Aleppofuru
| Aleppofuru | |||
|---|---|---|---|
 Aleppofuru i Sør-Frankrike
| |||
| Nomenklatur | |||
| Pinus halepensis Mill. | |||
| Populærnavn | |||
| aleppofuru | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planteriket | ||
| Divisjon | Karplanter | ||
| Klasse | Nakenfrøede planter | ||
| Orden | Bartrær | ||
| Familie | Furufamilien | ||
| Slekt | Pinus | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | skogdannende | ||
| Utbredelse: | |||
 | |||
Aleppofuru (Pinus halepensis) er en furuart. Den tilhører underseksjonen Pinaster som hovedsakelig er utbredt i middelhavslandene.
Det blir som regel 10–20 m høyt, men kan bli opptil 25 m. Unge trær er smale, mens eldre trær har en kuppelformet krone. Barken er sølvgrå, men blir etterhvert purpurbrun med brede, oransje furer. Nålene sitter to sammen og er 6–13 cm lange. Konglene er eggformede og 5–12 cm lange.
Arten er nært beslektet med tyrkisk furu (Pinus brutia), som ofte regnes som en underart eller varietet av aleppofuru. De to artene kan skilles på at aleppofuru i snever betydning har lysegrå kvister og kortere nåler.
Aleppofuru trives i middelhavsklima og tåler svært tørre somre. Arten vokser i de termo- og mesomediterrane vegetasjonssonene. I nord finnes den 0–600 moh. og i sør 0–1400 moh. I Atlasfjellene finnes den opp til 2600 moh. Den vokser best på kalkstein i områder der årsnedbøren er 350–700 mm og den absolutte minimumstemperaturen er mellom −2 og +10 °C.
Dette treslaget er vanligst i det vestlige og sentrale middelhavsområdet fra Spania og Marokko nordover til Sør-Frankrike og østover til Kyrenaika og Hellas inkludert Sporadene og De joniske øyer. Det vokser på Balearene, men mangler ellers på de store øyene. Lenger øst overtar stort sett tyrkisk furu, men små populasjoner av aleppofuru finnes i Tyrkia, Syria, Israel, Jordan og Libanon. Pollen fra aleppofuru kan befrukte tyrkisk furu, men ikke omvendt. Naturlige hybrider forekommer der begge arter vokser sammen.
Aleppofuru har stor økonomisk betydning, spesielt i Nord-Afrika. Virket brukes til mange formål, som bygningstømmer, ved og til papirmasse. En studie utført ved Universitetet i Sevilla viser at aleppofuru er det treslaget i Sørvest-Europa som kan absorbere mest CO2 med gjennomsnittlig 48 tonn CO2 per år.
Pinjeprosesjonsspinner (Thaumatopoea pityocampa) angriper ofte denne arten.
Galleri
[rediger | rediger kilde]-
Aleppofuruskog i Atlasfjellene -
Nåler og hannblomster -
Hunnblomster -
Umoden kongle -
Lukket kongle -
Åpen kongle
.JPG)
Kilder
[rediger | rediger kilde]- A. Mitchell, oversatt av I. Gjærevoll (1977). Trær i skog og hage. Tiden. s. 172–173. ISBN 82-10-01282-7.
- B. Fady, H. Semerci og G.G. Vendramin (2003). EUFORGEN Technical Guidelines for genetic conservation and use of Aleppo pine (Pinus halepensis) and Brutia pine (Pinus brutia). Roma: Bioversity International. ISBN 978-92-9043-571-6.
- O. Polunin og A. Huxley, norsk utgave P. Sunding (1978). Middelhavsflora. NKI-Forlaget. s. 53. ISBN 82-562-0490-7.
- M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 27. ISBN 0-7136-7015-0.
- G. Bucci m.fl. (1998). «Detection of haplotypic variation and natural hybridization in halepensis-complex pine species using chloroplast simple sequence repeat (SSR) markers». Mol. Ecol. 7 (12): 1633–1643. ISSN 1365-294X. doi:10.1046/j.1365-294x.1998.00466.x.
- «How effective is tree-planting for carbon offsetting?». autoblog. 10. august 2007. Besøkt 19. desember 2015.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Aleppofuru i Encyclopedia of Life
- (en) Aleppofuru i Global Biodiversity Information Facility
- (en) Aleppofuru hos ITIS
- (en) Aleppofuru hos NCBI
- (en) Aleppofuru hos The International Plant Names Index
- (en) Aleppofuru hos Tropicos
- (en) Kategori:Pinus halepensis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Pinus halepensis – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Pinus halepensis – detaljert informasjon på Wikispecies
