Aleksander Einseln
Aleksander Einseln | |||
---|---|---|---|
Født | 25. okt. 1931![]() Tallinn | ||
Død | 16. mars 2017[1]![]() Tallinn | ||
Beskjeftigelse | Politiker, soldat, militært personell ![]() | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | University of Washington | ||
Parti | Det etiske kristelige folkepartiet | ||
Nasjonalitet | USA Estland | ||
Gravlagt | Æresgravlunden i Arlington | ||
Utmerkelser | Bronze Star Medal Legion of Merit 2. klasse av Ørnekorsets orden (1996) | ||
Troskap | USA | ||
Våpenart | United States Army | ||
Militær grad | General, oberst | ||
Deltok i | Koreakrigen, Vietnamkrigen | ||
Aleksander Einseln (1931–2017) var en estisk-amerikansk offiser. Han var Estlands forsvarssjef fra 1993 til 1995.
Flyktning og yrkesoffiser i USA
[rediger | rediger kilde]Han vokste opp som enebarn i en skomakerfamilie i Tallinn. Familien ble splittet under Sovjetunionens okkupasjon, da faren ble arrestert for motstandsarbeid og deportert til Sibir. Aleksander Einseln flyktet fra landet sammen med moren i 1944, da Sovjetunionen på nytt invaderte Estland. De tok seg til en flyktningleir i Tyskland og fikk emigrere til USA i 1949.[2][3]
Einseln så en fremtidig krig med Sovjetunionen som uunngåelig, vervet seg til United States Army i 1950, og gjennomgikk opplæring som fallskjermjeger. Få måneder senere ble han sendt i Koreakrigen. Einseln fikk senere plass på offisersutdannelsen for United States Army Special Forces, etter anbefaling fra William Westmoreland, som han en tid hadde vært livvakt og sjåfør for i Korea. Einseln tjenestegjorde to omganger i Vietnamkrigen og arbeidet senere med opplæring ved militære skoler.[2]
Fra 1977 til 1982 var Einseln sjef for Europa- og NATO-kontoret i divisjonen for planlegging og politikk ved Joint Chiefs of Staff. Han var visegeneralinspektør ved United States Armys stillehavskommando fra 1982 til han gikk av med pensjon i 1985. Han fratrådte med obersts rang.[2]
Forsvarssjef i Estland
[rediger | rediger kilde]I 1993, da Estland hadde gjenvunnet sin uavhengighet fra Sovjetunionen, ble Einseln forespurt av Estlands president Lennart Meri om å bli landets forsvarssjef. Det amerikanske utenriksdepartementet motsatte seg utnevnelsen, ettersom de fryktet at dette ville provosere Russland. Amerikanerne truet med å frata Einseln pensjonen og tilbakekalle statsborgerskapet.[2] Einseln fikk politisk støtte fra Senatet og tillatelse til å tjenestegjøre i Estland.[4][5]
Einseln og hans høytstående offiserer hadde bakgrunn fra det amerikanske og sovjetiske militæret og strevde med å bygge opp et effektivt småstatsforsvar fra grunnen. Det var også store kulturforskjeller dem imellom. Mistilliten vokste mellom forsvarssjefen og regjeringen, og i desember 1995 endte Einseln med å søke avskjed.[2]
Da Einseln fratrådte som forsvarssjef, ble han forfremmet til general av president Meri.[2] Einseln var den første etter Johan Laidoner som ble utnevnt til general i Estlands forsvar.[6]
Han stilte til valg for to småpartier på den nasjonalistiske og kristne høyrefløyen i estisk politikk.[7][8] Han hadde brodd mot korrupsjon i den gamle sovjetiske eliten i Estland, men fikk ikke velgertilslutning av betydning.[9]
Einseln døde i Tallinn i 2017. Ett år senere ble han gravlagt på nytt på Æresgravlunden i Arlington i USA.[10]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ news.err.ee, besøkt 19. mars 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f Miljan, Toivo (2015). «Einseln, Aleksander». Historical Dictionary of Estonia (på engelsk) (2 utg.). Lanham: Rowman & Littlefield. s. 136–137. ISBN 978-0-8108-7513-5.
- ^ Estam, Jüri (28. mars 2017). «Aleksander Einseln – In Memoriam». Vaba Eesti Sõna (på estisk). Besøkt 8. august 2024.
- ^ «Our man in Estonia: A retired American colonel leads a Baltic army – and risks his citizenship». People Magazine (på engelsk). 40 (5). 2. august 1993. ISSN 0093-7673.
- ^ «En general vender tilbake». Dagens Næringsliv: 15. 4. august 1993.
- ^ «Former defense forces chief Gen. Aleksander Einseln dies at 85» (på engelsk). ERR. 16. mars 2017. Besøkt 8. august 2024.
- ^ «Einseln ja Estam Sinises Erakonnas». Meie Elu (på estisk): 9. 27. januar 1999.
- ^ «Einseln tahab europaparlamenti» (på estisk). Delfi.ee. 28. april 2004. Besøkt 15. februar 2025.
- ^ Kasekamp, Andres (2003). «Extreme-right parties in contemporary Estonia». Patterns of Prejudice (på engelsk). 37 (4): 407. ISSN 0031-322X. doi:10.1080/0031322032000144483.
- ^ «Former Estonian defense chief Aleksander Einseln to be buried at Arlington». Postmees (på engelsk). BNS. 21. mars 2018. Besøkt 8. august 2024.