Akershusisk stuetype
Akershusisk stuetype er en hustype som var vanlig på Østlandet fra 1500-tallet til 1800-tallet. Typen er først beskrevet av Eilert Sundt.[1]
Det avgjørende kjennetegn for denne hustypen er inngangsdøras plassering midt på langveggen. Ofte er det en liten svalgang i reisverk utenfor døra. Ved siden av stua er det ett eller to kammers. Hustypen vant innpass på hele Østlandet nord til Trøndelag; dette skjedde på 15- og 1600-tallet, samtidig med at peisen ble innført. Størst betydning hadde hustypen nær Sverige, noe som tyder på svensk innflytelse, hevder Anna Helene Tobiassen. I Sverige kalles hustypen skålemostugan eller sidekammerstue og den er der mest vanlig i landets vestlige strøk. [2]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Sundt, Eilert (1900). Bygningsskik paa Bygderne i Norge. Kristiania: Aschehoug. s. 117 -124.
- ^ Tobiassen, Anna Helene (1983). Byggeskikk i norske bygder. Oslo: Institutt for etnologi, Universitetet i Oslo. ISBN 8255060243.