Aharon Appelfeld
| Aharon Appelfeld | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Ervin Appelfeld 16. feb. 1932[1][2][3][4]  Stara Zjadova (Kongedømmet Romania) | ||
| Død | 4. jan. 2018[1][5][3][4] (85 år) Petah Tiqwa (Israel) | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, universitetslærer, prosaforfatter, gymnastikklærer | ||
| Utdannet ved | Det hebraiske universitetet i Jerusalem | ||
| Parti | Arbeiderpartiet | ||
| Nasjonalitet | Kongedømmet Romania Sovjetunionen Israel | ||
| Gravlagt | Har HaMenuchot (Jerusalem) | ||
| Morsmål | Tysk | ||
| Språk | Hebraisk[6][7] | ||
| Medlem av | American Academy of Arts and Sciences | ||
| Utmerkelser | 11 oppføringer
Israel-prisen (1983)
Bialik-prisen (1979) (sammen med: Avoth Yeshurun) Prix Médicis étranger (2004) Nelly Sachs Pris (2005) Usysjkin-prisen (1967) National Jewish Book Awards (1979) (for verk: Badenheim 1939, The Immortal Bartfuss) Brenner Prize (1975) Independent Foreign Fiction Prize (2012) Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow Newman Prize (1977) Q130758583 (2020)[8] | ||
| Debuterte | 1950 | ||
| Aktive år | 1950– | ||
| IMDb | IMDb | ||
Aharon Appelfeld (hebraisk: אהרן אפלפלד; født Ervin[9][10] eller Erwin[11][12] Appelfeld; 16. februar 1932 i Jadova, eller i Cernăuți, den gang i Kongedømmet Romania, i dag i Ukraina, død 4. januar 2018[13] i Petah Tiqwa i Israel) var en israelsk forfatter.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Appelfeld ble født i en tysktalende jødisk familie enten i Jadova,[14] en landsby i nærheten av Cernăuți (senere Tsjernivtsi), eller i selve Cernăuți.[10][15][16] Han vokste opp i Cernăuți. Moren ble drept under tyskernes og deres rumenske alliertes angrep på Sovjetunionen og han havnet i konsentrasjonsleir i Transnistria sammen med sin far.[17] Han klarte å flykte, og ettersom han hadde blondt hår, blå øyne og snakket ukrainsk, klarte han å skjule det at han var jøde.[18] Han brukte navnet Janek og tilbrakte to år i Ukraina, bl.a. bodde han hos en ukrainsk prostituert i fem måneder og sammen med en tyvebande i en skog.[18][19][20] Senere ble han tatt vare på av Den røde armé, der han arbeidet som kjøkkenhjelp.[17] Etter krigen tilbrakte han en stund i en flyktningleir i Italia.[20]
I 1946, 13 år gammel, emigrerte han alene til Palestinamandatet. Han var kommet bort fra faren, Michael, og det var først 20 år senere de fant til hverandre igjen i Israel.[21][22]
Forfatter
[rediger | rediger kilde]I 1962 debuterte han med novellesamlingen Røyk. Han skrev om hvordan jødedommen i Øst-Europa ble nedbrutt under andre verdenskrig og om hvordan opplevelser fra krigstiden bestemmer menneskets skjebne. Også mennesket blir nedbrutt sjelelig ved slike påkjenninger. Med romanen Badenheim 1939 i 1980 fikk han sitt internasjonale gjennombrudd.
Appelfeld lærte seg hebraisk etter at han kom til Israel og studerte ved jordbruksskolen Ein Karem og i Nahalal, og tok etter militærtjenesten en bachelor- og en master of arts-grad i hebraisk og jiddisch litteratur ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem.[13] Han ble siden professor i litteratur ved Ben-Gurion-universitetet i Negev.
Han skrev 46 bøker, som er oversatt til 35 språk (eller 26, ifølge andre kilder).[17][20]
Mange overlevende etter jødeforfølgelsene har skrevet autobiografisk om sin overlevelse, men Appelfeld skrev ikke noen realistisk fremstilling om begivenhetene. Han foretrakk noveller som metaforisk kan sees som belysning av dette, helt uten å nevne Holocaust direkte. Hans stil er klar og presis, men også svært modernistisk.[23]
Appelfeld skrev lite om livet i Israel.[20] Det meste av hans forfatterskap er om jødisk liv i Europa før, under og etter andre verdenskrig.[24] Han bestemte seg for ikke å skrive om dødsleirer, -marker, -marsjer eller gasskamre og nektet å bli klassifisert som «holocaustforfatter».[24][25]
Familie
[rediger | rediger kilde]Han var gift med Judith, en innvandrer fra Argentina, som han fikk tre barn sammen med.[20] [26]
Død
[rediger | rediger kilde]Appelfeld døde den 4. januar 2018 på Rabin Medical Centers Beilinson Campus i Petah Tiqwa, i nærheten av Tel Aviv.[19][20]
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]Oversatt til norsk:
- Veien fra Drovna til Drovitsj 1967, novelle, norsk oversettelse 1967 i antologien Ny israelsk prosa
- Badenheim 1939, 1980, norsk oversettelse 1996
- Miraklenes tid, norsk oversettelse 1983
- Katerina norsk oversettelse 1984
Ikke oversatt til norsk
- Ashan (Røyk), 1962 (noveller)
- Hagai Haporeh («Den fruktbare dalen»)
- In the Wilderness («I villniset»), 1965
Æresbevisninger (utvalg)
[rediger | rediger kilde]- 1975 Brenner-prisen for litteratur[27]
- 1979 Bialik-prisen for litteratur (sammen med Avot Yeshurun)[28]
- 1983 Israel-prisen for litteratur[29]
