Alf T. Pettersen
| Alf T. Pettersen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 6. des. 1911[1] Mysen[2] | ||
| Død | 23. mars 1986[1] (74 år) | ||
| Beskjeftigelse | Politibeamter | ||
| Ektefelle | Gerd Pettersen | ||
| Far | Johannes Pettersen | ||
| Mor | Berthe Marie Pettersen | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Askim kapell og kirkegård[1] | ||
| Utmerkelser | Rettskaffen blant nasjonene (2016) (statsborgerskap: Norge)[3] | ||
Alf Tollef Pettersen (1911–1986) var en norsk politi- og motstandsmann, som sammen med sin kone Gerd Pettersen, Rolf A. Syversen og Reidar Larsen var ansvarlig for flyktningeoperasjonen Carl Fredriksens Transport, som hjalp omtrent tusen nordmenn å flykte fra tyskerne til Sverige vinteren 1942/43.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Alf T. Pettersen var den yngste av tolv søsken, sønn av pakkhusbestyrer Johannes Pettersen og hustru Berthe Marie (Nilsen).
Pettersen leste etter oppfordring og støtte fra sin far teologi i et år, men etter et år avsluttet han studiet og søkte seg over i politiet.
Under andre verdenskrig
[rediger | rediger kilde]Alf Pettersen var 30 år gammel i 1942 og politimann da han ble avskjediget, blant annet for å nekte å gjøre nazi-hilsen til tyske offiserer, slik det nye politireglementet krevde.[4] Da han ble oppsagt, gikk han først i dekning en kort periode før ble ansatt som inspektør i transportformidlingens avdeling 1 i Maridalsveien. Der fikk han Reidar Larsen som sjef. Pettersen og Larsen samarbeidet om å stjele store mengder poteter fra tyske lagre og fordele dem til folk som manglet mat; matmangel var et problem i Norge høsten 1942. En av lederne for «potetaksjonen» var Ole Berg, bakmann i Milorg som etter hvert selv måtte hjelpes over til Sverige av Carl Fredriksens transport.[5]
Ved noen anledninger var Alf Pettersen også matkurér fra gården Duserud i Eidsberg til biskop Berggrav, som satt internert på sin hytte på Holmen i Asker.
Carl Fredriksens Transport
[rediger | rediger kilde]I slutten av oktober 1942 kom fire jødiske brødre til Syversens gartneri ved Carl Berners plass i Oslo. De fire London-brødrene - Leopold, Benjamin, Charles og Nathan - var på flukt fra tyskerne.[6]
Syversen kontaktet en bekjent ved navn Arnold Pedersen som var radiohandler i Trondheimsveien 27. Syversen håpet han kunne gi råd om hvordan brødrene London kunne hjelpes. Pedersen opprettet kontakt mellom Syversen og Alf Pettersen, som var godt kjent i grensetraktene etter mange kuréroppdrag mellom Sverige og Norge for motstandsgrupper i Oslo. Turen hvor brødrene London ble brakt i sikkerhet, gikk via Lillestrøm, langs østsiden av Øyeren og derfra over til Sandstangen i Trøgstad, hvor de ble hentet av drosjeeier Harald Teigen fra Askim og kjørt til grensen.
På oppfordring fra Milorg-sjefen Ole Berg begynte Alf og Gerd Pettersen, Reidar Larsen, samt Syvertsen å planlegge hvordan de kunne bringe andre utsatte i sikkerhet. Dette ble oppstarten på Carl Fredriksens transport.
