Aleksandr Marinesko
| Aleksandr Marinesko | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 2. jan. 1913[1] Odesa | ||
| Død | 25. nov. 1963[2][3] (50 år) Leningrad (Sovjetunionen) | ||
| Beskjeftigelse | Marineoffiser, ubåtmannskap | ||
| Utdannet ved | Odessa maritime skole | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet Sovjetunionen | ||
| Gravlagt | Bogoslovskoje gravlund | ||
| Utmerkelser | 8 oppføringer
Leninordenen
Medaljen for seier over Tyskland i Den store fedrelandskrigen Røde fane-ordenen Helt av Sovjetunionen Medaljen «For fortjenster i strid» Medaljen for forsvaret av Leningrad Røde fane-ordenen Medaljen til minne om Leningrads 250-årsjubileum | ||
Aleksandr Ivanovitsj Marinesko (russisk: Александр Иванович Маринеско, ukrainsk: Олександр Iванович Марінеско, Oleksandr Ivanovytsj Marinesko) (født 15. januar 1913, død 25. november 1963) var en sovjetisk marineoffiser og ubåtkaptein. Han var av rumensk og ukrainsk avstamming.
Under andre verdenskrig var Marinesko kaptein på den sovjetiske ubåten S-13. 30. januar 1945 senket han skipet «Wilhelm Gustloff» utenfor den pommerske havnebyen Stolpmünde (idag Ustka i Polen). Skipet hadde rundt 10.000 mennesker ombord, de fleste sivile flyktninger fra Østpreussen, og halvparten av dem barn.
Marinesko senket flere andre skip i løpet av krigen, blant annet SS «General von Steuben».[4] Regnet etter antall senkede bruttoregistertonn ble han den sovjetiske marinens mest effektive ubåtkaptein under andre verdenskrig.
Torpederingen av et «Wilhelm Gustloff» med tusenvis av sivile ombord ble oppfattet meget forskjellig på russisk og tysk side.[5] På russisk side betraktet man skipet som et legitimt mål, og tapet av tusenvis av sivile liv ble aldri et tema i diskusjonen om hvordan Marinesko skulle dekoreres for sine bragder. Han hadde imidlertid et problematisk alkoholforbruk og det ble heller ikke tatt vel opp at han hadde et forhold til en svensk kvinne, noe som medførte at han ble nektet utmerkelsen Helt av Sovjetunionen. I stedet ble han avskjediget i vanære fra marinen i oktober 1945. Han døde i 1963 av kreft. Tysk presse[4] og russiske historikere regner ikke torpederingen av «Wilhelm Gustloff» som krigsforbrytelse. Både Güstloff og Steuben seilte for slukte lanterner og var bevæpnet. Steuben var offisielt et transportskip for sårede, men ikke registrert som lasarettskip, som hadde gjort det til et illegitimt mål etter Geneve-konvensjonene.[4] Blant passasjerene på Güstloff var 3.700 trenede ubåtsoldater.[6] I 1990 ble Marinesko posthumt utnevnt til Helt av Sovjetunionen av Mikhail Gorbatsjov.[trenger referanse]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Store russiske encyklopedi[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ TracesOfWar, oppført som Aleksandr Ivanovich Marinesko, TracesOfWar person ID 75345[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Kellerhoff, Sven Felix (25. juli 2004). «Ein Massengrab am Grund der Ostsee». DIE WELT. Besøkt 10. februar 2020.
- ^ The Heroic Deed of Marinesko and the Tragedy of the German “Gustloff” RusNavy
- ^ 30 January Arkivert 30. januar 2017 hos Wayback Machine. Russiapedia