Aksialmotor
En aksialmotor er en type stempelmotor hvor stempelene er fordelt rundt en sentral veivaksling og stempelbevegelsen er parallell med veivakslingen. De kan derfor lages veldig kompakte sammenlignet med kammotorer hvor stemplene til motsetning beveger seg vinkelrett på veivakslingen (eksempelvis stjerne, rekke og v-motorer). Aksialmotorer kan endre kompresjonsforholdet mens motoren går.
Aksialmotorer er kompakte og har høy effekt i forhold til masse (høy spesifikk effekt), men har vist seg utfordrende å bruke ved typiske motorhastigheter.
Virkemåte
[rediger | rediger kilde]
I en tradisjonell motor er stempellageret et av de mest problematiske lagrene, men dette er eliminert på en aksialmotor. Siden stemplene går parallelt med akslingen kan sideveis krefter på stemplene nesten elimineres helt og derved minske slitasje på stemplene.
I stedet for en kam til å tranformere stempelbevegelsen til rotasjon benytter aksialmotorer enten en svingplate (engelsk: swash plate) som roterer og nuterer eller en «vakleplate» (engelsk: wobble plate) som bare nuterer.[1]
Et alternativt design, rand cam-motoren, erstatter platen med en eller flere sinusformede kamflater som danner forbrenningskamre og eliminerer de mange motstående stemplene og svingplatene til en konvensjonell aksialmotor, men krever effektiv tetning av de glidende og roterende overflatene.[2]
Bruksområder
[rediger | rediger kilde]Luftfart
[rediger | rediger kilde]Aksialmotorer kan ha et bruksområde i små fly, siden de har lav masse og er mekanisk enkle med sine få deler. Imidlertid finnes det for dette formålet også svært kompakte kammotorer, eksempelvis med størrelse omtrent som en 150 mm kube, men som likevel produserer omtrent 30 kW ved 7000 r/min og dermed passer for sportsfly. Selv med begrenset levetid kan aksialmotorer likevel være passende for ubemannede fly.
Biler
[rediger | rediger kilde]Aksialmotorer har også blitt omtalt som lovende for hybridbiler. Den lave vekten gjør at bilen kan brukes som elbil i byer, mens motoren kan brukes til selvlading på kort tid når man er utenfor byer.[3]
Torpedoer
[rediger | rediger kilde]I torpedoer er sylindrisk form ønskelig. Den amerikanske Mark 48 torpedoen utviklet for Den amerikanske marinen har en 373 kW svingplatemotor koblet til en vannjet. Den bruker ottobrensel 2, et enkomponentdrivstoff som ikke krever oksygentilførsel og som kan drive torpedoen med hastighet opptil 120 km/t.[4]
Annet
[rediger | rediger kilde]Lignende mekanisme har blitt brukt i pneumatiske og hydrauliske motorer, hydrostatiske kraftoverføringer som Honda Hondamatic CVT[5] og pumper i klimaanlegg.[6] Noen stirlingmotorer bruker også et svingplate-oppsett, for eksempel Stirling Thermal Motors sin STM 4-120-motor.[7]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Self, Douglas. «Axial Internal Combustion Engines». Besøkt 1. mai 2011.
- ^ «Reg Technologies Inc». Arkivert fra originalen 16. mars 2016.
- ^ NTB (19. mai 2014). «Utvikler elbilmotor med teknologi fra andre verdenskrig». Tu.no (på norsk). Besøkt 2. mai 2024.
- ^ Friedman, Norman (1997). The Naval Institute Guide to World Naval Weapons Systems, 1997–1998. Naval Institute Press. s. 694. ISBN 1-55750-268-4.
- ^ «Technical Innovations Honda's CVTs for ATVs». Off-Highway Engineering Online. Arkivert fra originalen 2. desember 2008. Besøkt 7. juli 2008.
- ^ «Variable Swashplate Compressors». Visteon Corporation. 2008. Arkivert fra originalen 18. juli 2008.
- ^ Urieli, Dr. Israel (2. desember 2007). «Stirling Engine Configurations». Arkivert fra originalen 20. juni 2003. Besøkt 7. juli 2008.