Aleksandra A. Antonova
| Aleksandra A. Antonova | |||
|---|---|---|---|
 Aleksandra Antonova i 2014 | |||
| Født | 5. mai 1932 Teriberka | ||
| Død | 8. okt. 2014[1] (82 år) Lovozero | ||
| Beskjeftigelse | Lyriker, skribent, oversetter, pedagog, lærer, informant, leksikograf, bibeloversetter | ||
| Utdannet ved | Institut Narodov Severa[2] | ||
| Nasjonalitet | Sovjetunionen Russland | ||
| Utmerkelser | Gollegiella (2012)[3] Samisk Kvinneforums utviklingspris (2001) (neste: Jens Martin Mienna)[4] | ||
Aleksandra Andrejevna Antonova (kildinsamisk Санндрэ Антонова; nordsamisk Sandra Antonova) (født 5. mai 1932, død 8. oktober 2014[5]) var en russisk kildinsamisk lærer, forfatter, dikter og oversetter. Antonova brukte aktivt det kildinsamiske språket, og deltok i arbeidet med å danne det offisielle kildinsamiske skriftspråket som har vært i bruk siden 1980-tallet. Hun var forfatter av flere kildinsamiske lærebøker, samt skjønnlitterære bøker på kildinsamisk og russisk. I 2012 ble hun tildelt språkprisen Gollegiella sammen med Nina Afanasjeva.[6]
Biografi
[rediger | rediger kilde]Aleksandra Andreevna Antonova ble født i Kola i Teriberka i Murmansk Oblast 5. mai 1932. I 1956 fullførte hun utdannelse som lærer i russisk litteratur ved det Statlige Pedagogiske Herzen Institutt (nå Herzen University) i Leningrad som byen St. Petersburg het den gang.
Etter å ha fullført sin utdannelse reiste Antonova tilbake til Kolahalvøya og arbeidet som lærer på kostskole i Lovozero fra 1956 og frem til hun ble pensjonist.
I 1976 ble en arbeidsgruppe for planlegging av samisk språk etablert i utdanningsavdelingen hos sentralstyret i kommunistpartiet i Murmanskområdet. Under veiledning av pedagog og språkforskeren Rimma Kuruč, Antonova som samisktalende lærer, og pedagog Boris Gluhov fra Murmansk, begynte man å forberede nye retningslinjer for rettskriving og nytt undervisningsmateriale for kolasamene.[7][8] Sammen med lingvister fra Russian Academy of Sciences reviderte Antonova og hennes kolleger skriftspråket som ikke har vært brukt siden 1937, og utviklet en ny standard for det skriftlige språket. I 1979 ble den nye kyrilliske rettskrivingen presentert og brukt i eksperimentelle språkkurs.[9] Hun fortsatte å bruke det nye språkets norm i sin undervisning i kildinsamisk for elever på kostskole og begynte å skrive den første kildinsamiske læreboken som kom ut i 1982. Etter hvert vokste arbeidsgruppen i Murmansk med flere nye samiske ansatte, og i 1985 fikk de publisert en omfattende ordbok med oversettelser fra kildinsamisk til russisk. Forfatterne av ordboken var blant andre Antonova og Nina Afanasjeva. I 1986 ga Georgij K. Kert ut en ordbok med oversettelser begge veier mellom kildinsamisk og russisk, han ble da assistert av Antonova.
.jpg)
I perioden 1993-2007 arbeidet Antonova som redaktør og programleder for de samiske radiosendinger hos den kommunale radiostasjonen i Lovozero. Hun ga også radiokurs i kildinsamisk. I tillegg til sitt arbeid som lærer og språkaktivist var Antonova også en produktiv forfatter som skrev flere samlinger med dikt for barn og voksne på både kildinsamisk og russisk. Hun har også oversatt litteratur fra kildinsamisk til russisk og fra russisk til kildinsamisk. Antonova mest kjente oversettelse er Astrid Lindgrens tre bøker om Pippi Langstrømpe som kom ut på kildinsamisk i 2013. I tillegg til skjønnlitteratur har hun også oversatt religiøs litteratur. Antonova har i tillegg arbeidet som korrekturleser og oversetter for kildetekster, og som konsulent i prosjekter for dokumentasjon av språk.[10]
Antonova døde 8. oktober 2014 i Lovozero.[5]
Priser
[rediger | rediger kilde]- 2012, Den internasjonale samiske språkprisen Gollegiella (sammen med Nina Afanasjeva)[11]
Utvalgte utgivelser
[rediger | rediger kilde]- Lærebøker
- 1982, Самь букварь. Leningrad.