Fem kvelder i uken, seks uker på rad, stilte Syversen gartneriet sitt til rådighet som stedet dit flyktninger ble fraktet fra dekkadressene sine. Der kløv de inn i en lastebil og kjørte mot svenskegrensen. Alf Pettersen satte seg med ladd våpen i passasjersetet i den første av de to lastebilene som la i vei (med unntak av lørdag, søndag, julaften og 1. juledag). Han hadde venner og kjente langs ruten, og de la ut avtalte tegn som advarte ham om det var fare for kontroll, eller myndighetspersoner var sett i traktene. Noen sjåfører brøt sammen alt på første turen mot Sverige, mens andre kjørte mange turer. De etter hvert tusen flyktningene som ble fraktet over, fikk streng beskjed om ikke å røpe hvordan de hadde krysset grensen, og ettersom de holdt ord, var det lenge ukjent hvor effektiv ruten hadde vært.[7]
Flukt
[rediger | rediger kilde]I januar 1943 avslørte tyskerne virksomheten. Alf og Gerd Pettersen samt Reidar Larsen klarte å flykte til Sverige.[8] Syversen ble værende i Norge. Han ble arrestert 10. juli 1943, og satt på Møllergata 19 og på Grini til han ble skutt på Trandum 30. oktober året etter.[9]
Etter krigen
[rediger | rediger kilde]Da det jødiske ekteparet Feldmann ble funnet drept våren 1943, var det Alf Pettersen som ble mistenkt av norsk politi i Sverige. Da saken fortsatt var uløst etter krigen, måtte Pettersen selv oppklare den. Han ble ikke populær da han avslørte de to grenselosene som planla og utførte rovmordet på det jødiske ekteparet og stjal verdisakene deres. Drapsmennene fikk bred støtte fra fremstående folk i motstandsbevegelsen, og i retten ble Alf Pettersen forsøkt latterliggjort av de tiltaltes forsvarere - at han liksom skulle ha greid å drive en slik effektiv organisasjon. Datteren An-Magritt Munkeby fortalte at det gikk hardt innpå hennes far og andre rundt ham, at de aldri fikk noen anerkjennelse for sin livsfarlige innsats under krigen. Først mot slutten av Pettersens liv begynte historikere å forstå hvor sentral Carl Fredriksens transport hadde vært. I 1978 ble han og konen Gerd invitert til Israel og hedret for å ha reddet livet til minst 500 jøder.[10] Og enken Gerd opplevde som 92-åring å bli oppsøkt av historikeren Mats Tangestuen som intervjuet henne om mannens innsats.[11]
Minnesmerker og æresbevisninger
[rediger | rediger kilde]I 2008 tok kunstneren Victor Lind initiativet til en minnepark, og i 2012–13 ble Sukkertoppen minnepark anlagt der Syversens gartneri lå, for å hedre dem som utøvde denne flyktningebragden. Kronprins Haakon Magnus var til stede ved åpningen.[12]
I 2017 ble Alf T. Pettersen og de tre andre lederne av Carl Fredriksens transport posthumt hedret av staten Israel for sin innsats for å redde norske jøder. Hederen bestod i tildeling post mortem av medaljen og hedersbetegnelsen Righteous Among the Nations, under en seremoni i Oslo rådhus der statsminister Erna Solberg holdt en tale til ære for de involverte i Carl Fredriksens transport.[13][14]
I 2018 ble det satt opp minneplate på huset hvor Alt T. Pettersen vokste opp i Smedgata 26 på Mysen, og i 2019 ble en gate ved hans barndomshjem på Mysen omdøpt til «Alf Pettersens gate». Også hans kone Gerd fikk en vei på Mysen oppkalt etter seg. På denne måten ønsket hans Eidsberg kommune å hedre ekteparet Pettersen for deres innsats for Carl Fredriksens transport.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c Slekt og Datas Gravminnebase, «Minneside basert på bilder og gravminnedata for Alf Tollef Pettersen, (06.desember 1911 - 23.mars 1986).», besøkt 14. juli 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ Ministerialbok for Østre Aker prestegjeld 1934-1938, www.digitalarkivet.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Righteous Among the Nations Database[Hentet fra Wikidata]
- ^ NRK, Tormod Strand (2. desember 2017). «Øyvinds far reddet 350 jøder – måtte selv bøte med livet». NRK.no. Besøkt 2. desember 2017.
- ^ Tangestuen, Mats (2012). Carl Fredriksens transport - krigens største redningsbragd (PDF). Oslo: KORO. s. 4. Arkivert fra originalen (PDF) 2. februar 2017. Besøkt 26. januar 2017. «Utgitt av URO/KORO 27. oktober 2012 i forbindelse med markering av Carl Fredriksens Transport og ferdigstilling av første byggetrinn av parken DETTE ER ET FINT STED - et kunstverk av Victor Lind.»
- ^ NRK (25. oktober 2013). «Minnepark for ukjente helter». NRK (på norsk). Besøkt 26. januar 2017.
- ^ Asbjørn Svarstad: «Han reddet tusen nordmenn», Dagbladet 11. september 2012
- ^ Minnepark står halvferdig, Dagsavisen 11. juni 2011 Arkivert 21. oktober 2013 hos Wayback Machine.
- ^ Våre falne : 1939–1945. 4. Oslo. 1951. s. 294–295.
- ^ Asbjørn Svarstad: «Han reddet tusen nordmenn», Dagbladet 11. september 2012
- ^ Mats Tangestuen: Carl Fredriksens transport - krigens største redningsbragd, pdf hentet fra Wayback Machine
- ^ «Carl Fredriksens Transport», kongehuset.no
- ^ Aftenposten 26. januar 2017: «Nordmenn hedres for å redde jøder under krigen»
- ^ «Statsminister Erna Solbergs tale på medaljeseremoni for Carl Fredriksens transport». Regjeringen.no (på norsk). Statsministerens kontor. 26. januar 2017. Besøkt 26. januar 2017.