Aimée Sommerfelt

Aimée Sommerfelt
Født	2. apr. 1892; Christiania
Død	7. aug. 1975 (83 år); Oslo
Beskjeftigelse	Skribent, barnebokforfatter
Ektefelle	Alf Sommerfelt (1919–)
Far	Henrik Dedichen
Nasjonalitet	Norge
Gravlagt	Vår Frelsers gravlund
Utmerkelser	Dammprisen (1971)

Nicoline Aimée Sommerfelt (1892–1975) var en norsk forfatter av barnebøker og oversetter.^[5]

Hun ble født i Kristiania, datter av Henrik Arnold Thaulow Dedichen (1863–1935) og Antoinette (Toinon) Pauline Marie Nyblin (1861–1941). Faren var en kjent psykiater av slekten Dedichen og Thaulow. Etter oppvekst på Trosterud i daværende Østre Aker og studier til translatør i Paris, giftet Aimée seg i 1919 med språkprofessor Alf Sommerfelt (1892–1965).

Hun bokdebuterte i 1934 med "Stopp Tyven" og ble kjent for en rekke barnebøker. I ungdomsromanen Lisbeth fra 1941 er handlingen lagt til Krigen med Sverige 1808–1809 med et kamuflert underliggende tema omkring okkupasjon og motstand. Ung front fra 1945 ble berømmet for å gi et realistisk bilde av ungdom i krigstid. Flere av bøkene hennes fra 1950-tallet og 1960-tallet tar for seg diskriminerings-, u-lands- og solidaritetsproblematikk.

Med romanen Miriam fra 1950 var Sommerfelt tidlig ute med å tematisere holocaust og antisemittisme for norske lesere. Ifølge litteraturprofessor Toril Moi var Sommerfelt trolig den første som skrev om at "selv hjemmefront og jøssinger" hadde antisemittiske holdninger under den nazistiske okkupasjonen av Norge.^[6]

Særlig Veien til Agra fra 1959 ble populær, også utenfor Norge. Ifølge Norsk barnelitteraturhistorie er "Veien til Agra" norsk barnelitteraturs største internasjonale suksess før "Sofies verden". På 1970-tallet var hun den første norske forfatter som skrev barnebok om de nye innvandrerne. Hun skrev også mye om jenter som var annerledes og som turde å komme seg opp og frem her i verden. Ikke minst skrev hun spennende bøker som det var lett for målgruppen å leve seg inn i.

Hun ble populær i Barnetimen for de minste i radioen. Bøkene hennes er oversatt til 29 språk. Sommerfelt ble premiert med Kultur- og kirkedepartementets litteraturpris for barne- og ungdomslitteratur hele seks ganger. Hun fikk også flere utenlandske priser.

Bibliografi (ikke fullstendig)

Stopp tyven! (1934)
Fire detektiver arbeider med saken (1935)
Trulte (1936)
Trulte i toppform (1938)
Stop tyven (1938)
16 år (1939)
Lisbeth (1941)
Ung front (1945). Om krigsårene.
Annabeth (1948)
Miriam (1950). Om en jødefamilie.
Bare en jentunge? (1952). Ung jente i Christiania vil til teatret.
Morten og Monika (1954)
Veien til Agra (1959). Bror og søster på jakt etter hjelp til å bli frisk. Ga Dammprisens ekstrapris i 1959
Den hvite bungalowen (1962)
Pablo og de andre (1964). Fra Sør-Amerika.
Boka om Petter og Ram (1970)
Boka om Manuel (1971)
Den farlige natten (1971). Innvandrere fra Italia møter kyst-Norge. Ga Dammprisen 1971.
Boka om Tavi og Marik (1972)
Etterlyst (1973)
Reisen til ingensteder (1974). Om sigøynere

Se også digitaliserte utgaver av hennes bøker hos Nasjonalbiblioteket

Priser (ikke fullstendig)

Kultur- og kirkedepartementets litteraturpris for barne- og ungdomslitteratur (2. premie) 1950, for Miriam
Kultur- og kirkedepartementets litteraturpris for barne- og ungdomslitteratur (2. premie) 1952, for Bare en jentunge?
Kultur- og kirkedepartementets litteraturpris for barne- og ungdomslitteratur (1. premie) 1959, for Veien til Agra
Josette Frank Award 1961, for Veien til Agra
Jane Addams Children's Book Award 1962, for Veien til Agra
A Horn Book Fanfare Best Book 1962, for Veien til Agra
Kultur- og kirkedepartementets litteraturpris for barne- og ungdomslitteratur (2. premie) 1964, for Pablo og de andre
Kultur- og kirkedepartementets litteraturpris for barne- og ungdomslitteratur (3. premie) 1971, for Den farlige natten
Kultur- og kirkedepartementets litteraturpris for barne- og ungdomslitteratur (2. premie) 1974, for Reisen til ingensteder

Referanser

^ ^a ^b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Aimée_Sommerfelt^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Norsk biografisk leksikon, oppført som Nicoline Aimée Sommerfelt, Norsk biografisk leksikon ID Aimée_Sommerfelt, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.begravdeioslo.no^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Aimée Sommerfelt i Norsk biografisk leksikon.
^ Larsen, Selma Stormyren (10. februar 2024). «Pene ting innimellom - ingen snakket om jødenes skjebne under krigen i Toril Mois oppvekst.». Klassekampen. s. 60. «-Sommerfelt skriver om hvordan selv "hjemmefront og jøssinger" hadde antisemittiske holdninger under krigen. Det som blir et stort tabu, skriver hun altså om allerede i 1950, sier Moi»

[hash-6aa622b5ba22b13895722de1578ddcb57dcea2c9-1] Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Aimée_Sommerfelt^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-7022bfdf12f58c77158a150ea4adc99460ccc90a-2] Norsk biografisk leksikon, oppført som Nicoline Aimée Sommerfelt, Norsk biografisk leksikon ID Aimée_Sommerfelt, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-f140cef14d4c6d4c1760c370fae416907332b269-3] Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-99507173b8cb32e028d5d858c82cdf662e64b073-4] www.begravdeioslo.no^{[Hentet fra Wikidata]}

[5] Aimée Sommerfelt i Norsk biografisk leksikon.

[6] Larsen, Selma Stormyren (10. februar 2024). «Pene ting innimellom - ingen snakket om jødenes skjebne under krigen i Toril Mois oppvekst.». Klassekampen. s. 60. «-Sommerfelt skriver om hvordan selv "hjemmefront og jøssinger" hadde antisemittiske holdninger under krigen. Det som blir et stort tabu, skriver hun altså om allerede i 1950, sier Moi»

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]