Akinetopsia
Akinetopsia er en sjelden lidelse hvor en ikke er i stand til å bevisst registrere eller persipere bevegelse grunnet kortikale lesjoner. Hos personer med akinetopsia oppfattes verden gjerne som en rekke stillbilder. Det mest kjente tilfellet av akinetopsia er en kvinne som går under pseudonymet L.M.
Nevralt substrat
[rediger | rediger kilde]V5
[rediger | rediger kilde]Det kortikale området V5 eller MT (median eller midtre temporal) er sterkt involvert i bevegelsesprosessering. Studier hvor en benytter seg av magnetoencephalography (MEG) og functional magnetic ressonance imaging (fMRI) for å registrere respons på bevegende stimuli, har lokalisert V5 i nærheten av grensen mellom occipital og temporallappen, i en sulcus like under sulcus temporalis superior. Studier hvor en benytter seg av positron emission tomography (PET) har registrert økt aktivering i V5 til bevegende prikker sammenlignet med statiske. Funksjonelle studier, slik som de ovennevnte, kan ikke utelukke at andre områder en V5 er involvert i bevegelsesprosessering. På bakgrunn av dette har en benyttet seg av transcranial magnetisk stimulering (TMS) for å forhindre aktivitet i V5. TMS stimulering av V5 elimenerte nesten bevegelsesprosessering.
MST
[rediger | rediger kilde]Medial superior temporal (MST), som ligger like over V5 er også involvert i bevegelsesprosessering. Personer med skadet MST viser normal bevegelsespersepsjon på noen oppgaver, samtidig som de ikke er i stand til å persipere bevegelse under andre omstendigheter.
Ulike former for bevegelse
[rediger | rediger kilde]Det er en viktig distinksjon mellom første og andre grads bevegelsespersepsjon. Førstegrads bevegelse kjennetegnes ved at bevegende objekter har forskjellig belysning sammenlignet med deres bakgrunn, mens andregrads bevegelse er avhengig av andre faktorer, eksempelvis kontrast. Både V5 og MST viser adapsjon til første- og andregrads bevegelser, men det var ingen adapsjon av bevegelse i noen av de kortikale områdene når en førstegrads bevegelse ble etterfulgt av en andregrads eller omvendt. Det eksisterer en dobbel dissosiasjon mellom de ulike typene av bevegelsesprosessering, med andre ord at enkelte personer ikke er i stand til å persipere førstegrads bevegelse, samtidig som de ikke har problemer med andregrads bevegelse, eller motsatt.
Årsaker
[rediger | rediger kilde]Hjerneskader
[rediger | rediger kilde]Skade på de kortikale områdene involvert i bevegelsesprosessering (V5, MST) vil være en naturlig årsak til akinetopsia. Det kan imidlertid virke nødvendig med bilateral skade for at akinetopsia skal komme til uttrykk.
Alzheimer.
[rediger | rediger kilde]Det har også blitt rapportert tilfeller av akinetopsia som følge av posterior kortikal atropi, eller visuell Alzheimer. Altså degenerativ skade på hjerneområder involvert i bevegelsesprosessering.
Kasusstudie
[rediger | rediger kilde]L.M.
[rediger | rediger kilde]L.M. har en grov forstyrrelse av evnen til å se bevegelse som følge av posteriore skader i begge hemisfærer. L.M. viser nedsatt bevegelsespersepsjon ved en rekke oppgaver. Hun var i stand til å se lystarget som beveget seg horisontalt eller vertikalt i 10-14°/s, men ved høyere hastighet ble hun usikker på om målobjektene beveget seg eller stod stille. På samme måte var L.M i stand til å følge en bevegelse med øynene når den beveget seg i 4°/s, men ved 8°/s ble øyenbevegelsen saccadisk, altså rask, unison og flakkende. L. M. har heller ikke en intakt phi-mekanisme. Det er denne som gjør en i stand til å oppleve hurtig fremstilte bilder som bevegelse, altså mekanismen bak film. Hun rapporterer heller ikke dybdebevegelse hvis en kube flyttes mot eller fra henne, til tross for at hun er klar over dens nye plassering. Bevegelsesforstyrrelsen til L.M er relativt selektiv. Hun har god visuell fokus og ingen rapporterte forstyrrelser på hennes visuelle felt for form eller luminans. Taktil og auditiv bevegelsespersepsjon er normal, hun kan med andre ord føle eller høre at noe beveger seg. Denne selektiviteten, samt det faktum at L.M. er i stand til å persipere fjes, objekter, farge samt lese skiller henne fra personer med skader på mer assosiative kortikale områder. Kasusstudie av L.M. har vært viktig for å motivere videre forskning på det kortikale substratet for bevegelsespersepsjon.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Eysenck, M. W., & Keane, M. T. (2010). Cognitive psychology: A student´s handbook (6th ed.). Hove: Psychology Press.
- Gazzaniga, M. S., Ivry, R. B., & Mangun, G. R. (2009). Cognitive neuroscience: The biology of the mind (3rd ed.). New York: Norton.
- Rizzo, M., Nawrot, N., & Zihl, J. (1995) Motion and shape perception in cerebral akinetopsia. Brain, 118, 1105-1127.
- Tsai, P.H., & Mendez, M.F. (2009) Akinetopsia in the posterior cortical variant of alzheimers disease. Neurology, 9, 731.