- 2004, Ай саннҍ. Букварь. Длячебник для 1 класса саамских школ. St. Petersburg.
- Ordbøker
- 1985, Саамско-русский словарь. Murmansk (sammen med Nina E. Afanasjeva, Rimma D. Kuruč, Jekaterina I. Metjkina, Lasar D. Jakovlev og Boris A. Gluhov).
- 2014, Самь-Рӯшш саннҍнэххьк. Murmansk.
- Bibeloversettelser
- 1996, Ӣсус - паррнэ каннҍц (анвангелий для детей "Иисус - друг детей"). Stockholm.
- Skjønnlitteratur
- 2004, Пӣрас: стӣха кыррьй паррнэ гуэйкэ, Bearaš: månedlig diktering. Karasjok.
- 2007, Струны сердца. Murmansk.
- Oversettelser av skjønnlitteratur
- 1996, Виллькесь пуаз (повесть Бажанова А. А. "Белый олень"). Karasjok.
- 2003, Кайне лайххь (сказки Большаковой Н. П. "Подарок чайки"). Murmansk.
- 2007, Вӣллькесь пуаз (перевод стихов Матрехина И. Я. "Белый олень"). Murmansk (sammen med Anfisa M. Agejeva).
- 2008, Сергей Есенин на саамском. Стихотворения. Murmansk (sammen med Sofija E. Jakimovitsj).
- 2013, Тарьенч Кукесьсухк (сборник трёх произведений Астрид Линдгрен пропеции Длинныйчулок: "Пеппи поселяется на вилле Курица", " Murmansk.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ NRK Sápmi[Hentet fra Wikidata]
- ^ Q126478594, Georgij Kert, side(r) 11[Hentet fra Wikidata]
- ^ NRK Sápmi, Kenneth Hætta, Johannes E. Kalvemo, «Fikk nordisk samisk språkpris», verkets språk bokmål, utgitt 23. november 2012, besøkt 11. mars 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ NRK Sápmi, Kjell Are Guttorm, «Tildelt SNFs utviklingspris», verkets språk bokmål, utgitt 26. oktober 2013, besøkt 11. mars 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Pettersen, Monica Falao. «Samisk språkpioner er død». NRK Sápmi. Besøkt 7. august 2019.
- ^ Hætta, Kenneth. «Gollegiella-bálkkašupmi mieđihuvvon». Yle Sápmi. Besøkt 6. august 2019.
- ^ Rimma D. Kuruč, Nina E. Afanasjeva, Iraida V. Vinogradova 1995. Pravila orfografii i punktuacii samskogo jazyka. Murmansk, p. 178.
- ^ ГЛУХОВ Борис Александрович. Кольский Север.
- ^ Kuruč, Rimma D.; Afanasjeva, Nina E.; Vinogradova, Iraida V., Pravila orfografii i punktuacii saamskogo jazyka. Murmansk 1995, p. 178. (russisk)
- ^ «"Team" Kola Sámi Documentation Projekt (KSDP)». Documentation of Endangered Languages. Besøkt 5. august 2019.
- ^ «Två vinnare av Gollegiella-priset 2012». Besøkt 5. august 2019.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Kert, Georgij K.; Mullonen, Marija I.; Ollykajnen, Veera. Saamskaja pis'mennost' (på russisk). Leningrad: Pribaltijsko-finskoe jazykoznanie: Voprosy fonetiki, grammatiki, i leksikologii.
- Øverland, Indra; Berg-Nordlie, Mikkel. Bridging the Divides: Ethno-Political Leadership among the Russian Sámi. Oxford.
- Rießler, Michael; Kasten, Erich; Graaf, Tjeerd de. «Learning tools and community initiatives on preserving endangered languages and local cultural heritage». Towards a digital infrastructure for Kildin Saami (PDF). Fürstenberg.