- 1989 National Jewish Book Award for fiksjon (Badenheim 1939 (ISBN 0-87923-799-6 ) og The Immortal Bartfuss (ISBN 0-8021-3358-4))
- 1997 Utenlandsk æresmedlem av American Academy of Arts and Sciences.[30]
- 2004 Prix Médicis (seksjonen for utenlandske verk) for sin autobiografi, The Story of a Life: A Memoir (2003, ISBN 0-8052-4178-7)
- 2005 – Nelly Sachs Pris
- 2012 Independent Foreign Fiction Prize for Blooms of Darkness: den gangen var Appelfeld den eldste som noen gang hadde fått prisen[31]
- finalist for Bookerprisen i 2013[24]
- 2016 Sydney Taylor Book Award for Adam & Thomas
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Aharon-Appelfeld, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 28. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000022601, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b AlKindi, Diamond Catalog ID for persons and organisations 40054[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Décès de l’écrivain israélien Aharon Appelfeld, survivant de la ShoahEn savoir plus sur http://www.lemonde.fr/disparitions/article/2018/01/04/deces-de-l-ecrivain-israelien-aharon-appelfeld-survivant-de-la-shoah_5237445_3382.html#9W7KFb5oxuHjJhdH.99»[Hentet fra Wikidata]
- ^ Bibliothèque nationale de France (på fr), Autorités BnF, BNF-ID 120520646, Wikidata Q19938912, https://data.bnf.fr/
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn20000600327, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
- ^ www.lesinrocks.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Haaretz (2018). «Prolific Israeli Author and Holocaust Survivor Aharon Appelfeld Dead at 85». Haaretz (på engelsk). Besøkt 6. januar 2018.
- ^ a b Smith, Harrison (4. januar 2018). «Aharon Appelfeld, Holocaust survivor who chronicled its traumas, dies at 85». Washington Post (på engelsk). ISSN 0190-8286. Besøkt 6. januar 2018.
- ^ Granzin, Katharina (26. januar 2016). «Israelischer Autor Aharon Appelfeld: Erwin war ein schöner Name». Die Tageszeitung: taz. ISSN 0931-9085. Besøkt 6. januar 2018.
- ^ Brooks, Geraldine (3. februar 2017). «Aharon Appelfeld’s Novel Follows a Young Holocaust Refugee to Palestine». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 6. januar 2018.
- ^ a b Haaretz (2018). «Prolific Israeli Author and Holocaust Survivor Aharon Appelfeld Dead at 85». Haaretz (på engelsk). Besøkt 4. januar 2018.
- ^ «Aharon Appelfeld mit 85 Jahren gestorben». Besøkt 4. januar 2018.
- ^ «Birthright for Sale». www.nytimes.com. Besøkt 6. januar 2018.
- ^ Han har i et intervju med The Paris Review sagt: “I was born in Czernowitz and my mother was killed.” Sitert i Washingotn Post-referansen; eller i et intervju i Boston Review, Desember 1982 (Q: "You were born in 1932... A: Yes, in Czernovitz, Bukovina.")
- ^ a b c «Schriftsteller und Holocaust-Überlebender: Aharon Appelfeld ist tot». Spiegel Online. 4. januar 2018. Besøkt 4. januar 2018.
- ^ a b «How Aharon Appelfeld Found His Home In Hebrew». The Forward. Besøkt 6. januar 2018.
- ^ a b «Israeli author Aharon Appelfeld dies at 85». Israel National News (på engelsk). Besøkt 4. januar 2018.
- ^ a b c d e f «Novelist Aharon Appelfeld, chronicler of the Holocaust, dead at 85». The Jerusalem Post | JPost.com. Besøkt 6. januar 2018.
- ^ «Fiction for a better reality». The Irish Times (på engelsk). Besøkt 6. januar 2018.
- ^ Izikovich, Gili (2018). «'Jewish Life Does Not Exist in Europe'». Haaretz (på engelsk). Besøkt 6. januar 2018.
- ^ Lawler, Elizabeth (2005). «The Literary Vision of Aharon Appelfeld: An Interview With Gila Ramras-Rauch». Hebrew College Today. Arkivert fra originalen 16. september 2007. Besøkt 13. mars 2008.
- ^ a b c «Remembering Aharon Appelfeld, from charnel house to whorehouse to a home in Israel». Jewish Telegraphic Agency (på engelsk). Besøkt 6. januar 2018.
- ^ «Israeli author and Holocaust survivor Aharon Appelfeld dies at 85 - France 24». France 24 (på engelsk). 4. januar 2018. Besøkt 6. januar 2018.
- ^ «Aharon Appelfeld, literary giant who gave vivid voice to Holocaust, dies at 85» (på engelsk). Besøkt 4. januar 2018.
- ^ Sorrel Kerbel (ed.): The Routledge Encyclopedia of Jewish Writers of the Twentieth Century, New Your 2003, p. 80.
- ^ «List of Bialik Prize recipients 1933–2004, Tel Aviv Municipality website» (PDF) (på hebraisk). Arkivert fra originalen (PDF) 17. desember 2007. «Arkivert kopi» (PDF). Archived from the original on 17. desember 2007. Besøkt 6. januar 2018.
- ^ «Israel Prize Official Site – Recipients in 1983» (på hebraisk).
- ^ «Book of Members, 1780–2010: Chapter A» (PDF). American Academy of Arts and Sciences. Arkivert (PDF) fra originalen 10. mai 2011. Besøkt 19. april 2011.
- ^ «Hebrew novel wins fiction prize». BBC News. 15. mai 2012.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Aharon Appelfeld – kategori av bilder, video eller lyd på Commons