6v7019f, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ researcharchive.calacademy.org, besøkt 8. september 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Potentilla hickmanii». Besøkt 4. november 2023. «On an expedition to amass specimens of rare plants from this southern reach of Monterey County, she retrieved a specimen of this previously unrecorded plant and named this species after J. B. Hickman. Hickman was her guide on that collecting trip, and was the horticultural commissioner of Monterey County.»
- ^ Peter Hartlaub (18.04.2023). «The 1906 earthquake destroyed S.F. It made this woman a hero». Besøkt 4. november 2023.