Alessandro D’Errico
| Alessandro D’Errico | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 18. nov. 1950 (74 år)Frattamaggiore | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1974–), katolsk biskop | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Det pavelige lateranuniversitet Pontificia Ecclesiastica Academia | ||
| Nasjonalitet | Italia | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Alessandro D’Errico (født 18. november 1950 i Frattamaggiore i provinsen Napoli i Italia) er en italiensk katolsk prelat og erkebiskop tilknyttet Den hellige stols diplomati.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Alessandro D'Errico var sønn av Albert og Rosa (née Vitale) som den eldste av fem barn.
Prest
[rediger | rediger kilde]Etter teologiske og filosofiske studier ble D’Errico presteviet 24. mars 1974 for bispedømmet Aversa av biskop Antonio Cece. Han tok så fordypende studier i filosofi ved Universitetet i Napoli, lisensiat i kirkerett ved Lateranuniversitetet i Roma og bakkalaureat i teologi ved Pontificia Facoltà Teologica dell'Italia Meridionale, San Luigi. Så tok han diplom ved Det pavelige diplomatakademi.[1]
Han begynte tjeneste i det pavelige diplomati den 5. mars 1977[2] og ble postert til Thailand (1977-1981), Brasil (1981-1984), Hellas (1984-1986), Italia (1987-1992), og Polen (1992-1998).[1]
Nuntius, titulærerkebiskop
[rediger | rediger kilde]Pave Johannes Paul II utnevnte ham den 14. november 1998 til titulærerkebiskop av Hyccarum og til apostolisk nuntius til Pakistan, og bispeviet ham selv den 6. januar 1999 i Petersdomen.[1] Medkonsekrerende var kurieerkeskopene Giovanni Battista Re og Francesco Monterisi.
I Pakistan var det i hans tid et terrorangrep mot en kristen skole og et kristent sykehus i 2002.[3] Han trådte forsiktig i slike saker, for ikke å oppildne fanatikere med sterke protester. Ved noen anledninger utvidet den sitt virkefelt til nabolandet Afghanistan, og arbeidet i samarbeid med lokale krefter ved bidrag til bygging av noen spesielt skoler og seminarer, og med humanitær hjelp).[4]
Den 21. november 2005 utnevnte pave Benedikt XVI ham til apostolisk nuntius i Bosnia-Hercegovina. I 2006 undertegnet han på Pavestolens vegne konkordatet med denne staten med dens komplekse historie. Dette konkordatet definerte kirkelige institusjoner juridiske personlighet, utøvelsen av den katolske kirkes oppdrag, gudstjenestefriheten, ukrenkeligheten av skriftemålets hemmelighet, bygging av gudstjenesteligee bygninger, arbeidsfri dager for katolikker, rettigheter til løsøre og fast eiendom, organisering av katolske utdannings- og velferdsstrukturer, undervisning i den katolske tro, retten til å ha egne kommunikasjonsmidler og tilgang til de offentlige.
I 2011 vant han den internasjonale Bonifacio VIII-prisen «for sitt bidrag til å fremme en kultur for dialog, fred og harmoni mellom folk og religioner i Bosnia-Hercegovina».
Den 17. februar 2010 ble dessuten nuntius til Montenegro, og til slutt den 21. mai 2012 også til Kroatia.
Pave Frans utnevnte ham 27. april 2017 til apostolisk nuntius til Malta.[5] Den 10. juni 2017 ble han dessuten apostolisk nuntius i Libya.[6] Den 30. april 2022 innvilkget pave Frans hans avskjedssøknad fra disse embeder.[7]
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (16235-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Henry Benedict Mary Clement Stuart of York (1725-1807) *1758
- Pave Leo XII (1760-1829) *1794
- Kardinal Chiarissimo Falconieri Mellini (1794-1859) *1826
- Kardinal Camillo di Pietro (1806-1884) *1839
- Kardinal Mieczyslaw Halka Ledóchowski (1822-1902) *1861
- Kardinal Jan Puzyna z Kosielsko (1842-1911) *1886
- Erkebiskop Józef Bilczewski (1860-1923) *1901
- Erkebiskop Bolesław Twardowski (1864-1944) *1919
- Erkebiskop Eugeniusz Baziak (1890-1962) *1933
- Pave Johannes Paul II (1920-2005) *1958
- Erkebiskop Alessandro D'Errico (1950- ) *1999[8]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- In honorem Alessandro D’Ericco : apostolski nuncij u BiH i Crnoj Gori (2012.)[9]
- Mons. Alessandro D’Errico : prijatelj Hrvatske (2017.)[10]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c «OMAGGIO A S.E. Rev.ma Mons. Alessandro D'Errico Ottavo Vescovo Frattese» (PDF). Instituto di Studi Atellani. Arkivert fra originalen (PDF) 23. juni 2019. Besøkt 5. mai 2022.
- ^ «Archbishop Alessandro D'Errico appointed Apostolic Nuncio to Malta». The Church in Malta. 27. april 2017.
- ^ «Kondolansetelegram fra den hellige far» (PDF).
- ^ (PDF) http://www.storialocale.it/persone/donsandro/10anniepiscopato.pdf.
- ^ «Nomina del Nunzio Apostolico a Malta». Tägliches Bulletin. Presseamt des Heiligen Stuhls. 27. april 2017. Besøkt 27. april 2017.
- ^ «Nomina del Nunzio Apostolico in Libia». Tägliches Bulletin. Presseamt des Heiligen Stuhls. 10. juni 2017. Besøkt 10. juni 2017.
- ^ «Rinuncia del Nunzio Apostolico a Malta e in Libia». Tägliches Bulletin. Presseamt des Heiligen Stuhls. 30. april 2022. Besøkt 30. april 2022.
- ^ catholic-hierarchy.org derrico, lest 5. mai 2022
- ^ In honorem Alessandro D’Ericco : apostolski nuncij u BiH i Crnoj Gori, Večernji list : Matica hrvatska Mostar : HKD Napredak, Zagreb : Mostar, 2012. (447 str.), ISBN 9789532801293
- ^ Darko Pavičić (uredio), Mons. Alessandro D’Errico : prijatelj Hrvatske, Večernji list, Zagreb, 2017. (144 str.), ISBN 9789532803358