Aleksandr Barjatinskij
| Aleksandr Barjatinskij | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 14. mai 1815 Guvernementet Kursk | ||
| Død | 9. mars 1879 (63 år) St. Petersburg | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell, politiker, duellant | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | kavaleriskolen Nikolajevskoje | ||
| Ektefelle | Jelizaveta Dmitrijevna Barjatinskaja (1863–)[1] | ||
| Far | Ivan Ivanovitsj Barjatinski | ||
| Mor | Mariya Baryatinskaya | ||
| Søsken | Victor Ivanovitsj Baryatinskij Vladimir Baryatinsky Anatoly Baryatinsky | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet | ||
| Gravlagt | Ivanovskoje | ||
| Utmerkelser | 28 oppføringer
Ridder av Sankt Aleksander Nevskij-ordenen
1. klasse av Sankta Annas orden Den hvite ørns orden 4. klasse av Sankt Vladimirs orden 1. klasse av Sankt Vladimirs orden Andreasordenen Gullsverd for tapperhet 3. klasse av St. Georgordenen 4. klasse av Sankt Georgsordenen Ridder storkors av den militære Wilhelmsordenen (1860) 2. klasse av Sankt Georgsordenen Sankt Vladimirs orden Storkors av Æreslegionen Sankt Stefans orden Leopoldsordenen (Østerrike) Den sorte ørns orden Den røde ørns orden Johanniterorden Den württembergske kroneorden Trohetens husorden Zähringerløvens orden Sivilfortjenstordenen Den hvite falks husorden Ludvigsordenen Den militære Wilhelmsordenen Eikekroneordenen Storkors av Løvens og solens orden Løvens og solens orden | ||
Aleksandr Ivanovitj Barjatinski (født 14. mai[a] 1814 i Ivanovskoje, død 10. mars[b] 1879 i Genève) var en russisk fyrste og feltherre.
Barjatinskij nedstammet fra de gamle suverene fyrstene av Tsjernihiv, som påberopte seg aner tilbake til Rurik (830-879), og ble oppfostret sammen med tronfølgeren, den senere keiser Aleksander II. Som militær kom Barjatinskij snart til Kaukasus, der han under stridene mot fjellfolkene ble forfremmet til generalløytnant i 1852.[2]
Den 6. september 1859 stormet han Sjamyls bergfestning Gunib og tok Sjamyl selv til fange. For denne bragd ble han utnevnt til feltmarskalk.
I 1862 måtte han som følge av svekket helse fratre som befal i Kaukasus, hvoretter han for det meste reiste rundt i utlandet eller holdt seg på slektsgodset i Polen.[3]
Fotnoter
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ upload.wikimedia.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Baryatinsky, Alexander Ivanovich». encyclopedia.com. Besøkt 18.10.2024.
- ^ Hugh Chisholm. Encyclopædia Britannica 1911, Baryatinsky, Alexander Ivanovich, Prince. 3. Cambridge University Press. s. 455-456.
