Landbruk
 | Geografisk omfang: Perspektivet og/eller eksemplene i denne artikkelen/seksjonen fokuserer på norske forhold og representerer ikke et globalt ståsted. |
Landbruk er en fellesbetegnelse for jordbruk, husdyrhold, skogbruk, hagebruk og andre primærnæringer, og omfatter en rekke næringsgrener der foredling av jord til kulturplanter eller beite er grunnleggende for produksjonen. Ordet har samme betydning som agrikultur, fra latin ager («åker») og cultura («dyrking»).
I Norge blir 2,8 % av landarealet brukt til jordbruk (2005).[1]
Historikk
[rediger | rediger kilde]
_CNE-v1-p58-H.jpg)
Det eldste sikre funnstedet for landbruk er Abu Hureyra i Syria, hvor befolkningen i en tørr kuldeperiode i yngre dryas dyrket rug. Men det var først en tid etter at denne vanskelige kuldeperioden ga seg, om lag 8 800 f.Kr., at det ble rom for en sterkt befolkningsvekst i skråningene i Den fruktbare halvmåne i Midtøsten, med intensiv hvetedyrking i nord (Tyrkia, Syria) og intensiv bygg-dyrking i sør (Israel, Jordan).
Menneskene i Midtøsten har dyrket jorda siden omtrent 10000 f. Kr., på Balkan siden omkring 7000 f.Kr., i Nordvest-Europa omtrent siden år 5000 f.Kr., og i Norden fra om lag 4000 f.Kr. Landbruket spredte seg raskt og har slått igjennom på store deler av kloden. Det fører med seg et helt sett av kulturelle betingelser – bofasthet, sesongavhengighet, markedsadgang, og matvareoverskudd som har muliggjort by- og statsdannelser. Christopher Prescott ved Universitetet i Oslo hevder, at det kan har vært den såkalte klokkebegerkulturen som førte med seg jordbruket til Norge, først for omkring 4 400 år siden.[2] Det betyr, at spredningen nordover fra Danmark til Norge tok omkring 1 500 år.[2] Det knytter seg imidlertid usikkerhet til om jordbruket kom fra Danmark, Nord-Tyskland eller Nederland. Jordbruket spredte seg langs store deler av kysten. Blant de eldste funnene av jordbruksbosetting i Nord-Norge er spor etter åkerbruk fra ca. år 2000 f. Kr. på Kveøya i Troms.[3]
Norge
[rediger | rediger kilde]Antallet jordbruksenheter (gårder i drift) nådde en topp på 1950-tallet.[4]
| År | Antall gårder[5] |
|---|---|
| 1819 | 93 571 |
| 1870 | 145 693 |
| 1907 | 246 634 |
| 1939 | 328 181 |
| 1959 | 345 125 |
Grener
[rediger | rediger kilde]Landbruket er rettet mot det å utnytte økosystemtjenester som naturlig faller inn under gårdsdriften mest mulig effektivt. Det handler blant annet om å produsere mat til både dyr og mennesker, gjennom dyrking av ulike planter og kjøttprodukter, råvarer (tømmer) til bygge- og tekstilbransjene, og til energi med mer.
Statistisk sentralbyrås Standard for næringsgruppering[6] inndeler de enkelte delene av landbruket slik:
Uttrykket gårdsbruk refererer til det å drive med landbrukseiendom, enten det er skog, jord eller dyr som driftes. En person som driver landbruk kan kalles gårdbruker eller bonde.
Nye begrep som økologisk jordbruk, nisjeproduksjon, småskalajordbruk og landskapsskjøtsel, har etter hvert fått stor betydning for landbruket mange steder, der produksjonsvilkårene for stordrift kan nærme seg det marginale for noen.
Landskapspåvirkning
[rediger | rediger kilde]Kulturlandskap er et annet begrep som oftest forbindes med jordbruksproduksjon og landbruksvirksomhet. Jordbrukets kulturlandskap forbinder vi da med kommersiell jordbruksvirksomhet, men landbruk omfatter kun en del av kulturlandskapene som er betegnelsen på all menneskepåvirket landskap på jordkloden. I Norge er ca. 3 % landbruksarealet oppdyrket mark.
Landbruksvirksomheten over store deler av verden er i endring. Nye driftsformer med dyre spesialmaskiner nødvendiggjør sammenslåtte arealer med bare en type avling. Kjøtt og andre dyreprodukter blir sentralisert. Ikke alle områder som før ble brukt til landbruk er like egnet til slik drift. Mange gårder blir derfor nedlagt eller går over til nisjeproduksjon som selges på spesielle steder. Det månedlige «Bondens Marked» i Bergen er ett eksempel.
Landbrukets organisering i Norge
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Norsk landbruk
Man skiller mellom konvensjonelt landbruk, økologisk landbruk, agroøkologisk landbruk og biologisk-dynamisk landbruk.
I Norge er det omtrent 50 000 gårdsbruk (juli 2008), hvorav 2 680 er økologiske og 35 (2006) som er drevet biologisk-dynamisk. Innen det norske landbruket eksisterer flere fagpublikasjoner:
- Bedre Gardsdrift (frittstående)
- Bondebladet (landbruksorganisasjonenes forlag)
- Bondevennen (samvirkeorganisasjonene i Rogaland og Agder)
- Vestlandsk Landbruk (samvirkeorganisasjonene i Hordaland og Sogn og Fjordane)
- Herba som utgis av Biologisk-dynamisk Forening
Se også
[rediger | rediger kilde]- Jordbruk generelt
- Norsk landbrukspolitikk
- Norges kulturlandskap
- Plantasje
- Skogbruk
- Gårdsbruk
- Liste over landbruksredskaper
- Jordbruk og historie
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Jordbruksstatistikk 2005, side 21 – Statistisk sentralbyrå
- ^ a b Christopher Prescott og Håkon Glørstad (red.): Becoming European. The transformation of third millennium Northern and Western Europe, Oxbow Books 2012, se spesielt Christopher Prescott: ”Third millennium transformations in Norway: modeling and interpretative platform” (side 115-127).
- ^ Johan E. Arntzen (2013). Søren Diinhoff, Morten Ramstad og Tore Slinning, red. «Jordbruksbosetting i bronsealder og førromersk jernalder på Kveøya i Nord-Norge» (PDF). Universitetet i Bergen Arkeologiske skrifter (7).
- ^ Dag og Tid, 26. august 2016, s. 12.
- ^ Dag og Tid, 26. august 2016, s. 12.
- ^ SSB (2008) Standard for næringsgruppering (Korrigert utgave). ISBN 978-82-537-7295-0 (trykt) ISBN 978-82-537-7296-7 (elektronisk). Besøkt 2018-03-27