Albert Hastings Markham
| Albert Hastings Markham | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 11. nov. 1841[1][2][3] Bagnères-de-Bigorre | ||
| Død | 28. okt. 1918[1] (76 år) London | ||
| Beskjeftigelse | Oppdagelsesreisende | ||
| Utdannet ved | Eastman's Royal Naval Academy | ||
| Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland | ||
| Utmerkelser | Kommandørridder av Order of the Bath | ||
Albert Hastings Markham (født 11. november 1841 i Bagnères-de-Bigorre i Frankrike, død 28. oktober 1918 i London) var en britisk sjøoffiser og polfarer.
Markham var i åtte år knyttet til den britiske eskadren ved Kina og tok aktivt del i operasjonene som førte til Beijings fall og Taipingopprørets nederlag.
I 1873 fulgte han med kaptein Adams på hvalfangeren «Arctic» gjennom Baffinbukten inn i Boothiaviken og deltok 1875-76, som kommandant på «Alert», i George Nares' nordpolsekspedisjon, da han den 12. mai 1876 med slede trengte frem til 83° 20' 26" nordlig bredde, den nordligste punkt, som noen så langt hadde nådd. Disse ekspedisjonene utgav han beskrivelser av. I 1879 hadde han til hensikt å undersøke muligheten av å nå nordpolen fra Frans Josefs land, men ble forhindret allerede ved Novaja Semlja av ismasser og snudde. Han undersøkte senere deler av det amerikanske polarhavet. Han avanserte til kontreadmiral og var 1901-04 øverstkommanderende ved flåten ved Nore. Han avgikk i 1906.